Lag trekkspill eller ekspanderende av teksten under

Siloksaner spres med luft og vann

Ringformede siloksaner spres med både luft og vann. Nivåene er høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder. Kjedeformede siloksaner er i mindre grad undersøkt i miljøet, og nivåene som blir funnet er vanligvis lave.

Luft

Siloksaner fordamper lett, og det forventes at over 70 prosent av siloksan-innholdet i kosmetikk fordamper under bruk. Stoffene er målt i høye nivåer i luft, blant annet ved avløpsrenseanlegg.

Vann

I vann binder siloksaner seg lett til partikler og sedimenter. De er forholdsvis lite vannløselige, og bindes derfor til slam i renseanlegg. Nivåene av de ringformede siloksanene D4, D5, og D6 i avløpsslam økte betydelig i perioden 2013 til 2018 i norske renseanlegg. For kjedeformede siloksaner er det ikke mulig å vise en trend, fordi det er gjort få målingerr. Nivåene som er målt er generelt lave.

Jord

I 2010 ble det beregnet at bruk av slam til jordbruksformål førte til at 5,7 tonn av siloksanen D5 ble tilført jord. Nyere studier tyder på at nivåene av D5 i slam kan ha økt de siste årene.

Dyr 

Det er funnet høye nivåer av ringformede siloksaner, særlig D5, i torsk fra Indre Oslofjord. Prøver av fisk tatt i 2018 og 2019 bekrefter at nivåene fortsatt er høye. Kjedeformede siloksaner blir også funnet i Oslofjorden, men langt sjeldnere og i langt lavere nivåer.

Siloksaner ble også påvist i egg og blod fra gråmåker fra Indre Oslofjord i 2018 og 2019, det ble funnet høyest nivåer av D5.

Undersøkelser i Mjøsa og Randsfjorden viser at siloksanene D5 og D6 hoper seg opp i næringskjeden, og at D5 kan nå høye nivåer i fisk i Mjøsa. Vi finner også disse siloksanene i fisk i innsjøer langt fra lokale utslippskilder, som Femunden.

Resultatene tyder på at det er lokale kilder og forbrukernes bruk av siloksaner i produkter som er hovedårsaken til de høye nivåene av stoffene i Mjøsa og Randsfjorden.

Selv om siloksaner er flyktige og vil kunne forventes å fordampe fra lungene til luftpustende dyr, blir de funnet i både pattedyr og fugl, som rødrev, gråmåke og gråtrost. Dette tyder på at de får det i seg gjennom maten.

Mennesker

Siloksaner finnes også i prøver fra mennesker. I en studie av norske kvinner fra 2013 ble det vist at D4 var den ringformede siloksanen som hadde høyest konsentrasjon i blodet, og som ble funnet oftest av siloksanene.

Arktis

Både ring- og kjedeformede siloksaner er funnet i Arktis, blant annet i lufta over Svalbard. Det viser at stoffene kan spres over store avstander, langt fra utslippskildene.

Nivåene av siloksaner i arktisk luft er langt høyere enn nivåene av klassiske miljøgifter som PCB, DDT og HCB. De er likevel lavere enn nivåene man finner i områder med større menneskelig påvirkning. 

Ringformede siloksaner er også funnet i polarmåke, krykkje, polartorsk og sel på Svalbard.

Utstrakt bruk av siloksaner i produkter

I dag brukes siloksaner i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilpleieprodukter, rengjøringsmidler, maling, isolasjonsmaterialer og sement.

Hovedkilde: kosmetiske produkter

Kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke antas å være den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Det gjelder særlig D5, som også er det vi finner mest av i de innsjøene som overvåkes.

Importen av kosmetiske produkter som inneholder ringformede siloksaner ble nesten tredoblet i løpet av perioden 2000–2019, men ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene.

De ringformede siloksanene er foreløpig registrert i mye høyere volum enn de kjedeformede siloksanene. De senere årene har ringformede siloksaner blitt forbudt i flere typer produkter. Siden kjedeformede siloksaner i noen tilfeller kan erstatte ringformede siloksaner, er det mulig at mengden kjedeformede siloksaner vil øke i miljøet framover.

Siloksaner har betenkelige miljøegenskaper

Både ring- og kjedeformede siloksaner brytes sakte ned og hoper seg opp i næringskjeden. Norske og nordiske overvåkingsdata har vært viktige bidrag til kunnskap om stoffene.

Miljøeffekter: Brytes sakte ned og hoper seg opp

D4, D5, D6, L3, L4 og L5 har betenkelige miljøegenskaper. Stoffene er svært lite nedbrytbare i vann og sedimenter, og hoper seg svært lett opp i organismer. De kan også oppkonsentreres i næringskjeden.

D4 kan ha uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet, på dyreplankton og på virvelløse dyr i sedimenter.

Helseeffekter

D4 er klassifisert som reprodukjonsskadelig, og er mistenkt for å kunne skade forplantningsevnen.

Forbud mot D4, D5 og D6 i EU

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Europeiske tiltak

Siloksaner reguleres og vurderes gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering

D4 er fareklassifisert av myndighetene for mistanke om å kunne skade forplantningsevnen, og å kunne forårsake skadelige langtidsvirkninger for liv i vann. D5 og D6 er ikke klassifisert av myndighetene.

Forbud

Fra 31. januar 2020 ble D4 og D5 forbudt i kosmetiske produkter og kroppspleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk, som for eksempel sjampo, balsam og såpe gjennom Reach, vedlegg XVII post 70. I Norge er dette tatt inn i Reach-forskriften.

Det er foreslått å utvide forbudet til å gjelde D4, D5 og D6 i kosmetiske produkter og kroppspleieprodukter som er ment å bli værende på huden, og i andre produkter til privat og profesjonell bruk som bilpleieprodukter, vaske- og rengjøringsmidler, legemidler og medisinsk utstyr.

Kandidatlista

D4, D5 og D6 står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach på grunn av sine miljøbetenkelige egenskaper. Stoffer som gir stor grunn til bekymring, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Autorisasjonslista

D4, D5 og D6 er foreslått oppført på EUs liste over stoffer med krav om autorisasjon. 

Vurdering av kjedeformede siloksaner

Norge har vurdert tre kjedeformede siloksaner for miljø og helseeffekter. Nye testresultater bekrefter at de tre (oktametyltrisiloksan (L3), dekametyltetrasiloksan (L4) og dodekametylpentasiloksan (L5)) er veldig persistente i miljø og veldig bioakkumulerende i organismer. Norge skal utarbeide for L3, L4, L5  og tre andre kjedeformede siloksaner, dokumentasjon som viser at stoffene gir stor grunn til bekymring og føres opp på kandidatlista. 

Kjedeformede siloksaner kan være erstatningsstoffer for de ringformede siloksanene som har blitt forbudt i EU.

Norske tiltak

D5 og D4 ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i henholdsvis 2006 og 2013, mens D6 ble oppført i 2018. L3, L4 og L5 ble lagt til listen i 2023. 

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av siloksaner i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

OBS. Innhold i faktaboksene vises ikke i denne malen, finn en løsning på dette da innholdet om lista gjenbrukes på alle stoffsidene. Fakta om enkeltstoffene kan innarbeides i teksten for å forklare hva det er

Eksterne lenker