Økt tilrettelegging og virkemiddelbruk, for eksempel støtteordninger, avgifter og kvotesystemer, har vært en viktig drivkraft for de senere års økte fornybarandel.

I de fleste utviklingsland har utbyggingen av fornybar energiproduksjon vært motivert av sosial og økonomisk utvikling samt behovet for tilgang til energi, mens energisikkerhet og miljøhensyn har vært de viktigste driverne i industriland.

Ved valg av fornybarteknologi er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, som konsekvensene for naturmangfoldet og faren for vannmangel. Riktig utformede vannkraftverk kan avbøte vannmangel i områder med tiltagende knapphet på vann.

Rapporten peker på at fornybar energiproduksjon generelt har lave ulykkestall, men at det kan være risiko knyttet til noen vannkraftreservoarer.

Særlig peker rapporten på barrierer knyttet til:

eksisterende industri, infrastruktur og reguleringer av energisystemet
at energimarkedet i dag ikke fullt ut tar hensyn til kostnader knyttet til helse og miljø
mangel på data som er relevante for fornybar energiutbygging.mangel på teknisk kompetanse og fagkunnskap
allmenhetens holdninger og aksept av fornybare energikilder.

Klimapanelet har vurdert en rekke ulike virkemidler og strategier innen fornybarsektoren, og rapporten peker på at noen av disse har vist seg å være effektive og bidra til raskt økende utbredelse av fornybar energi.

En av konklusjonene er at investeringer i forskning og utvikling har størst effekt når de er fulgt opp med andre virkemidler som også stimulerer innfasing av ny teknologi. Rapporten er imidlertid klar på at det utformingen av en optimal virkemiddelbruk kan variere fra land til land.

I de fire scenarioene klimapanelet har valgt å dybdeanalysere utnyttes kun 2,5 prosent av det totale tekniske potensialet for fornybar energi. Scenarioene bekrefter dermed at det ikke er det tekniske potensialet som vil begrense anvendelsen av disse energiformene.

Dette er blant annet avhengig av beliggenheten. Rapporten understreker samtidig at framtidens vannkraftanlegg vil ha bedre miljø- og bærekraftsprestasjon enn tidligere utbyggingsprosjekter, basert på utvikling av stadig bedre analyse- og planleggingsverktøy.