Fornybar energi og klimatiltak: Spesialrapport

I 2008 stod fornybare energikilder for ca 13 prosent av verdens totale energibruk. I arbeidet med spesialrapporten har FNs klimapanel vurdert 164 ulike scenarioer som blant annet ser på mulig utvikling i produksjon og forbruk av fornybar energi. Mer enn halvparten av scenarioene anslår at andelen fornybar energi av den totale energiforsyningen vil øke til over 17 prosent i 2030 og mer enn 27 prosent i 2050

Det høyeste tekniske potensialet for økt produksjon av fornybar energi finner vi i solenergisektoren, men alle de seks energiformene rapporten gjennomgår har teknisk potensial for økt produksjon. Alle regioner har betydelige muligheter for å øke fornybarproduksjonen sammenlignet med dagens produksjon.

Anvendelsen av fornybar energi øker markant i scenarioer som legger inn forutsetninger om lave konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren.
Rapporten er tydelig på at faktorer som teknologiutvikling og kostnader, befolkningsvekst, økonomisk vekst og innretning på klimamål har betydning for andelen av fornybar energi i de ulike scenarioene. Det samme gjelder hvor konkurransedyktige andre utslippsreduserende tiltak er, for eksempel karbonfangst og -lagring (CCS), energieffektivisering og bruk av atomkraft.

Studier viser at dersom anvendelsen av fornybar energi begrenses, vil kostnadene ved å redusere utslippene av klimagasser øke, samtidig som det kanskje ikke vil være mulig å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

Rapporten viser at det er teknologisk mulig å øke andelen fornybar energi i de fleste energisystemer. Kostnadene og utfordringene knyttet til en slik integrering av mer fornybar energi er blant annet avhengig av dagens fornybarandel, tilgjengelige fornybare energikilder og hvordan energisystemet er bygget opp.

Flere fornybare energikilder er variable. Særlig vind- og solenergi er derfor utfordrende å integrere i energisystemet. Vannkraften er den eneste fornybare kraftteknologi som både er en energikilde og et energilager, og vannkraftens store fleksibilitet (vannkraftmagasiner) kan sikre et høyt innslag av variable kilder, som regulator i et framtidig fornybart energisystem. Norsk vannkraft kan for eksempel spille en sentral rolle som regulator i et framtidig tysk 80 prosent fornybart og vesentlig vinddrevet kraftsystem.

Med dagens energipriser er noen fornybare energiformer allerede konkurransedyktige på pris, mens mange andre kan tilby konkurransedyktige energipriser under gitte forutsetninger, for eksempel i regioner med god tilgjengelighet på ressurser eller i regioner som mangler infrastruktur for andre lavkostnadsenergiformer.

Kostnadene på de fleste fornybare energiformer har gått ned, og forventet teknisk utvikling er ventet å redusere kostnadene ytterligere.

Historisk har det vært en klar sammenheng mellom økonomisk utvikling, økt forbruk av energi og økte utslipp av klimagasser. Fornybar energi kan bidra til bærekraftig utvikling ved å bryte dette mønsteret.

Fornybar energi kan videre bidra til sosial og økonomisk utvikling og økt tilgang til energi. Dette vil være særlig viktig for verdens 1,4 milliarder mennesker som i dag ikke har tilgang til elektrisitet og de ytterligere 1,3 milliardene som fortsatt bruker trevirke og annen biomasse til oppvarming og matlaging i utviklingsland.

I tillegg til reduserte utslipp av klimagasser kan en økt fornybarandel ha andre fordeler, blant annet for lokal luftkvalitet og helse.

Ved valg av fornybarteknologi er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, som faren for vannmangel og konsekvensene for naturmangfoldet. Rapporten peker på at fornybar energiproduksjon generelt har lave ulykkestall.

Økt tilrettelegging og virkemiddelbruk, for eksempel støtteordninger, avgifter og kvotesystemer, har vært en viktig drivkraft for de senere års økte fornybarandel.

I de fleste utviklingsland har utbyggingen av fornybar energiproduksjon vært motivert av sosial og økonomisk utvikling samt behovet for tilgang til energi, mens energisikkerhet og miljøhensyn har vært de viktigste driverne i industriland.

Ved valg av fornybarteknologi er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, som konsekvensene for naturmangfoldet og faren for vannmangel. Riktig utformede vannkraftverk kan avbøte vannmangel i områder med tiltagende knapphet på vann.

Rapporten peker på at fornybar energiproduksjon generelt har lave ulykkestall, men at det kan være risiko knyttet til noen vannkraftreservoarer.

Særlig peker rapporten på barrierer knyttet til:

• eksisterende industri, infrastruktur og reguleringer av energisystemet
• at energimarkedet i dag ikke fullt ut tar hensyn til kostnader knyttet til helse og miljø
• mangel på data som er relevante for fornybar energiutbygging.mangel på teknisk kompetanse og fagkunnskap
• allmenhetens holdninger og aksept av fornybare energikilder.

Klimapanelet har vurdert en rekke ulike virkemidler og strategier innen fornybarsektoren, og rapporten peker på at noen av disse har vist seg å være effektive og bidra til raskt økende utbredelse av fornybar energi.

En av konklusjonene er at investeringer i forskning og utvikling har størst effekt når de er fulgt opp med andre virkemidler som også stimulerer innfasing av ny teknologi. Rapporten er imidlertid klar på at det utformingen av en optimal virkemiddelbruk kan variere fra land til land.

I de fire scenarioene klimapanelet har valgt å dybdeanalysere utnyttes kun 2,5 prosent av det totale tekniske potensialet for fornybar energi. Scenarioene bekrefter dermed at det ikke er det tekniske potensialet som vil begrense anvendelsen av disse energiformene.

Dette er blant annet avhengig av beliggenheten. Rapporten understreker samtidig at framtidens vannkraftanlegg vil ha bedre miljø- og bærekraftsprestasjon enn tidligere utbyggingsprosjekter, basert på utvikling av stadig bedre analyse- og planleggingsverktøy.