Første delrapport i sjette hovedrapport

Nedbør

Den globale gjennomsnittlige nedbørsmengden over land har sannsynligvis økt siden 1950, og det er sannsynlig at menneskelig påvirkning har bidratt.

Gjennomsnittlig nedbørsmengde

Den globale gjennomsnittlige nedbørsmengden over land har sannsynligvis økt siden 1950, og det er sannsynlig at menneskelig påvirkning har bidratt.

(A.1.4)

Det er middels enighet om at den har økt raskere siden 1980-tallet. Økningene i nedbørsmengde har ført til redusert saltnivå i nærheten av havoverflaten.

(A.1.4)

Siden forrige hovedrapport fra FNs klimapanel er det nå styrket bevis for at den globale vannsyklusen vil bli mer og mer intens med økende temperaturer.

Nedbørsmønstre og rennende overflatevann forventes å variere mer i de fleste regioner, både innenfor årstider og fra år til år.

Det forventes at den gjennomsnittlige globale nedbørsmengden over land vil øke med 0-5% i det laveste scenarioet, med 1,5-8% i det midterste scenarioet og med 1-13% i det høyeste scenarioet innen perioden 2081-2100, sammenlignet med perioden 1995-2015.

(B.3.1)

Nedbørsmengden vil øke i høyere breddegrader, over det ekvatoriale Stillehavet og over deler av monsunregionene, mens det er sannsynlig at den vil reduseres i store deler av subtropene og noen deler av tropene i det midterste og de to høyeste scenarioene.

Det forventes med middels faglig enighet at andelen landområder som vil oppleve merkbare endringer i sesongbasert gjennomsnittsnedbør vil øke.

Det er høy faglig enighet om at snøen vil smelte tidligere om våren i snødominerte områder, og at dette vil føre til større vannstrømmer om våren på bekostning av om sommeren.

(B.3.1)

Ved en oppvarming på 1,5°C vil et lite antall regioner oppleve endringer i den gjennomsnittlige nedbørsmengden, mens ved 2°C oppvarming forventes det med høyere sikkerhet større økninger i alle polarområdene, Nord-Europa, Nord-Amerika, de fleste asiatiske regioner og to regioner i Sør-Amerika.

(C.2.3)

Stormbanene på midlere breddegrader har sannsynligvis forflyttet seg mot polene på begge halvkuler siden 1980-tallet, med sesongbaserte trender.

På den sørlige halvkule har menneskelig påvirkning bidratt til forflytningen av den nært relaterte ekstratropiske jetstrømmen mot Sørpolen om sommeren (november-februar).

(A.1.4)

På lang sikt forventes det at stormbanene og tilknyttede nedbør på midlere breddegrader på den sørlige halvkule om sommeren vil forflyttes sørover og bli mer intense i de to høyeste scenarioene.

På kort sikt vil effekten av at ozonlaget i stratosfæren gjenopprettes motvirke disse endringene.

Det er middels faglig enighet om at stormbanene og assosiert nedbør vil forflyttes nordover i det nordlige Stillehavet, mens det er lavere enighet om forventede endringer i stormbanene i Nord-Atlanteren.

(B.3.4)

Monsunregn

Den globale monsunen er området der den årlige nedbørsmengden er større enn 2.5 mm per dag.

Mengden monsunregn over land på global skala sank mellom 1950 og 1980, delvis grunnet økning i mengden menneskeskapte aerosolutslipp på den nordlige halvkule, men har nå økt igjen som følge av stigende klimagasskonsentrasjoner og intern variasjon over tid.  

Over Sør-Asia, Øst-Asia og Vest-Afrika ble økningen i monsunregn grunnet oppvarming fra klimagassutslipp med høy sikkerhet motvirket av reduksjonen i monsunregn grunnet avkjøling fra partikler i det 20. århundret.  

I Vest-Afrika har mengden monsunregn økt siden 1980-tallet, noe som med middels sikkerhet er delvis grunnet økende innvirkning fra klimagassutslipp og reduksjoner i den avkjølende effekten fra menneskeskapte aerosolutslipp i Europa og Nord-Amerika.

Over det 21. århundret forventes det med høy sikkerhet at nedbør assosiert med monsuner vil øke på global skala, spesielt over Sør-Asia, Sørøst-Asia, Øst-Asia og Vest-Afrika, unntatt vestlige Sahel.

Det er også høy sikkerhet for at den vil starte senere over Nord- og Sør-Amerika og Vest-Afrika, og medium sikkerhet for at den vil avsluttes senere over Vest-Afrika 

(A.3.3, B.3.3)

Et varmere klima vi føre til mer intensitet i veldig vått og veldig tørt vær, årstider og klimahendelser som flom eller tørke.  Hvor og hvor ofte dette vil skje avhenger av fremtidige endringer i regional atmosfærisk sirkulasjon, inkludert monsuner og stormbanene på midlere breddegrader.  

Det er svært sannsynlig av variasjoner i nedbørsmønstre relatert til El Nino - Sørlig Oscillasjon (ENSO) vil forsterkes innen andre halvdel av dette århundret i det midterste og de to høyeste scenarioene.

(B.3.2)