Første delrapport i sjette hovedrapport

Is, snødekke og permafrost

Menneskelig påvirkning har vært hovedårsaken til at isbreer har trukket seg tilbake siden 1990-tallet, og til at utbredelsen av havisen i Arktis ble redusert mellom tidsperiodene 1979-1988 og 2010-2019.

Utbredelse i havisdekke er redusert med omtrent 40% i september og 10% i mars.

(A.1.5)

Mellom 2011 og 2020 nådde det årlige gjennomsnittlige arealet av havis i Arktis sitt laveste nivå siden minst 1850, og det arktiske havisdekket på sensommeren har vært mindre enn noen gang, i hvert fall de siste 1000 årene.

Tilbaketrekningen av isbreer som har pågått siden 1950-tallet, der nesten alle verdens isbreer trekker seg tilbake synkront, er med middels sikkerhet uten sidestykke minst de siste 2000 årene. Siden 1950 har menneskelig påvirkning sannsynligvis bidratt til å redusere snødekket om våren på den nordlige halvkule.

(A.1.5, A.2.3)

Oppvarmingen i polare områder går raskere enn gjennomsnittet for global oppvarming. Det forventes for eksempel at temperaturøkningen på de kaldeste dagene i Arktis vil være tre ganger så raske, og at den generelle oppvarmingen på Arktis vil være dobbelt så rask.

Det er nærmest sikkert at Arktis vil fortsette å varmes opp mer enn det globale gjennomsnittet Det forventes at videre oppvarming vil forsterke tap av sesongbasert snødekke, tining av permafrost og smelting av is på land og Arktisk havis.

Det er sannsynlig at Arktis vil være så å si isfritt i september minst en gang før 2050 i alle scenarioene, men med større hyppighet for høyere oppvarmingsnivåer.

(B.2.1, B.2.3, B.2.5)

Isbreer i fjellområder og i polare områder vil fortsette å smelte i flere tiår eller hundrevis av år framover. Utslipp av karbon grunnet smelting av permafrost vil fortsette over en skala på hundrevis av år.

(B.5.2)

Det har ikke vært noen tydelig trend i havisområdet i Antarktis mellom 1979 og 2020 grunnet regionale motstridende trender og stor intern variasjon.

Mens det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har bidratt til den observerte smeltingen av Grønlandsisen de siste to tiårene, er det kun begrenset bevis, og middels faglig enighet, om menneskelig påvirkning har bidratt til smeltingen av innlandsisen i Antarktis.

Det er nærmest sikkert at innlandsisen på Grønland vil fortsette å smelte i dette århundret, og sannsynlig at den i Antarktis også vil fortsette å smelte.

Det er høy faglig sikkerhet om at en økning i de totale utslippene vil medføre ytterligere tap av innlandsis på Grønland.

(A.1.5, B.5.2)