Dette er basert på et sett med antakelser om sentrale drivkrefter og forhold. Scenarioer er ikke prediksjoner av framtiden, men brukes til å studere flere mulige framtider, og analysere og vurdere klimapolitiske valg under gitte forutsetninger.

Derfor brukes scenarioer for klimaendringer

Scenarioer har lenge vært brukt av planleggere og beslutningstakere til å analysere situasjoner der utfallene er usikre. En rekke tilnærminger til scenarioer har blitt brukt i tidligere rapporter fra FNs klimapanel, fra enkle beskrivelser av årlige økninger i klimagassutslipp, til avanserte fremstillinger.

I klimaforskningen brukes scenarioer til å undersøke hvordan framtiden kan utvikle seg basert på et sett med antagelser om sentrale drivkrefter og forhold. Scenarioene danner et rammeverk for utvikling og integrering av anslag for utslipp, klimaendringer og påvirkning, og vurdering av usikkerheten rundt disse.

De beskriver hvordan sosioøkonomiske trender i det 21. århundret kan påvirke framtidig energi og arealbruk, resulterende utslipp og menneskelig sårbarhet. Drivkreftene inkluderer faktorer som befolkningsvekst, styresett, økonomisk utvikling, teknologisk innovasjon og menneskelig livsstil.

Scenarioer er ikke prediksjoner av framtiden, men brukes til å studere flere mulige framtider, og analysere og vurdere klimapolitiske valg under gitte forutsetninger.

Bærekraftig utviklingsbane og fossildrevet utviklingsbane

Både den bærekraftige utviklingsbanen og den fossildrevne utviklingsbanen forespeiler store investeringer i utdanning og helsetjenester, en rask økonomisk vekst og velfungerende institusjoner.

Forskjellen mellom dem er at mens det i den bærekraftige utviklingsbanen er et skifte mot bærekraftige tilnærminger, fornybar energi, ressurs og energieffektivitet, vil trendene i den fossildrevne utviklingsbanen drives av en energiintensiv økonomi basert på fossile brensler og en større tiltro til teknologiske løsninger.

Sistnevnte vil derfor gi større utfordringer for utslippsreduksjoner, blant annet fordi det forutsettes en større bruk av metoder og teknologier for økt opptak og lagring av CO2, eksempelvis CO2-håndtering og skogplanting, mens utfordringene for klimatilpasning er lavere og forutsettes taklet gjennom avansert teknologisk infrastruktur.

Den bærekraftige utviklingsbanen vil ha mindre utfordringer med både utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

Utviklingsbanene preget av regional rivalisering og ulikhet beskriver mer pessimistiske samfunnstrender, med økende ulikhet, rivalisering og lite investering i utdanning og helsetjenester i de fattigste landene, kombinert med en raskt voksende populasjon.

Begge vil ha større utfordringer for klimatilpasning med en stor andel av verdensbefolkningen i områder som er sårbare for klimaendringer og ekstremvær, og der en rivaliserende utvikling også vil gi vanskeligheter med å oppnå globale utslippsreduksjoner.

Middelvei-utviklingsbanen beskriver en framtid der historiske utviklingsmønstre fortsetter uten markerte skifter gjennom det 21. århundret og en saktere framgang i oppnåelse av bærekraftsmål.

Utfordringene for utslippsreduksjoner og klimatilpasning forventes derfor også å være av middels styrke.

Klimamodeller og scenarioer for klimaendringer

Klimamodeller er dataprogrammer som beskriver de viktigste elementene og prosessene i jordens klimasystem, samt hvordan disse prosessene påvirker hverandre.

For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klimaet, legger forskerne ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning, endringer i arealbruk, og endringer i arealdekke inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima.

Hvor store klimagassutslipp og hvor omfattende endringer i arealbruk forskerne legger inn i modellene, avhenger av antatte sosioøkonomiske utviklingstrekk.

Framtidsscenarioene i FNs klimapanels sjette hovedrapport

Klimamodeller fra ulike forskningsmiljøer sammenlignes i et initiativ som kalles "Coupled Model Intercomparison Projects" (forkortet CMIP). Framtidsscenarioene i FNs klimapanels sjette hovedrapport er basert på CMIP6, som er den sjette runden med sammenligning av verdens klimamodeller.

Utslippsbanene viser mulige baner for klimagasskonsentrasjoner og klimaendringene som kan oppstå, mens utviklingsbanene setter scenen for om utslippsreduksjoner oppnås eller ikke som følge av de underliggende sosioøkonomiske karakteristikkene og de politiske forutsetningene i den tenkte verdenen.

Kombinasjonen av utviklingsbane-baserte sosioøkonomiske scenarioer og utslippsbane-baserte klimaprojeksjoner danner et rammeverk for en integrert analyse av framtidige klimapåvirkninger og sårbarheter, og ulike valg av strategier for klimatilpasning og utslippsreduksjon.

I tillegg tester CMIP6 kompatibiliteten mellom utslippsbanene og utviklingsbanene. Det kan dermed gi oss informasjon om hvilke framtidsverdener som er konsistente med gitt et bestemt utslippsnivå.

Scenario SSPx y

I rapporten refereres scenarioene til som "SSPx y", der "SSPx" viser til den sosioøkonomiske banen som beskriver de sosioøkonomiske trendene som ligger til grunn for scenarioet, og "y" viser til det omtrentlige nivået av strålingspådriv som følge av scenarioet i år 2100.

Det er også viktig å få fram at økning i global gjennomsnittstemperatur kan ses på som en indikator for klimaendringene. En rekke andre variabler enn gjennomsnittstemperatur, som regionale endringer, sesongvariasjoner, nedbør, tørke, havforsuring, ekstremvær osv., analyseres for å kunne se på konsekvensene for mennesker og natur.