NY - Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Se faktaboks for hva det er.

Ha hovedvekt på miljøpåvirkning og lenke til FHI på helse

----

PAH i luft og vann

PAH er en samlebetegnelse for mange stoffer og kalles ofte tjærestoffer. De finnes i steinkulltjære og kreosot – og forekommer også naturlig i råolje. PAH dannes dessuten ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som trevirke.

Luft

PAH finnes i byluft og i lufta omkring enkelte typer industribedrifter, for eksempel noen aluminiumsverk. PAH tilføres også Norge med luftstrømmer fra andre land. Kakediagrammet under viser at utenlandske kilder står for litt mer enn 20 prosent av den samlede mengden som tilføres norsk miljø fra lufta.

Kartet under viser at de nivåene som fraktes med luft og avsettes i norsk natur er lave, sammenlignet med nivåene lenger sør og øst i Europa.

Vann og sedimenter

PAH-forbindelser i lufta havner etter hvert også i vann, der de blant annet kan ende opp i sedimenter, fisk og blåskjell.

De høyeste nivåene i sedimenter i innsjøer finner vi i sørlige og vestlige deler av Sør-Norge. Det er fordi nedbøren, som vasker ut PAH fra atmosfæren, er størst langs kysten og i sør. Nivåene er lavest i indre deler av Nordland, Troms og Finnmark.

Fisk og blåskjell

Undersøkelser av fisk fra både Indre Oslofjord, Farsund-området og Indre Sørfjord viser at de har vært utsatt for PAH-nivåer som er høyere enn det som regnes som naturlig bakgrunnsnivå.

Det er funnet til dels høye PAH-nivåer i blåskjell og o-skjell i en del fjorder og havneområder nær aluminiumsverk. Nye produksjonsmetoder og bedre renseanlegg gjør at PAH-utslippene fra aluminiumsverkene har gått ned, og PAH-nivåene i disse fjordene forventes å synke framover. Nivåene i blåskjell fra Indre Oslofjord er langt lavere i dag, enn da overvåkingen av dem startet i 1992.

Der det er funnet høye PAH-nivåer, advarer Mattilsynet mot å spise skjell.

Bedre metoder i industrien gir lavere utslipp

Utslippene av PAH til luft var relativt konstante fra 1990 til 2005. Etter 2005 har utslippene blitt kraftig redusert, se grafen under. Den viser at industrien fortsatt er den største utslippskilden.

Modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien er den viktigste årsaken til reduksjonen i utslippene til luft.

Søderberg-teknologien i aluminiumsindustrien var den største kilden til PAH-utslipp i Norge. I dag er det bare Alcoa Lista som benytter Søderberg-teknologien, men i en modifisert variant. Med denne blir utslippene til vann noe redusert, mens utslippene til luft fortsatt er svært høye.

Alcoa Mosjøen, Hydro Sunndal og Hydro Årdal bruker en annen teknologi, men har utslipp av PAH fra produksjon av anoder.

Vedfyring og veitrafikk bidrar også til utslipp av PAH til luft. Vedfyring inngår i det som er oppgitt som "annen stasjonær forbrenning" i grafen over.

Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn

PAH finnes også i forurenset sjøbunn og forurenset grunn, og kan lekke ut til omgivelsene. Flere steder pågår det opprydding.

I tillegg lekker også PAH ut fra kreosotimpregnert trevirke.

Benzo[a]pyren er en av de giftigste PAH-ene

Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige organiske forbindelser som er bygget opp av to eller flere benzenringer. Giftigheten til de forskjellige PAH-forbindelsene varierer.

Miljøeffekter: Giftig for vannlevende organismer

PAH-forbindelser brytes veldig sakte ned i miljøet og hoper seg lett opp i organismer. Flere PAH-forbindelser, blant annet benzo[a]pyren, er svært giftige i miljøet og har alvorlige langtidsvirkninger (PBT-stoff). Studier har også vist at PAH-forbindelser kan påvirke forplantningsevnen hos fisk.

Helseeffekter: Kan skade forplantningsevnen

Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helse- og miljøskadelige PAH-forbindelsene og har mange alvorlige effekter. Stoffet kan forårsake kreft, genetiske skader, skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Det kan også gi allergiske hudreaksjoner.

Krav til aluminiumsindustrien og andre tiltak

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

PAH omfattes av ECE-protokollen om persistente organiske forbindelser (POPs). ECE-protokollen stiller krav om både utslippsreduksjoner i industrien, bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) og utslippsgrenser for biler.

Europeiske tiltak

Flere PAH-forbindelser reguleres gjennom EU-regelverk.

Fareklassifisering

Slik er PAH fareklassifisert av myndighetene:

PAH kan forårsake kreft, genetiske skader, skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Stoffet kan også gi allergiske hudreaksjoner.
Benzo(a)pyren er meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

I Norge er fareklassifiseringen tatt inn i CLP-forskriften.

Forbud og reguleringer

Gjennom EUs kjemikalieregelverk Reach er åtte PAH-forbindelser strengt regulert i bildekk, granulat til kunstgress, en rekke forbrukerprodukter, leker og småbarnsartikler. I Norge er disse reguleringene tatt inn i Reach-forskriften.
Kreosotholdige treimpregneringsmidler inneholder PAH-forbindelser, og er med noen få spesifikke unntak forbudt i EU. I Norge er forbudene tatt inn i biocidforskriften og Reach-forskriften.
Bruk av bek, steinkulltjære og høytemperatur er strengt regulert gjennom Reach.
EU ønsker også å innføre strengere krav til PAH-innholdet i leirduer, for å unngå uheldige helse- og miljøeffekter.

Kandidatlista

Flere PAH-forbindelser står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach.
Stoffer som gir stor grunn til bekymring, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Vanndirektivet

PAH er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, i Norge er denne tatt inn i vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Drikkevanndirektivet

Grenseverdien for summen av PAH er 0,1 mikrogram per liter i drikkevann. Dette gjelder for forbindelsene benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(ghi)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren.

Det er også en egen grense for benzo[a]pyren på 0,010 mikrogram per liter i drikkevann.

Grenseverdier for industriutslipp

For en del industribransjer er det fastsatt grenseverdier for utslipp av benzo(a)pyren. Dette er såkalte BAT-assosierte utslippsgrenser som medlemslandene er forpliktet til å ta inn i tillatelsene til forurensende virksomhet.

Norske tiltak

PAH ble oppført på norske myndighetenes prioritetsliste da den ble opprettet i 1997.

Det viktigste tiltaket i Norge har vært utfasingen av Søderberg-teknologi i aluminiumsindustrien. Utslippsnivåene fra de gjenværende kildene i denne bransjen er i tråd med, eller lavere enn, de europeiske minimumskravene. Gjennom arbeidet med å gi industrien utslippstillatelser jobbes det likevel med å få utslippene ytterligere ned.
I forurensningsforskriften er det krav til hvor høye benzo(a)pyrene-nivåene i utendørslufta kan være. Nivåene i norske byer er en god del lavere enn kravene.
Langs norskekysten har det vært ryddet opp i forurenset sjøbunn en rekke steder for å fjerne PAH.