Ftalater når miljøet gjennom avløpsvann

Ftalater brukes hovedsakelig som myknere i plastprodukter. Stoffene kan slippes ut til miljøet gjennom avløpet, eller direkte fra produkter under bruk. DEHP er den ftalaten som oftest finnes igjen i prøver fra miljøet.

Vann

Ftalater er funnet i ferskvann, saltvann og sedimenter, i tillegg til slam fra renseanlegg.

Jord

Når slam fra renseanlegg brukes til gjødsling, vil ftalatene havne i jorda og kan spres videre derfra.

Dyr og mennesker

Ftalater kan hope seg opp i organismer og er funnet i mange ulike dyr, blant annet i toppskarv og ærfugl, blåskjell og gjedde, abbor, torsk og laks.

Nylig er også metabolitter av ftalater påvist i lever hos niser som holder til langs norskekysten, noe som viser at de har blitt eksponert for stoffene.

Mennesker kan utsettes for ftalater når vi bruker produkter og gjennom mat. Flere ftalater, deriblant DEHP, er funnet i morsmelk og i morsmelkerstatning. Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. 

Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan også bidra til at barn utsettes for stoffene.

Inneluft

Ftalater finnes i inneluft og i husstøv. Dette kan skyldes slitasje og avdamping fra ftalatholdige produkter, for eksempel gulvbelegg.

Arktis

Ftalater er funnet i prøver av lufta i Arktis, i tillegg til i arktiske pattedyr som isbjørn, hval og ringsel.

Først og fremst i importerte produkter

Vi har ikke mye informasjon om forbruk og utslipp av ftalater i Norge, men ftalater i importerte ferdigprodukter antas å være den største kilden til utslipp.

Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC. Myk PVC brukes i en rekke produkter, for eksempel gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. PVC-plast brukes også i vesker, bager, klær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr.

Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk.

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Det gjør at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Vi finner igjen ftalater mange steder, blant annet i det kommunale avløpet.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har utslippene av ftalaten DEHP fra kommunalt avløp blitt vesentlig redusert siden 2007

Flere ftalater er hormonforstyrrende

DEHP er hormonforstyrrende i miljøet, og DEHP, BBP, DBP, DIBP og DCHP kan påvirke hormonsystemet hos mennesker.

Miljøeffekter: Hoper seg opp i miljøet i varierende grad

Mange ftalater brytes forholdsvis lett ned i vann, men brytes saktere ned i sedimenter og jord. Ftalater hoper seg i varierende grad opp i organismer, avhengig av organismenes evne til å bryte ned stoffene.

DEHP er vist å gi hormonforstyrrende effekter i fisk, med endringer blant annet i kjønnsfordelingen hos avkom.

Noen ftalater, blant annet DBP, DPP og BBP, er meget giftige for vannlevende organismer. DBP i gassform er i tillegg giftig for planter.

Helseeffekter: Kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader

DEHP, BBP, DBP, DIBP og DCHP er vist å kunne gi skadeeffekter på hormonreguleringen. Tester på rotter viser forandringer i hormonbalansen, redusert testosteronproduksjon, nedsatt sædcellekvalitet og testikkelforandringer.

Fostre som blir eksponert for ftalater i sensitive perioder av fosterutviklingen, kan få utviklings- og reproduksjonsskader.

Mange forbud og andre reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Europeiske tiltak

Ftalater reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering 

DEHP, BBP, DBP, DIBP, DPP og en rekke andre ftalater er fareklassifisert av myndighetene som reproduksjonsskadelige. De kan både skade forplantningsevnen og gi fosterskader.

  • BBP er i tillegg klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer, med langtidsvirkning.
  • DBP og DPP er i tillegg klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer.

Forbud

Det er flere forbud mot ftalater i EUs kjemikalieregelverk, Reach. I Norge er disse tatt inn i Reach-forskriften:

  • DEHP, DBP, BBP og DIBP er forbudt i leketøy og småbarnsprodukter gjennom Reach, vedlegg XVII, post 51.
  • DINP, DIDP og DNOP er forbudt i leketøy og produkter som små barn kan putte i munnen, gjennom Reach, vedlegg XVII, post 52.
  • DEHP, DBP, BBP og DIBP er forbudt i produkter, med en del unntak, gjennom REACH vedlegg XVII, post 51.
  • DEHP, DBP, BBP, DIBP og flere andre ftalater er forbudt i kjemikalier som selges til private, gjennom Reach, vedlegg XVII, post 28-30.

Noen ftalater, blant annet DEHP, DBP og BBP, er forbudt gjennom kosmetikkforordningen. I Norge er dette tatt inn i Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (regelverket forvaltes av Mattilsynet).

DEHP, DBP, BBP og DIBP er forbudt i elektriske og elektroniske produkter gjennom RoHS-direktivet. I Norge er dette tatt inn i produktforskriften kapittel 2a.

Flere ftalater er klassifisert som reproduksjonstoksiske og er derfor omfattet av det generelle forbudet mot CMR-stoffer i leker i leketøyforskriften. 

Kandidatlista

DEHP, DBP, DIBP, BBP og DCHP står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach, fordi de er reproduksjonsskadelige og kan påvirke hormonsystemet hos mennesker. DEHP er i tillegg hormonforstyrrende i miljøet.

Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

Flere ftalater, blant annet BBP, DEHP, DIBP, DBP og DPP, er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon.

Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon for hver enkelt bruk av stoffene.

Vanndirektivet

DEHP er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, som er gjennomført i Norge i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Norske tiltak

DEHP ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2002, mens BBP, DBP og DIBP ble oppført i 2018.

 

Nyttig lenke:

Kjemikaliesøk