Klororganiske stoffer (EDC, HCB, KAB, PCP, PER, TCB, TRI)

 

Lave nivåer av flere klororganiske stoffer i miljøet

Det er i dag nesten ikke bruk eller utslipp i Norge av flere av de klororganiske stoffene på prioritetslista. Derfor er også nivåene av stoffene i miljøet lave.

Det gjelder 1,2 dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), klorerte alkylbenzener (KAB), pentaklorfenol (PCP), tetrakloretylen (PER), triklorbenzen (TCB) og trikloreten (TRI). Tidligere var det høye lokale utslipp av disse stoffene fra industrien.

Andre klororganiske stoffer er det fortsatt knyttet stor bekymring til. Det gjelder for eksempel klorerte parafiner og dekloraner.

Luft

De stoffene som det nesten ikke er bruk eller utslipp av lenger, ga tidligere hovedsakelig problemer med luftforurensning. Det meste av utslippet kom fra lokale kilder, men flere av stoffene kan også fraktes langt med luftstrømmer:

  • EDC er et flyktig stoff, mesteparten av utslippet går til luft – og stoffet kan langtranporteres.
  • TRI gir problemer med luftforurensning og kan transporteres med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av stoffet i miljøet i Norge.
  • PER gir problemer med luftforurensning – mest fra lokale kilder, men fraktes også med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av stoffet i miljøet i Norge.
  • TCB spres til luft, vann og jord, og kan transporteres langt med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av stoffet i miljøet i Norge.
  • PCP absorberes til partikler og kan spres over store avstander – det fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren.
  • HCB kan transporteres langt med luft- og havstrømmer.

Vann

I 1980-årene ble KAB gjenfunnet i sedimenter, fisk, blåskjell og krabber i Kristiansandsfjorden. Funnene var svært lokale, og stammet fra Nikkelverket i Kristiansand. Utslippene har blitt kraftig redusert, og KAB anses ikke lenger som et miljøproblem i Kristiansandsfjorden.

Ved Grenlandsfjordene var det tidligere høye nivåer av HCB, og stoffet ble gjenfunnet i fisk og sedimenter i nærheten av industri. I dag er nivåene av HCB i miljøet lave som følge av reduserte utslipp fra lokale kilder. Et par steder er torsk og blåskjell likevel fortsatt moderat til markant forurenset med HCB.

Utslippene av PCP, TCB og en liten del av utslippet av EDC går til vann. Lave nivåer av TCB er funnet i slam fra fire norske renseanlegg. TCB er også funnet i lave nivåer i sedimenter og fisk. Lave nivåer av PCP er målt i sigevannet fra deponier i Norge.

Arktis

I områder med kjølig klima vil PCP kondensere og avsettes i miljøet – trolig også i norsk miljø. I Arktis er stoffet funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk.

Også HCB er målt i lufta på Svalbard. Nivået økte fra 2003 og fram mot 2017, til tross for at stoffet har vært forbudt globalt siden 2004. Siden 2016 ser imidlertid trenden ut til å ha snudd, og viser en nedgang. 

Utslippene er kraftig redusert

Tradisjonelt har industrien vært den viktigste kilden til utslipp av klororganiske stoffer, og utslipp fra industrien var tidligere et problem blant annet i Kristiansandsfjorden og i Grenlandsfjordene.

Den største kjente kilden til utslipp av HCB i Norge var magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn. Fabrikken ble lagt ned i 2002, og utslippeneble kraftig redusert etter dette.

Nikkelverket i Kristiansand er den eneste kjente kilden til industriutslipp av KAB i Norge. Store reduksjoner i utslippet gjør at KAB ikke lenger anses som noe stort miljøproblem i Kristiansandsfjorden.

De ulike klororganiske stoffene har hatt ulike bruksområder:

  • EDC har tidligere blitt brukt til avfetting av metaller og som drivstofftilsetning. I dag kommer små utslipp av EDC fra VCM-produksjon, som er “byggesteinen” i PVC-plast.
  • HCB har blitt brukt som plantevernmiddel og i produksjon av fyrverkeri, ammunisjon og syntetisk gummi.
  • PCP ble tidligere brukt til behandling og impregnering av treverk og tekstiler, som beskyttelsesmiddel mot insekter og som slimbeskjempingsmiddel i papirindustrien.
  • PER har hovedsakelig blitt brukt til tekstilrensing, og nedgangen i utslippene er antatt knyttet til at nye prosesser eller maskiner er tatt i bruk.
  • TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger, som laboratoriekjemikalie, og som tilsetningsstoff til PCB i transformatorer og store kondensatorer.
  • TRI har blitt brukt til industriell avfetting av metaller.

Flere av stoffene dannes i forbrenningsprosesser når klor og organisk materiale er til stede, og avfallsforbrenning kan derfor være en kilde til utslipp. Noe utslipp kan også komme fra importerte produkter, impregnert treverk og tau.

Utslippene er svært små av alle disse stoffene, og for flere av dem  er det ingen registrert bruk i dag.

Flere alvorlige effekter for helse og miljø

Mange klororganiske stoffer er tungt nedbrytbare, hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og mange kan ha alvorlige langtidsvirkninger.

Miljøeffekter

De fleste klororganiske stoffene er svært skadelige for vannlevende organismer og kan gi langtidsvirkninger i miljøet.

HCB og PCP er såkalte persistente organiske miljøgifter (POP), er meget giftige og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. HCB hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden.

KAB er en sammensatt gruppe av stoffer. De er tungt nedbrytbare, mange av dem hoper seg opp i levende organismer og de er meget giftige i vann.

PCP er tungt nedbrytbart i miljøet og hoper seg opp i organismer. Stoffet er meget giftig for vannlevende organismer, og kan ha langtidseffekter.

Helseeffekter

Klororganiske stoffer kan gi flere alvorlige helseeffekter:

  • EDC, HCB, PCP, PER og TRI kan forårsake kreft.
  • EDC og TCB er farlig ved svelging.
  • EDC, PCP, PER, TCB og TRI gir irritasjon i øynene, luftveiene og huden.
  • HCB kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.
  • PCP, PER og TRI kan påvirke det sentrale nervesystemet og, gi døsighet og svimmelhet.
  • PCP er klassifisert som dødelig ved innånding og giftig ved hudkontakt og svelging.
  • PCP kan gi alvorlige skader på lever og immunsystem.
  • TRI er mulig arvestoffskadelig.

Nasjonale og internasjonale reguleringer og forbud

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

Flere av de omtalte klororganiske stoffene omfattes av internasjonale konvensjoner:

  • HCB og PCP er forbudt globalt gjennom Stockholmkonvensjonen.
  • HCB omfattes også av POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP).
  • EDC og PCP omfattes av Rotterdamkonvensjonen.
  • EDC, PER og TRI omfattes av VOC-avtalen.

Europeiske tiltak

Stoffene reguleres også gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering

Flere av dem er fareklassifisert av myndighetene for alvorlige helse og miljø effekter, blant annet for at de kan gi kreft og er meget giftige, med langtidsvirkning, for liv i vann.

I Norge er fareklassifiseringene tatt inn i CLP-forskriften.

Forbud og reguleringer

  • EDC og TRI er forbudt å omsette til privatpersoner fordi stoffene er giftige og kreftfremkallende (Reach, vedlegg XVII post 28–30).
  • Bruk av HCB og PCP er forbudt gjennom POPs-forordningen (i Norge gjennom produktforskriften kapittel 4).
  • Bruk av TCB som et stoff, eller i stoffblandinger, i konsentrasjoner på 0,1 vektprosent eller mer, er forbudt (Reach, vedlegg XVII, post 49).

Kandidatlista

TRI og EDC står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk, Reach. Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

EDC og TRI er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon (Reach, vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra en virksomhet, har gitt særskilt autorisasjon til hver enkelt bruk av stoffene.

Vanndirektivet

EDC, HCB, PER, PCP, TCB og TRI er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Drikkevannsdirekivet

I EUs drikkevannsdirektiv er det vedtatt å videreføre grenseverdien for EDC på 3 mikrogram per liter i drikkevann.

Grensen for summen av TRI og PER på 10 mikrogram per liter i drikkevann beholdes også.

Nordsjødeklarasjonene

EDC omfattes av Nordsjødeklarasjonene.

Norske tiltak

Alle de klororganiske stoffene som er omtalt her ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997:

  • EDC – Cas Nr 107-06-2
  • HCB – Cas Nr 118-74-1
  • KAB – Ingen Cas Nr
  • PCP – Cas Nr 87-86-5
  • PER – Cas Nr 127-18-4
  • TCB – Cas Nr 108-70-3, 87-61-6, 12002-48-1 og 120-82-1
  • TRI – Cas Nr 79-01-6

Andre tiltak

  • Utslipp av KAB fra Nikkelverket i Kristiansand er regulert gjennom utslippstillatelse.
  • I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER og TRI i Norge.
  • PER- og TRI-holdig avfall skal behandles som farlig avfall.
  • PCP i tekstil og lærvarer er i Norge regulert i produktforskriften § 2-10.