Kan påvirke både mennesker og dyr

Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr, og gi hormonforstyrrende effekter.

Stoffene kan etterlikne, øke eller hemme virkningen av kroppens naturlige hormoner, og kan på den måten gi uheldige effekter på mennesker og miljø. Alle typer hormoner kan bli påvirket.

Hormoner styrer mange viktige funksjoner hos mennesker, dyr og planter – og er særlig viktige for utvikling og vekst. Fostre og barn/avkom er derfor mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer.

Bruk av produkter gir utslipp til miljøet

Hormonforstyrrende stoffer finnes i ulike produkter og som forurensning i mat, luft og vann.

Hormonforstyrrende stoffer slippes ut fra industrien, og fra husholdninger. At stoffene lekker ut fra avfall, kan også være en viktig årsak til at de havner i naturen.

Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler, leketøy, kosmetikk, rottegift, medisiner og plast.

Kan forstyrre hormonbalansen

Fostre er spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer i de korte tidsperiodene når hormonstyrte organer eller kjertler utvikles. Kjønnsutviklingen kan bli forstyrret, noe som kan gi nedsatt fruktbarhet både hos mennesker og dyr. Det er også mistanke om at hormonforstyrrende stoffer kan påvirke stoffskiftet, utvikling av nervesystemet og immunforsvaret.

Mest studert er den mulige virkningen hormonforstyrrende stoffer kan ha på kjønnshormonene, og da særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Østrogen er viktig for blant annet kjønnsutviklingen hos fostre og unge, både hos mennesker og dyr.

Østrogenlignende stoffer kan føre til feminisering hos hanndyr. Det vil si at hanndyr for eksempel kan bli født med forløpere til brystvorter (pattedyr) eller begynner å produsere stoff som brukes for å lage egg (fisk).

Effekter hos dyr

I forurensede områder er det funnet effekter på dyr som antas å ha sammenheng
med forstyrrelser i hormonsystemet:

  • deformerte kjønnsorganer hos alligatorer i USA
  • nedsatt reproduksjon hos seler i Nordsjøen
  • imposex hos purpursnegler i kystfarvann, blant annet i Norge

Flere av disse effektene er også funnet ved laboratorieforsøk.

Flere av de stoffene som har, eller mistenkes for å ha hormonforstyrrende effekter, har også andre alvorlige helse- og miljøeffekter. 

Mistenkte effekter hos mennesker

Hvilken sammenheng det er hos mennesker mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering for kjemiske stoffer, er ikke fullstendig klarlagt.

Det er imidlertid mistanke om at enkelte effekter kan ha sammenheng med kjemiske stoffer – for eksempel redusert sædkvalitet, mer testikkelkreft og at kjønnsorganer utvikler seg annerledes, for eksempel at testikler ikke faller ned i pungen (ikke nedfalne testikler).

Det er også mistanke om at mer allergi, for tidlig pubertet, fedme og diabetes 2, endringer i stoffskiftet og utviklingen av nervesystemet, kan skyldes forstyrrelser i hormonbalansen.

Det forskes mye på hormonforstyrrende stoffer, og på testmetoder for å identifisere stoffer med hormonforstyrrende virkning.

Flere stoffer er strengt regulert

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Europeiske tiltak

Flere hormonforstyrrende stoffer er forbudt eller regulert på annen måte.

Forbud og reguleringer

  • Privatpersoner har ikke lov til å bruke produkter som inneholder rottegiften kolekalsiferol, men profesjonelle skadedyrbekjempere kan bruke dem på bestemte vilkår.
  • Alkylfenoler og deres etoksilater, PCB, TBT og TFT er forbudt eller strengt regulert.
  • DEHP og flere andre ftalater er forbudt i leketøy og andre småbarnsartikler, EE-produkter, som mykgjører i andre produkter og i kosmetikk (i Norge har Mattilsynet ansvar for kosmetikkregelverket).
  • Fra 2021 ble nonylfenoletoksilater forbudt i tekstiler.

Kandidatlista

Flere hormonforstyrrende stoffer står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach. Noen av stoffene er regulert fordi de er hormonforstyrrende for mennesker, og noen i miljøet og noen for begge deler.

Hormonforstyrrende for mennesker:

  • BBP
  • DBP
  • DIBP
  • DCHP
  • butylparaben
  • 4-MBC
  • Isobutyl-4-hydroxybenzoate

Hormonforstyrrende i miljøet:

  • nonylfenoler, nonylfenoletoksialater
  • oktylfenol, oktylfenoletoksilater,
  • paraterbutylfenol,
  • dimetylpropylfenol,
  • 4-heptylfenol (forgrenet og lineær)
  • 3-BC (3-benzylidene camphore)

Hormonforstyrrende for mennesker og i miljøet:

  • DEHP
  • BPA
  • BPB
  • PDDP
  • BPS

Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på kandidatlista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner. 

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

Nonylfenoletoksilater, 4-tert-oktylfenoletoksilat og reaksjonsprodukter av 1,3,4-thiadiazolidine-2,5-dithione, formaldehyd og 4-heptylphenol, forgrenet og lineære (RP-HP er i tillegg oppført på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon.

Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon for hver enkelt bruk av stoffene.

Det er mistanke om at flere stoffer og stoffgrupper har hormonforstyrrende virkning, dette gjelder blant annet perfluorerte stoffer og bromerte flammehemmere.

Flere stoffer blir nå evaluert under EUs kjemikalieregelverk Reach for å avgjøre om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak.

Identifisering av hormonforstyrrende stoffer

I 2017 vedtok EU kriterier for å kunne identifisere hormonforstyrrende stoffer. Kriteriene gjelder nå for biocidregelverket og plantevernmiddelregelverket (i Norge har Mattilsynet ansvar for plantevernmiddelregelverket). Alle biocider må vurderes med tanke på hormonforstyrrende effekter.

I EUs kjemikaliestrategi, som ble publisert i 2020, er det foreslått tiltak og handlingspunkter for å styrke reguleringen av hormonforstyrrende stoffer.

I 2023 ble det innført nye fareklasser for hormonforstyrrende stoffer for mennesker og miljø. Det finner du i EUs kjemikaliestrategi, vedlegg I i regelverket for klassifisering og merkng av kjemikalier (CLP). EUs kjemikaliebyrå lager nå en veileder for å identifisere hormonforstyrrende stoffer, basert på de nye fareklassene som skal være ferdig våren 2024. 

EU jobber med å regulere hormonforstyrrende stoffer i regelverket for kosmetikk.

Norske tiltak

Disse hormonforstyrrende stoffene er oppført på norske myndigheters prioritetsliste:

  • bisfenol A (2007)
  • ftalatene DEHP (2002), BBP (2018), DBP (2018), DIBP) (2018)
  • alkylfenolene nonylfenol, nonylfenoletoksilat, oktylfenol og oktylfenoletoksilat (da prioritetslista ble opprettet i 1997, og 4-tert-butylfenol, 4-tert-pentylfenol og 4-n-heptylfenol i 2018
  • PCB (da prioritetslista ble opprettet i 1997)
  • 3-BC (2020)
  • tributyltinnforbindelser (TBT) og trifenyltinnforbindelser (TFT) da prioritetslista ble opprettet i 1997, og dibutyltinnforbindelser (DBT) og dioktyltinnforbindelser (DOT) i 2017
  • Bisfenol B (2023)