1,5-gradersmålet, 1.5°C goal

Målet om å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid (1850-1900 brukes som referanseperiode). Målet er en del av Parisavtalen som ble vedtatt av alle verdens land under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015.

Aerosoler, Aerosols

Svevende partikler av fast stoff eller væske med typisk diameter mellom noen få nanometer og noen titalls mikrometer. Aerosoler har en atmosfærisk levetid på minimum noen timer, og de kan sveve i opptil flere dager i troposfæren, og flere år i stratosfæren.

Aerosolene kan være naturlige, som for eksempel støv fra Sahara, salt fra sjøsprøyt eller sot fra en skogbrann. De kan komme fra menneskelig aktivitet, som for eksempel sulfater fra kullkraft, skipstrafikk og biltrafikk, og aske og sot fra ovner og annen forbrenning. Aerosolene er en kilde til luftforurensning, men de fleste aerosolene har også en avkjølende effekt på klimaet fordi partiklene reflekterer noen av solstrålene. Derfor kan tiltak som gjør luften i storbyer renere, også føre til økt global oppvarming.

AFOLU (jordbruk, skogbruk og annen arealbruk)

En samlebetegnelse for sektorene jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. I sammenheng med klimagassregnskap samler AFOLU alle klimagassutslippene og opptakene innen de tre sektorene.

Albedo

Andelen sollys (solstråling) som reflekteres av en overflate eller objekt, ofte oppgitt i prosent. Mørke overflater har lav albedo, mens lyse overflater har høy albedo. Skyer, snø og is har ofte høy albedo fordi det reflekterer mer sollys. Vegetasjon kan ha høy albedo i tørkesesong eller i tørre områder, mens vegetasjon med aktiv fotosyntese og havet har lav albedo. Jordens albedo kan endres gjennom for eksempel endringer i skylag, snø- og isdekke, eller arealbruksendringer.

AMOC, (Atlantic Meridonial Overturning Circulation)

Havsirkulasjonssystemet i Atlanterhavet som transporterer varmt overflatevann nordover og kaldt vann fra dyphavet sørover, som en del av det globale havstrømsystemet. Endringer i styrken på sirkulasjonen kan påvirke andre deler av klimasystemet. Golfstrømmen er en del av AMOC, og har en stor innvirkning på klimaet i Norge.

Arealbruk, land use

Aktiviteten på et stykke land, altså hva arealet brukes til, eller hva som befinner seg der. I klimagassregnskapet deles Norges landareal inn i flere arealbrukskategorier som for eksempel skog, våtmark eller bebyggelse.

Når man snakker om arealbruksendring betyr det at et areal går fra én arealbrukskategori til en annen, for eksempel når man bygger ned en skog til boliger.

Avskoging, deforestation

Permanent forvandling av skog til ikke-skog, altså overgang fra arealbrukskategorien skog til en annen arealbrukskategori, for eksempel bebyggelse eller jordbruk. Hogst av skog som plantes på nytt telles ikke som avskoging.

Baner, pathways

Tidsmessig utvikling av naturlige og/eller menneskelige systemer mot en fremtidig tilstand. Banekonsepter varierer fra kvantitative og kvalitative scenarioer eller historier med mulige fremtider, til løsningsorienterte beslutningstakningsprosesser for å oppnå ønskede samfunnsmål. Banetilnærminger fokuserer vanligvis på biofysiske, teknologiske, økonomiske og/eller sosial atferd og involverer ulike dynamikker, mål og aktører.

Biodrivstoff, biofuel

Et drivstoff i flytende form laget av biomasse. Det inkluderer bioetanol fra sukker eller mais, og biodiesel fra raps eller soyabønner.

Bioenergi, bioenergy

Energi som er laget av biomasse.

Bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS)

Teknologi for karbonfangst og -lagring (CCS) som blir brukt under produksjon av bioenergi. 

Biokull, biochar

Karbonrikt materiale produsert ved å varme opp biomasse i et oksygenfattig miljø. Biokull skilles fra vanlig kull gjennom bruken av det: Biokull er relativt stabilt og kan lagres i jord for å redusere utslipp fra biomasse som ellers ville blitt brutt ned. Det kan dessuten være et jordforbedringsmiddel.

Biologisk mangfold hotspots, biodiversity hotspots

Geografiske områder som er veldig artsrike, økologisk distinkte og ofte inneholder sjeldne endemiske arter. Disse områdene er prioriterte for naturverntiltak.

Biosfære, Biosphere

Del av jordsystemet som omfatter alle økosystemer og levende organismer enten i atmosfæren, på land eller i havet. Dette inkluderer også dødt organisk materiale.

Blått karbon, Blue Carbon

Opptak av karbondioksid og lagring av karbon i marine systemer. Blått karbon ved kysten tas opp og lagres av vegetasjon i havet og i tidevannssonen, som tang og tare, ålegress, tidevannssumper og mangrover.

Blå infrastruktur, blue infrastructure

Inkluderer innsjøer, dammer, elver, som har en økologisk og hydrologisk funksjon, som fordamping, drenering, filtrering eller lagring av regnvann.

Brannvær, Fire weather

Værforhold som skaper gunstige forhold for å utløse og opprettholde skogbranner, vanligvis basert på indikatorer og kombinasjoner av indikatorer inkludert temperatur, jordfuktighet, luftfuktighet og vind. For eksempel vil en kombinasjon av varmt vær, tørke og vind kunne kalles brannvær.

CO₂-ekvivalent utslipp, CO₂ equivalent (CO₂-eq) emission

Mengden CO₂-utslipp som ville hatt samme effekt, på en gitt indikator på klimaendringer over en gitt tidsperiode, som en mengde utslipp av en andre klimagasser. Det brukes for å kunne sammenligne utslipp av forskjellige klimagasser, men må ikke forstås som at det aktuelle utslippet vil ha samme effekt på alle indikatorer på klimaendringer.

Ekstreme værhendelser, ekstremvær, Extreme weather, extremes

Forekomst av en verdi for en vær- eller klimavariabel som er over eller under en terskelverdi nær de øvre eller nedre delene av observerte verdier for variabelen. Hva som defineres som ekstremvær varierer geografisk. Når et mønster av ekstremvær vedvarer over en tidsperiode, som over en årstid, kan det klassifiseres som en ekstrem klimahendelse, spesielt hvis det gir et gjennomsnitt eller en total som i seg selv er ekstrem (f.eks. høy temperatur, tørke, kraftig nedbør over en sesong).

El Niño Sørlig Oscillasjon (ENSO)

Vekslingen mellom El Niño (oppvarmingen) og motsatsen La Niña (nedkjølingen) i Stillehavet øst for datolinjen henger sammen med forandringer i vindmønsteret i den tropiske delen av Stillehavet. Sammen kalles de sammenkoplede vekslingene i atmosfære- og havforhold for ENSO, en forkortelse for El Niño Southern Oscillation.

ENSO er den sterkeste av planetens naturlig forekommende vær- og klimavariasjoner fra år til år. Fenomenet har en stor innvirkning på vind, overflatetemperatur på havet og nedbørsmønstre i det tropiske Stillehavet. Den har også klimatisk innvirkning i hele Stillehavsregionen og i mange andre deler av verden.

Energisikkerhet, energy security

Målet til et gitt land, eller til det globale samfunnet som helhet, om å opprettholde energiforsyning som er tilstrekkelig, stabil og forutsigbar. Begrepet omfatter også de tiltakene som kreves for å få det til, som teknologisk utvikling, å bygge infrastrukturen som kreves og sikre tilgang for å møte nasjonalt energibehov til konkurransedyktige og stabile priser.

Flom, Flood

Når vannføringen i elver eller andre vannmasser går over sine normale grenser, eller når det samles vann i områder som normal ikke er under vann. Flom kan komme av unormalt mye regn, for eksempel under stormer eller sykloner. Det finnes mange forskjellig typer flom, som vassdragsflom (i elver), styrtflom, urban flom, overvannsflom, oversvømmelse med avløpsvann, stormfl og jøkulhlaup (flom fra bredemte innsjøer/Glof).

Fossile utslipp uten CO₂-håndtering -- unabated fossil fuel emissions

Refererer til utslipp fra fossile energikilder uten fangst og lagring av CO₂.

Grønn infrastruktur, green infrastructure

Strategisk planlagte, sammenkoblede naturlige og konstruerte økologiske systemer, grønne områder, og annet landskap som gir fordeler som renere luft og vann, regulerer temperatur, beskytter mot flom, og beskytter kystområder, ofte med tilleggsfordeler for mennesker og biologisk mangfold. Eksempler på grønn infrastruktur er vegetasjon (plantet eller naturlig), jord, våtmark og parker, og dessuten vegetasjon inkorporert i utformingen av bygninger eller i vei- og gatemiljøer.

Havforsuring, Ocean acidification

En nedgang i havets pH-verdi, sammen med andre kjemiske endringer (i karbonnivået og bikarbonat-ioner), over en lengre tidsperiode, typisk over tiår eller lengre. Forårsaket av opptak av CO₂ fra atmosfæren, men kan også komme av andre kjemiske prosesser der stoffer blir lagt til eller fjernet fra havet. Menneskeskapt havforsuring refererer til reduksjon i pH-verdi forårsaket av menneskelig utslipp av CO₂. 

Havforsuring fører til at mindre kalk blir tilgjengelig, noe som kan gi problemer for arter med kalkhus og skjelett, som vingesnegl og korallrev, noe som vil kunne påvirke hele økosystemer. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring, blant annet fordi kaldt vann kan ta opp mer CO₂ enn varmere vann.

Havnivåendring, Sea level change

Endring i havnivået, både globalt og lokalt (relativ havnivåendring) ut fra sesong, årlig eller lengre tidsskalaer som følge av 1) endring i havvolum som et resultat av endringer i massen av vann, som ved smeltingen av isbreer, 2) endringer i havvolum som følge av endringer i tettheten i havvannet (som utvidelse under oppvarming), 3) endringer i formen på havbasseng og endringer i jordens gravitasjons- og rotasjonsfelt, og 4) lokal heving/senking av land.

Indirekte utslipp, indirect emissions

Utslipp som er en konsekvens av aktivitet innen for eksempel en region eller en sektor, men der utslippene foregår utenfor grensene til regionen eller sektoren. For eksempel: Utslipp som er knyttet til produksjon av elektrisitet blir beskrevet som indirekte utslipp for strømforsyningssektoren, all den tid utslippene fysisk skjer utenfor strømforsyningssektoren.

Innlandsis, Ice sheets

En masse av is på land som dekker et område av kontinental størrelse, mer enn 50 000 km2, og som har oppstått over flere tusen år gjennom akkumulering og komprimering av snø. Det finnes bare to områder med innlandsis i dag, en på Grønland og en på Antarktis. Den siste deles inn i innlandsisen i Øst-Antarktis (EAIS), innlandsisen i Vest-Antarktis (WAIS) og innlandsisen på Antarktiskhalvøya.

Institusjonell kapasitet, institutional capacity

Evnen en institusjon har til å sette seg og nå sosiale og økonomiske mål gjennom kunnskap, ferdigheter, systemer og institusjoner.

Intern variasjon, Internal variability

Variasjoner i klimaets middeltilstand og andre statistiske variabler på grunn av interne prosesser i klimasystemet

Isbre, Glacier

En flerårig masse is, mulig også med firn (gammel, grovkornet snø) og snø, som er blitt til på landoverflaten gjennom akkumulering og komprimering av snø. En isbre øker typisk i masse gjennom akkumulering av snø, og taper masse gjennom smelting.

Istid-og-mellomistid-syklus, Glacial-interglacial cycle

Fase i jordas historie med store endringer i det kontinentale isvolumet og det globale havnivået.

Jøkullaup, Glacial lake outburst flood

Plutselig flom eller oversvømmelse fra bredemte innsjøer. Det finnes flere typer slike innsjøer: langs brekanter, på isbreer, under isbreer, eller foran isbreen dersom en morenerygg demmer opp for vannet.

Karbonbudsjett, Carbon budget

Maksimum mengde kumulative netto globale menneskelige CO2 utslipp som vil føre til å begrense den globale oppvarmingen til et gitt nivå med en gitt sannsynlighet, også med hensyn til effekten fra andre menneskelige klimapådriv. Når beregningen starter fra førindustriell tid kalles dette totalt karbonbudsjett, og når den starter fra en nylig og bestemt dato kalles det gjenværende karbonbudsjett.

Karbonbudsjett globalt, Global carbon budget

En vurdering av kilder og opptak i karbonsyklusen på et globalt nivå, ved syntese av bevis for utslipp av fossile brensler og sement, utslipp og fjerning assosiert med arealbruk og arealbrukendringer, naturlige CO₂-kilder og opptak i havet og på land, og den medfølgende endringen i atmosfærisk CO₂-konsentrasjon.

Karbonfjerning, Carbon dioxide removal (CDR)

Menneskelige aktiviteter som fjerner CO₂ fra atmosfæren og lagrer det i geologiske-, jordbaserte- eller havreservoarer, eller i produkter. Det inkluderer eksisterende og potensiell menneskelig forbedring av biologisk eller geokjemisk CO₂-opptak og direkte fangst og lagring, men ekskluderer naturlig CO₂ opptak som ikke er direkte forårsaket av menneskelig aktivitet.

Karbonsyklus, Carbon cycle

Flyten av karbon gjennom atmosfæren, hydrosfæren, terrestrisk og marin biosfære og litosfære.

Kilde, Source

En prosess, aktivitet eller mekanisme som frigjør klimagasser eller aerosoler til atmosfæren.

Klimafinansiering, climate finance

Det finnes ingen omforent definisjon av klimafinansiering, men det brukes om de økonomiske ressursene som er ment å adressere klimaendringer fra alle offentlige og private aktører, fra lokal til global skala. Dette inkluderer internasjonale finansstrømmer til utviklingsland som skal bidra til håndtering av klimaendringer. Klimafinansiering har som formål å redusere klimagassutslipp og/eller forbedre klimatilpasning og øke motstandsdyktigheten overfor virkningene av klimaendringene.

Klimafølsomhet, Climate sensitivity

Temperaturendringen ved bakken gitt en viss endring av konsentrasjonen av karbondioksid (CO₂) i atmosfæren.

Klimamodell, Climate model

En kvalitativ eller kvantitativ representasjon av klimasystemet basert på komponentenes fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper, og interaksjonen mellom disse. Forskere “mater” modellen med informasjon om blant annet fremtidige utslipp (scenario) og om naturlige faktorer.  Modellen kan da gi en framskrivning om fremtiden, basert på de tallene.

Klimaprojeksjon, Climate projection

En beregnet respons fra klimasystemet på et gitt scenario med fremtidige utslipp eller konsentrasjoner av klimagasser og aerosoler og endringer i landbruk. Beregningene gjøres ved bruk av klimamodeller.

Klimapådriv, Radiative forcing

Et mål på klimaeffekt som angir hvor mye energibalansen (innkommende solstråling minus utgående stråling fra jorda målt på toppen av atmosfæren) har endret seg siden en situasjon uten menneskeskapte utslipp. Klimapådriv brukes til å sammenligne klimaeffekten av ulike klimagasser og andre komponenter som påvirker klima.

Klimarettferdighet, Climate justice

Rettferdighet som kobler sammen utvikling og menneskerettigheter for å oppnå en menneskesentrert tilnærming til å håndtere klimaendringer, ivareta rettighetene til de mest sårbare menneskene og dele byrdene og fordelene ved klimaendringene og dens virkninger på en rettferdig måte.

Klimarisiko, Climate risk

Potensialet for alvorlige konsekvenser for menneskelige eller økologiske systemer, som anerkjenner variasjonen i verdier assosiert med slike systemer. Risiko kan oppstå fra potensiell påvirkning fra klimaendringer i tillegg til menneskelig respons til klimaendringene. Risiko medfører skadelige konsekvenser for liv, levebrød, helse og velvære, økonomi, sosiale og kulturelle eiendeler og investeringer, infrastruktur, tjenester (inkludert økosystemtjenester), økosystemer og arter.

Klimarobust utvikling, Climate resilient development

Sammenkobling av klimatilpasning og tiltak for utslippsreduksjon- og opptak for å fremme en bærekraftig utvikling for alle mennesker.

Klimastyring, Climate governance

Strukturene, prosessene og handlingene som private og offentlige aktører bruker for å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringene.

Klimasystemet, Climate system

Det globale systemet som består av fem store komponenter: atmosfæren, hydrosfæren (flytende vann), kryosfæren (is og snø), litosfæren (landjorda) og biosfæren (der det finnes liv) og koblingene mellom disse. Klimasystemet endrer seg i tid som en følge av påvirkning fra systemets indre dynamikker, og på grunn av eksterne påvirkninger som vulkanutbrudd, variasjoner i solstråling, og menneskeskapte drivere som utslipp av klimagasser og endringer i arealbruk.  

Fysiske konsekvenser av klimaendringer, Climatic impact drivers

Fysiske klimasystemforhold (f.eks. ekstremvær) som har direkte innvirkning på menneskelige eller økologiske systemer.

Korallbleking, Coral bleaching

Når symbiotiske alger (kjent som zooxanthellae) forlater koraller slik at korallene mister pigmentene sine. Algene forlater korallene når vannet blir for varmt.

Kryosfære (Hav og is), Cryosphere

Frosne deler av jordens overflate, inkludert permafrost, snødekke, innlandsis isbreer, havis, isfjell, m.m.

Krysningstidspunkt, Crossing time

Midtpunktet i den første 20-årsperioden der den gjennomsnittlige globale overflatetemperaturen overgår det globale oppvarmingsnivået.

Lagdeling i havet, Ocean stratification

Lagdeling i vannsøylen oppstår mellom vannmasser med ulik tetthet. Kaldt og salt vann er tyngre enn varmere og ferskere vann, og vil derfor synke og legge seg nærmere havbunnen, mens vannet nærmere overflaten vil være varmere og ferskere. Slik oppstår lagdelinger av havet. Når forskjellene i tetthet er store nok, skaper dette en slags barriere mellom vannmassene. Lagdelingen er med på å styre hvor dypt ulike vannmasser fordeler seg, og har der med betydning for sirkulasjonen i dyphavet.

Lav sannsynlighet-høy konsekvens, Low-likelihood, high impact events

Hendelser med lav eller ikke kjent sannsynlighet, men med potensielt store konsekvenser for samfunn og økosystemer. For bedre informert risikovurdering og beslutningstaking vurderes denne typen utfall hvis de assosieres med svært store konsekvenser, og de kan derfor utgjøre vesentlig risiko selv om konsekvensene ikke nødvendigvis representerer det mest sannsynlige utfallet.

LULUCF (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk, land use, land-use change and forestry)

Sektoren innen klimagassregnskap som dekker de menneskeskapte utslippene og de menneskeskapte opptakene til forvaltet areal. Dette kan være skog, våtmark eller beiteområder. LULUCF inkluderer ikke utslipp av andre klimagasser enn CO₂ i jordbruket.

Lukkede materialkretsløp, Circular material flow

Kretsløp med ombruk og gjenvinning av brukte produkter for å redusere avfallsbehandling og etterspørsel etter jomfruelige råvarer og naturressurser.  

Materialeffektivitet, Material efficiency

Mer effektiv bruk av materialer og naturressurser. Å følge tekniske strategier, forretningsmodeller, forbrukerpreferanser og policy virkemidler som fører til betydelige reduksjon i behov for mye brukte og energikrevende materialer for å levere velferd; målt som materialmengde per enhet sluttprodukt eller tjeneste

Marin hetebølge, Marine heatwave

En periode der vanntemperaturen er unormalt høy for årstiden i forhold til historiske temperaturer. Den ekstreme varmen varer fra noen dager til flere måneder. Fenomenet kan oppstå hvor som helst i havet, og på en skala opp til flere tusen kilometer.

Matsystem, food system

Alle elementene (miljø, mennesker, prosesser, infrastruktur, institusjoner) og aktivitetene som har å gjøre med produksjonen, prosesseringen, distribusjonen, behandlingen og forbruket av mat, og resultater av disse aktivitetene, inkludert sosioøkonomiske og miljømessige resultater.

Menneskelig påvirkning, Human influence

Menneskelig aktivitet som fører til endringer i klimasystemet på grunn av forstyrrelser i jordas energibudsjett. Menneskelig påvirkning kommer fra utslipp av klimagasser, aerosoler og ozonforløpere, ozonødeleggende stoffer, og endringer i arealbruk.

Menneskelig system, human system

Et hvert system der menneskelige organisasjoner og institusjoner spiller en viktig rolle. Ofte er begrepet synonymt med samfunn eller samfunnssystem. Eksempler på menneskelige systemer er jordbrukssystemer, urbane systemer, politiske systemer, teknologiske systemer og økonomiske systemer.

Milliondeler/Milliarddeler, Parts per million/Parts per billion

Ppm, parts per million, er en enhet som er vanlig å bruke for å angi konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, ofte CO₂. Tilsvarende: Ppb, parts per billion, blir brukt til å angi konsentrasjonen av andre klimagasser, for eksempel metan.

Når konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er på 400 ppm, betyr det at det er 400 CO₂-molekyler for hver million luftmolekyler i atmosfæren.

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er nå den høyeste på flere millioner år, og endres i en hastighet aldri sett tidligere. I 2019 var konsentrasjonen 48 % høyere enn i 1750 (førindustriell tid). I 2013 ble det for første gang målt 400 ppm, og den har fortsatt å øke siden. Sist konsentrasjonen var på 400 ppm var for opp mot 4 millioner år siden

Mistilpasning, Maladaption

Tilpasningstiltak som har vært ansett som vellykket, men som på et senere tidspunkt slutter å være det eller fører til utilsiktede negative bivirkninger – for eksempel økende sårbarhet, økt risiko for noen mennesker eller økosystemer, eller økende klimagassutslipp.

Naturbaserte løsninger, Nature-based solutions

Tiltak for å beskytte, bærekraftig forvalte og restaurere naturlige eller modifiserte økosystemer som adresserer samfunnsutfordringer samtidig som de gir fordeler for menneskelig velvære og biologisk mangfold.

Naturbaserte løsninger brukes gjerne som en metode for klimatilpasning og for å øke motstandsdyktigheten, men har også flere fordeler, kalt positive tilleggseffekter. For eksempel vil bevaring, re-etablering eller planting av skog og annen vegetasjon være viktig for vannhusholdningen, og bidra til løsning av flom- og tørkeproblematikk, og det vil bidra til vind- og skredskjerming, temperaturregulering, osv.

Naturlig variasjon, Natural variability

Refererer til endringer i klimaet som skjer uten noen menneskelig påvirkning. Det er altså intern variasjon kombinert med responsen til eksterne naturlige faktorer som vulkanutrbudd, endringer i solaktiviteten og, på lengre tidsskalaer, platetektonikk og jordens bane rundt solen.

Netto null CO2-utslipp, Net zero CO2-emissions

Tilstand der menneskelige utslipp av CO₂ balanseres ut av menneskelig fjerning av CO₂ over en bestemt tidsperiode.

Oksygentap i havet, Deoxygenation

Tap av oksygen i havet som følge av oppvarming av havet, som reduserer løseligheten til oksygen, og øker oksygenforbruket til organismer og lagdelingen. Dette fører til redusert miksing av oksygen i vannsøylen. Oksygentapet øker ved tilførsel av overflødig næringsstoff i kystområder.

Opptak, Sink

En prosess, aktivitet eller mekanisme som fjerner en klimagass, en aerosol eller en klimagass fra atmosfæren. Eksempler kan være opptak av CO₂ i planter og havet, som fungerer som “karbonsluk”.

Overflatevann, Surface water

Vann som samler seg på jordoverflaten etter det har falt ned som nedbør.

Overskridelse av utslippsbaner, Overshoot pathways

Utslippsbaner som først går over en spesifikk konsentrasjon, strålingspådriv eller globalt oppvarmingsnivå, og deretter returnerer til eller under utslippsbanens nivå før et spesifikt årstall. Noen ganger er omfanget og sannsynligheten til overshooten også forklart.

Varigheten til overshooten kan variere fra en utslippsbane til den neste, men ved i de fleste overshoot pathways i litteraturen og i AR6, varer overshooten over en periode av minst ett tiår og opp til flere tiår.

Paleoklima, Paleoclimate

Klimaet i perioder før utviklingen av måleinstrumenter. Inkluderer både historisk og geologisk tidsalder.

Permafrost, Permafrost

Bakke (jord, stein, is og organisk materiale) som forblir på eller under 0 grader I minst to påfølgende år. Permafrost er definert etter temperatur, ikke isinnhold, og kan I noen tilfeller være fri for is.

Planetens helse, Planetary health

Et konsept basert på forståelsen av at menneskers helse og den menneskelig sivilisasjon er avhengige av økosystemhelse og klok forvaltning av økosystemene.

Robusthet, Resilience

Evnen til sammenkoblede sosiale, økonomiske og økologiske systemer til å håndtere en farlig hendelse, trend eller forstyrrelser (som klimaendringer) ved å respondere eller omorganisere på måter som bevarer deres essensielle funksjon, identitet og struktur. Robusthet er en positiv egenskap når den opprettholder evnen til tilpasning, læring og omstilling.

Sammenfallende ekstremvær hendelser, Compound events

Ekstremvær som skjer på samme tid. For eksempel oversvømmelse (storm i kombinasjon med ekstrem nedbør og /eller elveoversvømmelse), eller sammenfallende værforhold som fører til brann (varmt, tørt og vind = brannvær).

Sannsynlighet til et utfall

I rapporten er grad av sannsynlighet oppdelt i kategorier, som er basert på prosent av sikkerhet:

• Nærmest sikkert: 99-100%
• Svært sannsynlig - Very likely: 90-100%
• Sannsynlig - Likely: 66-100%
• Mer sannsynlig enn ikke - More likely than not: 50-100%
• Omtrent like sannsynlig som ikke - About as likely as not: 33-66%
• Usannsynlig - Unlikely: 0-33%
• Svært usannsynlig - Very unlikely: 0-10%
• Usedvanlig usannsynlig - Exceptionally unlikely: 0-1%

Scenario, Scenario

En mulig og ofte forenklet representasjon av fremtidig klima. Klimaprojeksjoner er ofte råmaterialet til scenarioer, mens det vanligvis trengs mer informasjon til å lage scenarioer, som observert klima.

Sirkulærøkonomi, Circular economy

Et system hvor minst mulig av ressurser og energi går tapt, og som fungerer på minimalt med tilførsel av nye materialer. En sirkulærøkonomi baserer seg på redusert bruk, gjenbruk, resirkulering og reparasjon.

Sjøis, Sea ice

Is i havoverflaten som kommer fra havvann som har frosset. Sjøis kan være usammenhengende (isflak) som flytter seg rundt på havoverflaten på grunn av vind eller strøm, eller det kan være i form av et ubevegelig isflak som henger sammen med kysten (landfast is). Sjøiskonsentrasjonen er andelen hav som er dekket av is. Sjøis som er yngre enn ett år kalles førsteårsis. “Flerårig is” er sjøis som overlever minst én sommer.

Solar radiation modification (SRM)

Strålingsmodifikasjonstiltak som ikke er relatert til reduksjon av klimagasser, men som har som mål å begrense den globale oppvarmingen. De fleste metodene innebærer rå redusere mengden innkommende solstråling som når overflaten.

Stormflo, Storm surge

Midlertidig økning i vannstanden på et spesifikt sted som følge av ekstreme meteorologiske forhold (lavt trykk og/eller sterk vind). Stormflo er definert som økningen over nivået som er forventet fra variasjoner i tidevann alene på det stedet, til det tidspunktet.

Stratosfære, Stratosphere

Nest nederste laget i atmosfæren, over troposfæren. Opp til omtrent en høyde på 50km.

Stykkevis tilpasning, Incremental adaptation

Tilpasning i form av små endringer ved et eksisterende system eller prosess som bevarer essensen som bevarer essensen ved systemer/prosessen.

Sårbarhet, Vulnerability

Tilbøyeligheten eller anlegg for å bli negativt påvirket av klimaendringene. Sårbarhet innebærer flere elementer inkludert sensitivitet eller mottakelighet for skade, og manglende kapasitet for håndtering eller tilpasning.

Termisk ekspansjon, thermic expansion

Havnivåendring som skjer som følge av endringer i havtemperaturen. Økende temperatur reduserer vanntettheten og øker volumet per masseenhet.

Tilbakekoblingsmekanisme, Feedback mechanism

En prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. For en tilbakekoblingsmekanisme med negativt utfall vil den opprinnelige effekten svekkes av prosessen, mens hvis tilbakekoblingsmekanismen er positiv betyr det at den opprinnelige effekten forsterkes. 

Tilpasning, Klimatilpasning, Adaptation

I menneskelige systemer: Prosessen med å tilpasse et system til nåværende eller forventet klima og virkninger av klimaendringer for å redusere skade og utnytte fordelaktige muligheter. I naturlige systemer: Prosessen med å tilpasse et system til nåværende eller forventet klima og virkninger av klimaendringer. Menneskelig inngripen kan legge til rette for tilpasning til forventet klima og virkningene.

I Norge er det et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Tilpasningsgrense, Adaption limit

Punktet der en aktørs mål (eller systembehov) ikke kan sikres mot utålelig risiko gjennom tilpasningstiltak.

Hard tilpasningsgrense: Punkt der ingen tilpasningstiltak finnes eller er mulige for å unngå utålelig risiko.

Myk tilpasningsgrense: Punkt der alternativer for tilpasning kan eksistere, men er foreløpig ikke tilgjengelige for å unngå utålelig risiko gjennom tilpasningstiltak.

Tilpasningsgap, Adaptation gap

Forskjellen mellom faktisk implementert tilpasning og det som faktisk kreves. Gapet oppstår gjerne på grunn av ressursbegrensninger og konkurrerende prioriteringer.

Tiltak på etterspørsel- og tilbudssiden, Demand- and supply-side measures

• Tiltak på etterspørselssiden: Politikk og programmer ment for å påvirke etterspørselen etter varer og/eller tjenester.
• Tiltak på tilbudssiden: politikk og programmer rettet mot å påvirke hvordan etterspørselen etter varer og/eller tjenester blir møtt.

 Tilleggsfordeler, Co-benefits

En positiv effekt av et tiltak på noe annet enn det tiltaket har som formål å oppnå. Med tilleggsfordeler øker den totale positive fordelen av et tiltak for samfunnet eller miljøet.

Transformativ tilpasning, Transformational adaptation

Tilpasning som endrer de fundamentale egenskapene ved et system i påvente av klimaendringer og virkningene av dem.

Tropisk syklon, Tropical cyclone

Generelt uttrykk for et sterkt stormsystem som oppstår i tropiske havområder. Skiller seg fra svakere stormsystemer (som ofte kalles tropiske stormer eller tropiske lavtrykk) ved at de forbigår en terskel for vindhastighet. En tropisk storm er en tropisk syklon med overflatevinder på gjennomsnittlig ett minutt, og med hastighet på mellom 18 og 32 m/s. Hvis vindhastigheten er på over 32 m/s kalles en tropisk syklon en orkan, en tyfon eller en syklon, avhengig av geografisk plassering-

Troposfære, Troposphere

Det nederste laget i atmosfæren, under tropopausen, der skyene ligger og værfenomener skjer. Typisk synker temperaturen jo høyere opp i troposfæren man kommer.

Urban varmeøy, Urban heat island

Den relative varmen til en by sammenlignet med omkringliggende landlige områder, forbundet med varmefangst på grunn av arealbruk og utformingen av bymiljøet, inkludert gater, størrelsene på bygningene, de varmeabsorberende egenskapene til bygningsmaterialene, reduser ventilasjon, færre gråntområder og vannkilder, samt varmeutslipp fra menneskelige aktiviteter.

Utslipp fra drøvtyggere, Enteric fermentation

En naturlig del av fordøyelsen til drøvtyggere. Mikroorganismer i formagen bryter ned biomasse – en prosess som produserer metan som et biprodukt.

Utslippsbaner, representative konsentrasjonsbaner, Representative Concentration Pathways (RCP)

Scenarioer som inkluderer tidsserier for utslipp og konsentrasjoner av alle klimagassene, aerosoler og kjemisk aktive gasser i tillegg til arealbruk. At utslippsbanene er representative, betyr at hver enkelt bane viser én av mange mulige scenarier som vil føre til et bestemt klimapådriv (RCP2.6, RCP4.5 osv).

Utviklingsbaner, globale sosioøkonomiske baner, Shared Socioeconomic Pathways (SSP)

Utviklingsbanene komplementerer utslippsbanene ved å inkludere varierende sosioøkonomiske utfordringer innen tilpasning og utslippsreduserende tiltak, som populasjon, økonomisk vekst, utdanning, urbanisering og teknologisk utvikling. Hensikten er å tydeliggjøre ulike valg og retninger inn i fremtiden, og konsekvensene av disse.

Utviklingsbanene beskriver fem alternative sosioøkonomiske fremtider:

• SSP1: Bærekraftig utvikling
• SSP2: En middelvei
• SSP3: Regional rivalisering
• SSP4: Ulikhet
• SSP5: Fossildrevet utvikling

Utlippsbane-utviklingsbane rammeverk, scenarioer, RCP-SSP Framework

Utslippsbanene (RCP) er ikke assosiert med noen bestemt sosioøkonomisk utvikling. Ulike nivåer av utslipp og klimaendringer langs dimensjonene i utslippsbanene kan derfor utforskes på bakgrunn av ulike sosioøkonomiske utviklingsbaner (SSP) på den andre dimensjonen i en matrise. Utslippsbane-utviklingsbane rammeverket er nå mye brukt i litteratur om klimapåvirkning og politiske analyser, der klimaprognoser fra utslippsscenarioene analyseres opp mot de ulike utviklingsbanene.

Utslippsreduksjon og utslippsopptak, Mitigation

Et menneskelig inngrep for å redusere utslipp eller forbedre klimagassopptak.

Vannets kretsløp, Water cycle/hydrological cycle

Vannets sirkulasjon mellom havene, atmosfæren, og jordens overflate. Vannet fordamper fra havene, bæres over jorden som damp i atmosfæren, kondenserer og skaper skyer, før det faller over hav og land som regn eller snø. Det som havner over land havner tilbake i havet i form av elver, isbreer eller isflak, der det fordamper igjen. Systemene som er involvert i kretsløpet kalles hydrologiske systemer.

Økosystemhelse, Ecosystem health

Brukes til å beskrive tilstanden til et økosystem. Det finnes ingen universelt akseptert målestokk for et sunt økosystem. Helsestatusen til et økosystem vurderes ut ifra økosystemets robusthet mot endringer. Dette avhenger igjen av hvilke faktorer som spiller en rolle i vurderingen, for eksempel artsrikhet eller biomasse i økosystemet.

Økosystemtjenester, naturgoder, Ecosystem services

Økologiske prosesser eller funksjoner av både materiell og ikke-materiell verdi for individer eller samfunnet som helhet. Vi skiller mellom støttende tjenester, som produktivitet eller bevaring av biodiversitet, forsynende tjenester som mat eller fiber, regulerende tjenester som klimaregulering eller karbonlagring, og kulturelle tjenester som turisme, spirituelle eller estetiske opplevelser.

Økologiske prosesser eller funksjoner som har en verdi, pengemessig eller ikke-pengemessig, for individer eller samfunnet. Dette er altså det i naturens økosystemer som kan ha en slik verdi, for eksempel kilder til mat, områder for rekreasjon og prosesser som renser vann eller tar opp karbon fra lufta.

Zoonoser, Zoonosen

Sykdommer som smitter mellom mennesker og dyr kalles zoonoser. Disse utgjør nesten 2/3 av kjente menneskelige infeksjonssykdommer. COVID-19 er den nyligst oppdagede zoonosen.