Virksomheter som framstiller, importerer og omsetter farlige kjemikalier er ansvarlige for at klassifiseringen, merkingen og emballeringen er korrekt. 

Hvorfor er CLP viktig?

CLP skal sikre at bruken av kjemikalier ikke utgjør fare for mennesker og miljø.

  • Manglende kunnskap om farlige kjemikaliers iboende egenskaper kan utgjøre en risiko for helse og miljø. Hensikten med klassifisering og merking er å identifisere egenskapene og kommunisere disse gjennom ulike advarsler sammen med informasjon om sikkerhetstiltak. 
  • CLP skal sikre at alle som håndterer kjemikalier får den informasjonen som er nødvendig slik at de kan beskytte seg mot helseskader, og håndtere kjemikaliene på en måte som ikke skader miljøet. 
  • Hensikten med CLP er også å sikre like konkurransevilkår, innovasjon og fri flyt på det indre marked i EU/EØS.

Virksomhetenes plikter og ansvar

Virksomheter som framstiller, importerer og omsetter farlige kjemikalier er ansvarlige for at klassifiseringen, merkingen og emballeringen er korrekt. 

Virksomhetene skal melde klassifisering og merking av stoffer til det europeiske kjemikaliebyrået (Echa).

Virksomhetene skal også gi myndighetene opplysninger om stoffblandinger som er klassifisert som helsefarlige, eller er farlige på grunnlag av sine fysiske virkninger.

Produktkontrolloven pålegger virksomheter som bruker farlige kjemikalier å vurdere om det finnes alternative stoffer. Klassifiseringene av stoffene og stoffblandingene gir virksomhetene et viktig verktøy for å prioritere hvilke kjemikalier de må vurdere å substituere. 

Hva skal oppgis og hvordan? 

Reglene om klassifisering, merking og emballering omfatter både kjemikalier som blir solgt til forbrukere og kjemikalier til yrkesmessig bruk.

CLP-regelverket har unntak for enkelte bruksområder som for eksempel kosmetikk og legemidler der det er egne regelverk.

Klassifisering

Klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger innebærer å vurdere de fysiske farene, helsefarene og miljøfarene etter kriteriene i CLP. Denne vurderingen gjelder kun stoffer og stoffblandingers iboende egenskaper og tar ikke hensyn til risiko. Farene er inndelt i fareklasser og de farlige egenskapene angis med faresymbol, varselord, fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger). Disse har alle spesifikk ordlyd på alle EU/EØS-språkene og kan ikke oversettes fritt.

Harmonisert klassifisering og selvklassifisering

CLP-forordningens vedlegg VI inneholder en liste over stoffer med harmonisert klassifisering. De harmoniserte klassifiseringene er bindende. Nye stoffer blir løpende oppført på vedlegg VI etter forslag fra medlemsstatene eller industrien.

Stoffer uten en slik klassifisering må virksomhetene klassifisere selv. Et stoff kan ha harmonisert klassifisering bare for noen fareklasser. Virksomhetene må da klassifisere stoffet for de andre fareklassene.

Merking

Stoffer og stoffblandinger som er klassifisert som farlige skal være merket med fareetikett på norsk i Norge. Etiketten skal blant annet inneholde faresymbol, varselord og H- og P-setninger. Merkingen skal gi brukeren en oversikt over farene og forholdsregler ved bruk. 

clp_fareetikett_eksempel.PNG

Nettsalg

I nettbutikker som selger farlige kjemikalier til forbrukere, skal type fare som er angitt på fareetiketten gjengis sammen med kjemikaliene.

Informasjonen skal oppgis på norsk (CLP, artikkel 48(2)).

Informasjonen om faren(e) til kjemikaliene skal oppgis på nettsiden slik at de er godt synlig for kjøperne før de bestiller. Informasjonen skal være spesifikk for det enkelte kjemikaliet. Dette kan eksempelvis gjøres ved å ha et godt lesbart bilde av fareetiketten eller at farene gjengis i tekst ved siden av produktet. Som et minimum må alle aktuelle H-setninger/EUH-setninger oppgis.

Emballering

CLP stiller krav til emballasjen for farlige kjemikalier. Det er også krav om barnesikret lukning og/eller følbar advarselsmerking for noen kjemikalier. Dette avhenger av hvordan de er klassifisert eller om de inneholder bestemte stoffer over en viss konsentrasjon.

Krav til emballering

Krav til kvalitet og utforming av emballasje (Se CLP, Art 35):

  • For visse stoffer og stoffblandinger som selges til forbrukere gjelder egne krav til barnesikret lukning og følbar advarsel.
  • Emballasjen skal være slik utformet og produsert at innholdet ikke kan slippe ut.
  • Emballasjens og lukkemekanismens materialer skal ikke kunne angripes av innholdet eller danne farlige forbindelser med innholdet.
  • Alle deler av emballasjen og lukkemekanismen skal være solide og bestandige, slik at de ikke løsner, og de skal trygt kunne tåle de belastninger som normal håndtering innebærer.
  • Emballasje med gjenlukkbar lukkemekanisme skal være slik utformet at den kan lukkes gjentatte ganger uten at innholdet slipper ut.
  • Emballasje som inneholder et farlig stoff eller en farlig stoffblanding som leveres til allmennheten, skal verken ha en form eller utforming som kan tiltrekke seg eller vekke barns aktive nysgjerrighet eller som kan villede forbrukerne.
  • Flytende tekstilvaskemidler beregnet på forbrukere, i løselig engangsemballasje skal ha en ytre emballasje. Både den ytre emballasjen og den løselige emballasjen skal oppfylle kravene i CLP, vedlegg II, 3.3

clp_barnesikret_lukning_folbar_advarselsmerking.png

Sikkerhetsdatablad

Klassifiseringen og merkingen til et kjemikalie skal angis i sikkerhetsdatabladet. 

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet er sammen med Arbeidstilsynet og DSB ansvarlig myndighet for CLP, Miljødirektoratet er koordinerende myndighet i Norge og gjennomfører endringene i CLP i norsk regelverk. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for den delen av regelverket som gjelder for fysikalske farer under CLP og for tilgrensende regelverk som for eksempel transport av farlig gods og utgangsstoffer for eksplosiver.

Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU/EØS og har representanter i komiteer og ekspertgrupper tilknyttet CLP.

Miljødirektoratet, EU-landene og Echa utarbeider forslag om fareklassifisering av stoffer. Innspill kan gis blant annet i offentlig høring. Etter grundig gjennomgang i Echas ekspertkomiteer gir Echa sin anbefaling til EU-kommisjonen som fatter de endelige vedtakene.

Miljødirektoratet, DSB, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Mattilsynet fører på sine ansvarsområder tilsyn med at norske virksomheter overholder kravene i regelverket. Vi gir også råd og veiledning.