Se faktaboks for hva det er.

Ha hovedvekt på miljøpåvirkning og lenke til FHI på helse

Fortsatt forhøyede nivåer av kadmium i naturen

Kadmium er et tungmetall som finnes naturlig i jordskorpa i små mengder. Både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder kan bidra til kadmiumforurensning.

Luft: Relativt stabile nivåer

Mengdene kadmium som fraktes langveis fra med luftstrømmer – og avsettes i norsk natur – er vesentlig mindre i dag enn for 30 år siden. Men de står for størsteparten av nedfallet over Norge.

I 2018 sto langtransportert kadmium for rundt 77 prosent av det totale nedfallet. Norge sto for litt over 23 prosent. Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste årene. Det viser tall for 2018 fra EMEP, et samarbeidsprogram for overvåking og evaluering av langtransporterte luftforurensninger i Europa.

Kadmium i lufta havner både i vann og på land. Kartet under viser at de nivåene som fraktes med luft og avsettes i norsk natur er lavere enn nivåene som avsettes lenger sør og øst i Europa.

Vann: Forhøyede nivåer i fjorder nær industri

Vi finner forhøyede nivåer av kadmium i flere fjorder som har eller har hatt industriaktivitet, for eksempel Sørfjorden (Hardanger) og Årdalsfjorden i Vestland fylke. Mattilsynet advarer mot å spise en del sjømat fra begge disse fjordene, delvis på grunn av kadmiumforurensning.

Avrenning fra nedlagte gruver gir også forhøyede kadmiumnivåer i enkelte vassdrag.

Jord: Forhøyede nivåer flere steder

Kadmium finnes naturlig i jord, men nivåene varierer. I områder med alunskifer i jorda er nivåene høyere enn ellers.

Flere steder i Norge er det forhøyede nivåer på grunn av gamle utslipp fra industri og gamle avfallsfyllinger. Bruk av kunstgjødsel med kadmium kan også føre til økte nivåer av kadmium i jord.

Utslippene av kadmium fra industrien har gått ned

Siden 1990 er utslippene av kadmium betydelig redusert, og de siste årene har de vært ganske vært stabile.

Utslipp til luft: Industri og stasjonær forbrenning

Grafen under viser utslipp av kadmium til luft i Norge. Den viser at utslippene fra industrien var dominerende fram til starten av 2000-tallet. Utslippene kom særlig fra metallindustrien. Strenge reguleringer og tiltak har bidratt til vesentlige reduksjoner av disse utslippene.

Utslipp fra stasjonære forbrenningsanlegg, for eksempel utslipp i forbindelse med oppvarming av bygg, er den nest største kilden til utslipp av kadmium til luft. Utslippene har vært relativt stabile de siste 30 årene.

Utslipp til vann og jord: Forurenset grunn og produkter

Kadmium kan lekke ut fra forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Flere steder pågår opprydding.

Offeranoder på skip og offshoreinstallasjoner bidrar også med utslipp av kadmium, og disse utslippene havner i vann.

Kadmium er alvorlig for helse og miljø

Kadmium skader både miljøet og helsa vår.

Miljøeffekter: Er giftige og hoper seg opp

Kadmium hoper seg opp i fisk og pattedyr og skilles langsomt ut.

De fleste kadmiumforbindelser er meget giftige og kan gi langtidseffekter i vannlevende organismer, særlig i ferskvann. Dersom det er lite kalsium og magnesium i vannet, vil organismene være spesielt sårbare for kadmium.

Helseeffekter: Kan gi kreft og skade forplantning

Kadmium og de fleste kadmiumforbindelser er kreftfremkallende og meget giftige. Kadmium mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen og for å kunne gi fosterskader. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader.

Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet, og høyt nivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Stoffet tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene.

Opprydding i gammel forurensning

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Globale tiltak

Kadmium omfattes av protokollen for tungmetaller under langtransportkonvensjonen (LRTAP), med krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Europeiske tiltak

Kadmium og kadmiumforbindelser reguleres gjennom flere EU-regelverk.

Fareklassifisering

Kadmium og flere kadmiumforbindelser er fareklassifisert av myndighetene for disse egenskapene:

• dødelig ved innånding
• kreftfremkallende
• mistenkes for å gi genetiske skader
• forårsaker organskader ved langvarig eksponering
• mistenkes å kunne skade forplantningsevnen og fosteret
• meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann

Forbud og andre reguleringer

Kadmium er forbudt i mange typer plastmaterialer, i maling, i smykker og liknende produkter, og i loddemidler gjennom Reach, vedlegg XVII post 23. I Norge er dette tatt inn i Reach-forskriften. Innhold av kadmium i emballasje er regulert i produktforskriften § 2-15.

Mange kadmiumforbindelser er forbudt i kjemikalier som selges til private gjennom Reach, vedlegg XVII post 28-30. I Norge er dette tatt inn i Reach-forskriften.

I EUs leketøysdirektiv er det satt grenser for utlekking av kadmium fra leker. Bestemmelsene leketøydirektivet er de samme som i den norske leketøyforskriften.

Kadmium ble forbudt i EE-produkter i 2006 gjennom RoHS-direktivet som regulerer helse- og miljøfarlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter. Dette direktivet er tatt inn i den norske produktforskriften (kap. 2A).

Bærbare nikkelkadmiumbatterier er forbudt (med visse unntak). Kadmiumbatterier er regulert i EUs batteridirektiv som trådte i kraft i 2008. I Norge er dette forbudet tatt inn i produktforskriften § 2-17. 

Kandidatlista

Flere kadmiumforbindelser står på kandidatlista i EUs kjemikalieregelverk Reach. Stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø, føres opp på denne lista. Slike stoffer er kandidater for videre regulering i EU, som krav om autorisasjon eller forbud og andre restriksjoner.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista, har informasjonsplikt overfor kundene sine og det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Vanndirektivet

Kadmium er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, som er tatt inn i vannforskriften i Norge. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Drikkevann

Drikkevann skal ikke inneholde mer enn 5 mikrogram kadmium per liter.

Norske tiltak

Kadmium ble oppført norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997.

Flere tiltak gjør at utslippene av kadmium og kadmiumforbindelser har blitt redusert siden den gang:

• strenge krav til innføring av rensetiltak eller andre prosessforbedringer i industrien
• innsamlingsordninger som pålegger forhandlere å ta imot EE-avfall og oppladbare batterier
• opprydding i forurenset grunn og forurenset sjøbunn som hindrer spredning av blant annet kadmium som har hopet seg opp i grunnen og på sjøbunnen over lang tid