Første delrapport i sjette hovedrapport

Hav

Mellom de to tidsperiodene 1850-1900 og 2011-2020 har den globale gjennomsnittstemperaturen over havoverflaten økt med 0,88 grader (°C).

Havtemperatur

Siden 1970-tallet har de 700 øverste meterne av verdenshavene blitt varmet opp, og menneskelig påvirkning er hovedårsaken.

Oppvarmingen av havet har med middels faglig enighet skjedd raskere det siste århundret enn noen gang siden overgangsperioden fra forrige istid for ca. 11 000 år siden.

(A.1.2, A.1.6, A.2.4)

Havforsuring

Det er nærmest sikkert at menneskeskapte CO2-utslipp er hovedårsaken til den globale havforsuringen som skjer i dag, og forsuringen av havet vil fortsette å øke i dette århundret.

(A.1.6)

Oksygenmangel i havet

Det er høy faglig enighet om at oksygennivåene i øvre deler av havet i mange regioner har sunket siden 1950-tallet, og det er middels grad av faglig sikkerhet om at menneskelig påvirkning har bidratt til reduksjonene. (A.1.6)

(A.1.6)

Havnivåstigning

Mellom 1901 og 2018 økte det globale gjennomsnittlige havnivået med omtrent 0,2 m.

Havet steg med en hastighet på i gjennomsnitt 1,3 mm per år mellom 1901 og 1971. Denne hastigheten økte til 1,9 mm per år mellom 1971 og 2006, og videre til 3,7 mm per år mellom 2006 og 2018.

Det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har vært hovedårsaken til havnivåstigningen, i hvert fall siden 1971.

(A.1.7)

Global oppvarming har ført til en stigning i det gjennomsnittlige havnivået hovedsakelig på grunn av smelting av is fra isbreer og innlandsis på Grønland og i Antarktis, og utvidelse av vannet når havet varmes opp.

Mellom 2010 og 2019 smeltet innlandsisen fire ganger raskere enn mellom 1992 og 1999.

Det globale havnivået har med høy sikkerhet steget raskere siden 1900 enn over noe annet århundre i løpet av de siste 3000 årene.

(A.2.4, A.4.3)

Det er omtrent sikkert at det globale gjennomsnittlige havnivået vil fortsette å stige i dette århundret.

Sammenlignet med mellom 1995 og 2014 vil havet innen 2100 sannsynligvis stige med 28-55 cm i det laveste scenarioet, med 32-62 cm i det nest laveste scenarioet, med 44-76 cm i det midterste scenarioet og med 63-101 cm i det høyeste scenarioet.

Innen 2150 vil havnivåstigningen være på 37-86 cm i det laveste scenarioet, 46-99 cm i det nest laveste scenarioet, 66-133 cm i det midterste scenarioet og 98-188 cm i det høyeste scenarioet.

Grunnet stor usikkerhet tilknyttet prosesser som påvirker innlandsis kan man ikke utelukke at havnivået kan stige mer enn nivåene som i dag anses som sannsynlige i det høyeste scenarioet (opp mot 2 m og 5 m) innen henholdsvis 2100 og 2150).

(B.5.3)

På lang sikt vil havnivået fortsette å stige over århundrer til årtusener grunnet fortsatt oppvarming av dyphavet og smelting av innlandsis, og havnivået vil forbli hevet i tusenvis av år.

Over de neste 2000 årene vil det globale gjennomsnittlige havnivået stige med 2-3 m hvis oppvarmingen begrenses til 1,5°C, med 2-6 m hvis oppvarmingen er på 2°C, og med 19-22 meter hvis oppvarmingen blir på 5°C.

(B.5.4)

Havet vil fortsette stige over de påfølgende årtusenene. Framskrivningen for gjennomsnittlig global havnivåstigning over de neste tusenårene er i tråd med nivåer som er rekonstruert fra fortidens varme klimaperioder.

For 125.000 år siden, da den globale temperaturen var 0,5°C-1,5°C høyere enn mellom 1850 og 1900 var havnivået sannsynligvis 5-10 m høyere enn i dag, og for 3 millioner siden, da den globale temperaturen var 2,5°C-4°C høyere enn i dag, var havnivået 5-25 m høyere enn i dag.

(B.5.4)

Irreversible endringer for havet

Utslippene av klimagasser siden 1750 har gjort at framtidig oppvarming av verdenshavene er uunngåelig.

I løpet av resten av dette århundret vil havet varmes opp 2-4 ganger så mye som mellom 1971 og 2018 i det laveste scenarioet, og 4-8 ganger så mye i det høyeste.

Lagdelingen av havet, havforsuringen og tapet av oksygen i havet vil fortsette å øke over det 21. århundret, og hvor raskt disse økningene skjer avhenger av scenarioet. Endringene i havtemperatur, havforsuring og oksygeninnhold