NY - Kvikksølv - miljodirektoratet.no

Innhold fra Miljøstatus

OBS. Innhold i faktaboksene vises ikke i denne malen, finn en løsning på dette da innholdet om lista gjenbrukes på alle stoffsidene. Fakta om enkeltstoffene kan innarbeides i teksten for å forklare hva det er

Se effekter og koblinger på ulike temaer

Oslofjorden
forurenset sjøbunn
forurenset grunn
vann
torsk - mat
arktis
klimaendringer

Vi regulerer stoffene, og jobber mht påvirkning på miljø

helseeffekter - heller lenke til FHI enn å gå inn i dette

Mat - Mattilsynet

Lenke Kjemikaliesøk og Echa

Mangler det en nærmere beskrivelse av hva det er?

---

Fortsatt grunn til bekymring for kvikksølv

Kvikksølv tilføres miljøet i Norge gjennom lokale utslipp og transporteres også hit langveisfra med luftstrømmer. Kvikksølv er en miljøgift som fortsatt gir stor grunn til bekymring.

Luft: Lavere nivåer i luft og nedbør

Overvåking viser at nivåene av kvikksølv i luft og nedbør var betydelig lavere i 2019 enn da målingene startet tidlig på 1990-tallet. Dette bekreftes av den siste runden med målinger ved Birkenes på Sørlandet.

I dag kommer bare rundt 10 prosent av det kvikksølvet som avsettes i norsk natur fra norske utslipp. Resten kommer med luft og nedbør fra andre land.

Kvikksølv i lufta havner både i vann og på land. Kartet under viser at de kvikksølvnivåene som fraktes med luft og avsettes i norsk natur stort sett er lavere enn lenger sør og øst i Europa.

Vann: Forhøyede nivåer i sedimenter mange steder

Indre Oslofjord og flere andre steder har forhøyede nivåer av kvikksølv i sedimenter.

Dyr: Høye nivåer i abbor og ørret

De siste årene er det funnet høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør-Norge, selv om mange av innsjøene ikke har kjente utslippskilder i nærheten.

Mjøsørret og annen ferskvannsfisk

I Mjøsa er nivåene av kvikksølv i ørret godt dokumentert, og det finnes data helt tilbake fra 1970-tallet og fram til i dag.

På 70-tallet hadde flere lokale kilder store utslipp til Mjøsa, og det var høye nivåer av kvikksølv i ørret. Utover på 70-tallet ble utslippene stoppet, og kvikksølvnivåene i ørreten avtok betraktelig.

Fra 2006 og fram til 2020 har nivået holdt seg stabilt, men er fortsatt forhøyet. Det vil si at nivået fortsatt er høyere enn det som regnes som naturlige nivåer. Nivåene varierer fra år til år.

Torsk i Oslofjorden og langs norskekysten

Kvikksølv i torsk fra Oslofjorden har vært undersøkt siden 1980-tallet. I dag skjer overvåkingen i to programmer: Miljøgifter langs kysten og Miljøgifter i en urban fjord.

Overvåkingen har vist at torsk fra Indre Oslofjord er forurenset av kvikksølv, og at nivåene økte i perioden 1985–2020.

Som det går fram av grafen under er likevel nivåene langt under omsetningsgrensen på 0,5 mg per kilo i torsk som er 50 cm lang.

Kvikksølv er også undersøkt i torsk som ble samlet inn fra norskekysten i 2020. De høyeste nivåene ble funnet i torsk fra Ålesund og Indre Sørfjorden. De laveste nivåene ble funnet i Finnmark og på Svalbard.

Årsakene til de høye kvikksølvnivåene langs deler av norskekysten er fortsatt uklare, men utlekking og spredning av forurensning fra gamle kilder er trolig en viktig forklaring. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen.

Mennesker: Eksponeres mest gjennom mat

I Norge eksponeres mennesker hovedsakelig for metylkvikksølv gjennom fisk og skalldyr, og Mattilsynet advarer mot å spise enkelte typer fisk og skalldyr fra noen havneområder og fjorder.

Mattilsynet har også innført landsdekkende generelle advarsler mot kvikksølv i ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst.

Beregninger i EU fra 2012 viste at de fleste europeere ikke får i seg mer metylkvikksølv eller uorganisk kvikksølv enn det som anses som trygt.

I en del utviklingsland kan inhalering av kvikksølvdamp (uorganisk, elementært kvikksølv) i arbeidsmiljøet, for eksempel i tannhelsetjenesten eller i småskala gullutvinning, være en mer vanlig form for eksponering enn sjømat.

Arktis: Høyt nivå av kvikksølv

Kvikksølv føres med luft- og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Flere arktiske urbefolkningsgrupper, som spiser mye fet fisk, sel og hval, har et høyere daglig inntak av metylkvikksølv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler.

Utslippene av kvikksølv er kraftig redusert

Kvikksølvutslippene i Norge har blitt sterkt redusert de siste 20–30 årene. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra metallurgisk industri, olje- og gassvirksomhet og dessuten regulering av kvikksølv i produkter.

I dag står fortsatt industrien for de største utslippene av kvikksølv til luft. I 2018 var industriutslippene til luft ca. 100 kilo. Industriutslippene til vann er små.

Forurenset grunn etter gammel industri er en av de viktigste årsakene til kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i norske fjorder og havneområder. Flere steder pågår det opprydding som kan bidra til å redusere spredningen av kvikksølv.

Klimaendringer

Klimaendringer kan bidra til å øke kvikksølvnivåene i miljøet. Mer og kraftigere nedbør og tining av is og permafrost kan bidra til:

at mer luftbåren kvikksølv avsettes i miljøet
økt avrenning fra land til vann
økt tilførsel av organisk materiale til vann
at mer kvikksølv frigjøres fra is og permafrost

Økt tilførsel av organisk materiale kan øke omdanningen av kvikksølv til metylkvikksølv som er spesielt giftig, og oppkonsentreres i næringskjeden.

Kvikksølv har mange alvorlige effekter

Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser, og alle er svært skadelige.

Miljøeffekter: Tas opp i næringskjeden

Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet, kan det omgjøres til metylkvikksølv, som er spesielt giftig. Metylkvikksølv er lite nedbrytbart, og oppkonsentreres i næringskjeder. Det har derfor en svært langvarig påvirkning på miljø og helse.

Dyr på toppen av næringskjeden har høy risiko for helseeffekter forårsaket av kvikksølv. Studier i Arktis viser at blant annet isbjørner, fjellrever, grindhvaler, narhvaler og seler er spesielt utsatt. Det har også blitt påvist svakere overlevelse for egg og dårligere reproduksjonsevne hos noen arktiske fugler når de eksponeres for høye kvikksølvnivåer.

Helseeffekter: En rekke skadelige virkninger for mennesker

Kvikksølv og ulike kvikksølvforbindelser kan gi mange alvorlige skadevirkninger. Eksponering for selv lave konsentrasjoner av kvikksølv kan forårsake alvorlige helseproblemer, og utgjør en trussel for foster og barns utvikling.

Kvikksølvforbindelser kan også gi alvorlig skade på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne.

Metylkvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne.

Studier har vist at barn av mødre som har vært utsatt for høy kvikksølveksponering, har større risiko for forstyrret utvikling av sentralnervesystemet enn andre barn.

Forbud og en rekke andre reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere kvikksølv og andre farlige stoffer.

Globale tiltak

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.

Kvikksølv er regulert gjennom flere internasjonale konvensjoner:

Minamata-konvensjonen er en global kvikksølvavtale som skal redusere og på sikt stanse utslippene av kvikksølv. Konvensjonen har også regler for kontroll med internasjonal handel med kvikksølv. Avtalen har kommet på plass etter initiativ fra blant annet Norge.
Tungmetallprotokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) omfatter krav om utslippsreduksjoner og bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) i industrien, i tillegg til grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier.
Basel-konvensjonen skal minimere avfallsgenerering og sikre miljømessig forsvarlig destruksjon av farlig avfall.
Rotterdam-konvensjonen er et globalt system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Europeiske tiltak

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser reguleres gjennom en rekke forordninger og direktiver i EU. Under følger kun eksempler på europeiske tiltak som er gjennomført i norsk rett. Listen er ikke uttømmende.

Fareklassifisering

Kvikksølv (og flere kvikksølvforbindelser) er fareklassifisert av myndighetene for disse egenskapene:

dødelig ved innånding
forårsaker organskader ved langvarig eksponering
kan skade fosteret
meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann

Forbud og andre reguleringer

Følgende er forbudt gjennom EUS kjemikaliereglverk Reach,vedlegg XVII:

Kvikksølv er forbudt i termometre og måleinstrumenter (post 18a).
Kvikksølvforbindelser er forbudt som stoff og i stoffblandinger som skal hindre begroing på skip og båter og på utstyr til fiske- og skjelloppdrett – eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, til impregnering av tre og industritekstiler og til behandling av industrivann (post 18).
Fem fenylkvikksølvforbindelser, som blant annet ble brukt i polyuretanplast, er forbudt (post 62).

I Norge er disse forbudene tatt inn i Reach-forskriften.

Kvikksølv-forordningen

Kvikksølv-forordningen gjennomfører bestemmelsene som EU/EØS-landene har forpliktet seg til gjennom Minamata-konvensjonen. Forordningen regulerer bruk, lagring og handel med kvikksølv, kvikksølvforbindelser og kvikksølvblandinger; produksjon, bruk og handel med kvikksølvtilsatte produkter; og håndtering av kvikksølvholdig avfall.

Bestemmelsene i kvikksølvforordningen er tatt inn i produktforskriften (§ 2-4).

Forordningen åpner for at land kan ha strengere nasjonalt regelverk. I Norge har vi beholdt vårt strenge nasjonale regelverk. Det omfatter det generelle forbudet mot kvikksølv i produktforskriften § 2-3, og reguleringene i §§ 2-15, 2-17, 2-18, 2-18a, 2-19 og 2a-3 i produktforskriften.

RoHS-direktivet

RoHS direktivet forbyr blant annet kvikksølv i EE-produkter. I Norge er direktivet gjennomført i produktforskriften § 2a, som forbyr omsetting av EE-produkter som inneholder kvikksølv. Importører og distributører skal underrette alle salgsledd og Miljødirektoratet dersom de tror et EE-produkt inneholder kvikksølv.

Industriutslippsdirektivet

Kvikksølv fra forbrenningsanlegg reguleres gjennom industriutslippsdirektivet. I Norge er dette gjennomført i to forskrifter; forurensningsforskriften, jf. § 31-6, vedlegg I-III, og avfallsforskriften, jf. § 10-2, vedlegg II, V.

Leketøydirektivet

Kvikksølv er forbudt i leker gjennom leketøydirektivet, i Norge er dette tatt inn i leketøyforskriften § 10.

Vanndirektivet

Kvikksølv er oppført på lista over prioriterte stoffer under EUs vanndirektiv, som er tatt inn i den norske vannforskriften. Det er et mål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand.

Drikkevannsdirektivet

EUs drikkevannsdirektiv setter en grense på 1 mikrogram kvikksølv per liter i drikkevann. Dette er i samsvar med den norske drikkevannsforskriften.

Annet regelverk

Kvikksølv er også forbudt i emballasje, batterier og komponenter i kjøretøy gjennom batteridirektivet, emballasjedirektivet og direktivet for kasserte kjøretøy. I Norge er dette tatt inn i produktforskriften §§ 2-15, 2-17, 2-18, 2-18a og 2-19.

Kvikksølv i avfall reguleres gjennom direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE direktivet), deponidirektivet og avfallsdirektivet, i tillegg til kvikksølvforordningen (se over). I Norge er dette tatt inn i avfallsforskriften. §§ 1-4, 1-22, Vedlegg 2 del C, kapittel 9 og kapittel 11, også i § 2-4 i produktforskriften.

Norske tiltak

Kvikksølv ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste da den ble opprettet i 1997.

Flere tiltak gjør at utslippene av kvikksølv og kvikksølvforbindelser har blitt kraftig redusert siden den gang:

forbud mot bruk av kvikksølv i termometre siden 1998
generelt forbud mot import, eksport, produksjon, omsetning og bruk av kvikksølv og kvikksølvforbindelser, som også omfatter stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål siden 2008 (§ 2-3 produktforskriften)
forbud mot bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale siden 2008
krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer (§ 15a-6 i forurensningsforskriften)
strengere krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien
krav til krematorier om å rense kvikksølvutslipp (forurensningsforskriften kapitel 10)

Miljøovervåking

For å få kunnskap om nivåer og trender av bromerte flammehemmere i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer: