Fra faktaboks:

  • Omfatter en stor gruppe stoffer
  • På prioritetslista:
  • tributyltinnforbindelser (TBT) (1997)
  • trifenyltinnforbindelser (TFT) (1997)
  • dibutyltinnforbindelser (DBT) (2017) – omfatter DBTC, DBPT og DBTDL
  • dioktyltinnforbindelser (DOT ) (2017) – omfatter DOTC, DOTL og DOTE
  • I naturen kan TBT brytes ned til di- og monobutylforbindelser (MBT)
  • Organiske tinnforbindelser er forbudt som biocid.
  • TBT og TFT er forbudt i produkter og det er restriksjoner på DBT og DOT i forbrukerprodukter.

CAS-numre for en del tinnorganiske forbindelser:

Nivåene av TBT går ned

Det finnes mange forskjellige tinnforbindelser. Tri- og disubstituerte organiske tinnforbindelser er de mest kjente.

TBT (tributyltinn) og TFT (trifenyltinn) tilhører den første kategorien, mens DBT (dibutyltinn), DOT (dioktyltinn) og DBTL (dibutyltinndilaurat) tilhører den andre kategorien.

Utviklingen har vært positiv for TBT siden 2003, da det ble innført forbud mot stoffet.

Vann: Funn i sedimenter

Høye nivåer av TBT er funnet i sedimenter nær skipsverft, marinaer, trafikkerte havner og skipsleier. Også forbindelsene DBT og MBT (monobutyltinn) er funnet i sedimenter, men i lave nivåer.

Dyr: Funn i blåskjell og purpursnegl

Forhøyede nivåer av TBT er funnet i blåskjell og purpursnegl, og skader på forplantningsorganene hos purpursnegl har vært påvist. DBT og MBT er også funnet i lave nivåer i blåskjell og purpursnegl.

TBT ble tidligere brukt som tilsetning i begroingshemmende bunnstoff på båter. TBT gjør at purpursnegl-hunner utvikler maskuline trekk og kan bli sterile. Et forbud mot TBT i bunnstoff som ble innført for første gang i 1990, har hatt en positiv effekt på purpursneglene langs norskekysten. 

TBT kan fortsatt lekke ut fra deponier og sedimenter

Opprinnelig var bruken av de trisubstituerte organiske tinnforbindelsene TBT og TFT høy. Det har ikke blitt registrert bruk av av dem siden 2003. 

Kilder til utslipp av TBT og TFT

TBT har hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte, mens TFT ble brukt som plantevernmiddel. Bruk av TFT som plantevernmiddel ble forbudt for mange år siden. 

Små mengder TBT registreres fortsatt i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier, og kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. Omfanget av utslippene er ikke kjent, og opprydningsarbeid pågår.

Kilder til utslipp av DBT og DOT 

Disubstituerte organiske tinnforbindelser som DBT og DOT brukes som stabilisatorer i PVC-plast. Andre bruksområder er maling, lakk, lim og mørtel.

Mengdene som er registrert og deklarert til det norske produktregisteret, gikk ned fra ca. 15,2 tonn i 2005 til ca. 11,8 tonn i 2020.

I 2019 var tallet ca. 3,2 tonn. Hovedårsaken til økningen fra 2019 til 2020 er trolig at flere organiske tinnforbindelser har fått en harmonisert klassifisering. Det betyr at stoffer som tidligere ikke måtte deklareres til det norske produktregisteret, nå er med i regnestykket.

DBTDL utgjør mesteparten av mengdene som er registrert i produktregisteret.

Disubstituerte organiske tinnforbindelser kan også forekomme i importerte faste produkter, men dette har vi ikke tall for.

Organiske tinnforbindelser kan skade helse og miljø

Både trisubstituerte organiske tinnforbindelser (som TBT og TFT) og og disubstituerte organiske tinnforbindelser (som DBT, DOT og DBTDL) er giftige og kan skade immunforsvaret hos mennesker og dyr. Eksponeres du for flere av stoffene samtidig, vil effektene trolig summeres.

Mange av stoffene har også hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter.

Miljøeffekter

TBT er hormonforstyrrende i miljøet, og kan gi imposex hos purpursnegl. Det skjer ved at det dannes mannlige kjønnsorganer hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet. Også DBT og DOT antas å være hormonforstyrrende.

Både tri- og disubstituerte organiske tinnforbindelser er giftige for vannlevende organismer. Stoffene brytes langsomt ned i miljøet.

TBT kan over tid omdannes i naturen til di- (DBT) og monobutyltinn (MBT).

Helseeffekter

Både tri- og disubstituerte organiske tinnforbindelser er giftige og kan forårsake skade på immunsystemet. Stoffene kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader.

Mange forbud og reguleringer er innført

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere organiske tinnforbindelser og andre farlige stoffer.

Globale tiltak

TBT-forbindelser omfattes av Rotterdamkonvensjonen, et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Europeiske tiltak

Organiske tinnforbindelser reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering

Flere organiske tinnforbindelser er fareklassifisert av myndighetene, blant annet følgende stoffer:

  • TBT-forbindelser er klassifisert som giftige ved svelging, kan gi organskade ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan skade reproduksjonsevnen og fosteret. Stoffene er meget giftige for vannlevende organismer, med langtidsvirkning. De er også irriterende for hud og øyne. 
  • DBTC (dibutyltinndiklorid) er klassifisert som giftig ved svelging, kan gi organskade ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan skade reproduksjonsevnen og fosteret. Stoffet er videre mistenkt å kunne skade arvestoffet og er også etsende. Stoffet er meget giftig for vannlevende organismer, med langtidsvirkning.
  • DOTE (dioktyltinn bis(2-etylheksyl merkaptoacetat) er klassifisert som å kunne gi organskade (immunsystemet) ved langvarig eller gjentatt eksponering og å skade fosteret. Stoffet er meget giftig for vannlevende organismer, med langtidsvirkning. 

Forbud

Organiske tinnforbindelser er forbudt som biocid i maling, i bunnstoff til skip og båter og i stoffblandinger til bruk på utstyr til fiske- og skjelloppdrett eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, og til behandling av industrivann (Reach, vedlegg XVII, post 20).

TBT, TFT og dibutyltinnhydrogenborat er forbudt i alle produkter (Reach, vedlegg XVII, post 20 og 21).

DBT og DOT er forbudt i produkter til private forbrukere (for DOT er bare visse produkter forbudt) (Reach, vedlegg XVII, post 20).

DOTC, DOTE, DOTL, DBTC og DBTP er forbudt i kjemikalier som selges til private, gjennom Reach vedlegg XVII, post 28-30.  

Flere organiske tinnforbindelser er klassifisert som reproduksjonstoksiske og er derfor omfattet av det generelle forbudet mot CMR-stoffer i leker i leketøyforskriften. 

Kandidatlista

TBTO (tributyltinnoksid), DBTC (dibutyltinndiklorid), DBTP (dibutyltin bis(2,4-pentanedionate), DOTE (dioktyltinn bis(2-etylheksyl merkaptoacetat) og DOTL (dioktyltinndilaurat) står på kandidatlista under EUs kjemikalieregelverk Reach.

Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

DOTE er ført opp på EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon i Reach. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU-kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har gitt særskilt autorisasjon for hvert enkelt bruk av stoffet.

Vanndirektivet

TBT-forbindelser er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, i Norge er denne tatt inn i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Norske tiltak

TBT og TFT ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 1997. DBT og DOT ble oppført i 2017.

Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold, har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT.

Opprydding i forurenset sjøbunn foregår i flere prioriterte områder. Det arbeides også med å rydde opp i forurenset grunn.

Nyttige lenker

Kjemikaliesøk