Kapitlet om etterspørsel, tjenester og sosiale aspekter ved klimatiltak har tre utgangspunkt
- For det første skal utslippsscenarier med tilpasset etterspørsel være forenelig med velferd for alle, høy og/eller forbedret livskvalitet, høyere nivåer av lykke og bærekraftig menneskelig utvikling.
- For det andre bidrar etterspørselsorienterte løsninger til at samfunnet forblir innenfor planetens tålegrenser og innebærer gjennom dette færre og mindre risikoer enn mange tilbudsorienterte løsninger som innebærer høy teknologisk usikkerhet, som for eksempel karbonfjerning og -lagring.
- For det tredje gir etterspørselsreduserende tiltak med fokus på velferd (well-being) rom for nye måter å oppnå utslippsreduksjoner og klimatilpasning på, samtidig som de reduserer nødvendigheten av politisk utfordrende og sosialt skjevt rammende tiltak basert på prissignaler, som for eksempel karbonprising.
Etterspørsel er i kapitlet definert som etterspørsel etter tjenester (som krever energi og materielle innsatsfaktorer), med særlig fokus på tjenester som er nødvendige for god velferd (som ernæring, mobilitet, boforhold, mm.) og som formes av kulturelt og geografisk forskjellige sosiale forhold, valgmuligheter og infrastrukturer.
Klimaløsninger som tar utgangspunkt i etterspørsel istedenfor å begrense seg til teknologiske endringer på tilbudssiden, utvider mulighetsrommet for å inkludere menneskelig velferd i henhold til ernæring, boforhold og mobilitet, mens de reduserer behovet for energi og materielle innsatsfaktorer og dermed harmonerer bedre med øvrige natur- og miljøhensyn.
Side 508
Anstendige levekår
Klimatiltak kan ofte være assosiert med bekymringer knyttet til redusert livskvalitet. Kapitlet tar derfor utgangspunkt i anstendige levekår (decent living standards - DLS).
Denne tilnærmingen legger en sammensetning av grunnleggende menneskelige behov til grunn, gjeldende for alle mennesker, på områdene ernæring, bolig, livskår, klær, helsetjenester, utdanning og mobilitet.
Modellering av scenarier med utslippsreduserende etterspørselsregulering (demand management) viser at et lavere energiforbruk er mulig ved eksisterende eller økt velferd. Nyere forskningslitteratur viser at anstendige levekår kan oppnås for alle innenfor 2-graders global oppvarming.
Omvendt betyr dette at redusert fattigdom og mindre ulikhet gir muligheter til å frakoble etterspørsel fra utslipp, for eksempel gjennom langsiktig samfunnsplanlegging og ved å redusere etterspørsel etter statusforbruk (status consumption) som ikke bidrar til økt velferd.
Bærekraftig utvikling er ikke mulig uten at forbruksmønstre føres tilbake til et nivå som ligger innenfor planetens tålegrenser.
Side 510, 514
Grunnleggende behov og økonomisk vekst
For å motivere handling, bør klimatiltak gå hånd i hånd med redusert ulikhet og økt velferd. Etterspørselsorienterte tiltak som øker inkluderende velferd og bygger tillit i og mellom samfunn bringer flere fordeler med seg.
Det er høy sikkerhet og høy enighet (high evidence and high agreement) i forskningen om at indikatorer relatert til menneskelig velferd som hensyntar sosialt inkluderende perspektiver og som er forenelige med bærekraftig utvikling, gir anledning til å kutte utslipp på flere måter enn bare gjennom teknologi.
Utvikling som tar utgangspunkt i grunnleggende behov, er mindre utslippsintensiv enn en utvikling som fokuserer på BNP vekst.
Side 512
Dagens sosioøkonomiske systemer er basert på økonomisk vekst med høye utslipp og høyt ressursforbruk. Flere systematiske forskningsgjennomganger bekrefter at økonomisk vekst er tett koblet til økte CO2-utslipp.
Økonomisk vekst og energiforbruk påvirker hverandre, hvilket betyr at lavere utslipp kan medføre lavere økonomisk vekst. Nye energikilder og effektivitetsgevinster kan gi muligheter til å bryte opp denne gjensidige avhengigheten.
Globale trender viser likevel at i beste fall relativ frakobling (dvs. at ressursbruken vokser saktere enn BNP) var normen i det forrige århundre, mens absolutt frakobling (dvs. at ressursbruken går ned mens BNP vokser) er sjelden og bare skjer i resesjoner eller i perioder med lav eller ingen økonomisk vekst.
Nyere trender fra OECD-land viser potensial for absolutt frakobling ikke bare fra territoriale utslipp, men også fra forbruksrelaterte utslipp, men ikke i en størrelsesorden som ville svare til utslippsbaner som reduserer utslippene tilstrekkelig.
Side 512
Det er høy sikkerhet og høy enighet i forskningen om at menneskelig velferd kun korrelerer med forbruk opptil et visst nivå. Klimastrategier som anerkjenner anstendige levekår for alle og begrenser forbruk som går langt utover grunnleggende behovsdekning, vil være i stand til å opprettholde velferd for alle og samtidig redusere utslipp.
Side 514
Redusert forbruk, både frivillig og gjennom reguleringer, kan ha positive effekter for energi- og ressursbruk. Kombinasjoner av sterke klimatiltak og reguleringer som sikrer små sosio-økonomiske forskjeller kan gjøre omstillingen til lavutslippssamfunnet sosialt bærekraftig, til og med uten økonomisk vekst.
Fremgangsmåter som bygger på nedvekst (degrowth) kan bli vesentlige for å kombinere gjennomførbarheten av klimaomstillingen med sosiale utviklingsmål.
Side 524
Tjenester og velferd
Det finnes mange måter å måle velferd (well-being) på, og flere går utover det endimensjonale, økonomiske fokuset som BNP reflekterer, som vanligvis legges til grunn i "integrated assessment models" (IAMs).
Slike alternative indikatorer har ofte fellestrekk med FNs bærekraftsmål ved at de måler velferd i flere dimensjoner.
Side 524-525
Velferdsbehov blir oppfylt av tjenester. Tjenesteytelser med lavt energibehov er en nøkkelkomponent for å redusere utslipp. Selv om det kreves energi for å tilfredsstille mange grunnleggende behov (basic needs), fører reduksjoner i energibruken og/eller et skifte til lavkarbonenergi for å opprettholde eller forbedre tjenester ikke bare til et bedre miljøavtrykk, men også til forbedret velferd.
Ettersom kulturelle forhold, infrastruktur, sosiale normer og relasjonell adferd er forskjellig fra sted til sted, vil etterspørsels- og tjenesteorienterte klimatiltak være mest effektive nå de er geografisk og kulturelt tilpasset.
Side 516-517
Anstendige levekår er et målekriterium for klimatiltak, ettersom det legger menneskelig velferd til grunn ikke ut ifra forbruk, men behov, mens man anerkjenner at disse behovene kan bli tilfredsstilt på forskjellige måter avhengig av lokal kontekst, kultur, geografi, tilgjengelig teknologi, sosiale preferanser og andre faktorer. En viktig måte å gi tilgang til velferd for alle på er derfor å prioritere tjenesteutforming som gir anstendige levekår med lave utslipp.
Side 514
Det er store forskjeller mellom verdensregionene på flere tjenesteområder, for eksempel ernæring, mobilitet og kommunikasjon. Mangel på grunnleggende behovsoppfyllelse i Afrika og Midtøsten står i kontrast til tjenesteytelser som er mye høyere enn nødvendig for å oppfylle anstendige levekår i industrilandene.
Den fattigere halvparten av verdens befolkning forårsaker kun 10 prosent av verdens utslipp knyttet til forbruk, mens 50 prosent av verdens klimagassutslipp forårsakes av de 10 prosent rikeste.
De 10 prosent rikeste har et utslippsfotavtrykk som er 175 ganger større enn de 10 prosent fattigste. Blant EU-land lever bare fem prosent av husholdningene i tråd med 1,5 graders klimabudsjettet.
De én prosent mest utslippsintensive husholdningene forårsaker mer enn 22 ganger mer utslipp enn 1,5 graders målet tilsier, med høye utslipp fra land- og lufttransport som særlige kjennetegn for landene med de høyeste utslippene.
Kutt av utslipp som er assosiert med høyt forbruk og ressursintensivitet i landene som ligger langt over behovene, adresser både utslipp og ulikhet i energi- og utslippsfotavtrykk i og mellom land og verdensregioner.
Side 520
Dette betyr at hovedutfordringen er å begrense de øvre nivåene av utslippene. Når forbruk kun tjener formålet om å dekke grunnleggende behov, vil enhver begrensning føre til mangelfulle levekår.
Begrensinger av forbruk som går langt utover grunnleggende behovsdekning, vil derimot kun føre til subjektivt ubehag.
For å kollektivt forbli innenfor klima- og miljømessige grenser, er det derfor blitt foreslått under- og overgrenser for forbruksnivåer, eller bærekraftige forbrukskorridorer (sustainable consumption corridors), avhengig av lokal kontekst.
I enkelte land har utslippsintensive måter å tilfredsstille behov på blitt fastlåst (locked-in), for eksempel ved bilbaserte infrastrukturer. Her vil både en rekonfigurasjon av infrastruktur og tilpasning være nødvendig for å organisere behovsdekning med lave utslipp.
Side 514
Ulikhet, tilgang til energi og utslipp
Det er store forskjeller mellom samfunn i verden når det gjelder tilgang på energi til å forsyne grunnleggende behov for alle. De mest energifattige er ofte de som lever i uformelle bosetninger, ofte kvinner, som samtidig også er de som er mest utsatt for klimaendringer.
Det er høy sikkerhet og høy enighet i litteraturen om at velferd for alle kan bli oppnådd gjennom lik fordeling av energi, ved lavt samlet energiforbruk, gjennom å redusere utslipp knyttet til forbruk så mye som mulig uten at det går utover anstendige levekår for alle.
Omtrent halvparten av verdens energiforbruk konsumeres av de 10 prosent rikeste, hvorav de fleste lever i utviklede land, når energien som har inngått i produksjonen av varene som produseres i andre land enn de forbrukes i inkluderes. Man kan si at rike land har eksportert sine klima- og energikriser til fattige land.
Mange energiintensive varer har en høy priselastisitet, hvilket indikerer at voksende inntekter fører til overproporsjonal vekst i energiforbruk. Særlig ulikt fordelt energiforbruk er knyttet til transport.
I rike land bidrar privat veitrafikk, hyppige flyreiser, privatfly, kjøttintensive dietter, underholdning og fritidsaktiviteter til signifikant økte utslipp. En vesentlig del av utslippene er importert fra andre land gjennom varer og tjenester.
Stor ulikhet innenfor samfunn kan forsterke statusorienterte forbruksmønstre der flere kjøper varer eller tjenester for å etterligne høystatusgrupper. Ulikhet svekker også oppslutningen til klimatiltak ved å redusere det sosiale samholdet.
Ulikhet fører også til en økning i arbeidstid som igjen fører til økonomisk vekst og dermed til økte utslipp og større økologiske fotavtrykk. Redusert arbeidstid er derfor avgjørende for å både redusere utslipp og beskytte ansettelsesforhold.
Det er høy sikkerhet i litteraturen om at å adressere ulikhet ikke bare øker velferd og fremmer bærekraftsmålene, men også øker effektiviteten av klimatiltak gjennom høyere tillit og oppslutning under vedtatt politikk. Samfunn med lite ulikhet har høyere grader av tillit. Høy tillit i samfunnet gjør implementering av klimatiltak enklere.
Side 516-525
Endring av preferanser
Forskningslitteraturen viser høy sikkerhet og høy enighet om at tiltak og infrastrukturendringer som fører til endrede preferanser er effektive for å oppnå utslippskutt. Innen samfunnsøkonomi behandles preferanser vanligvis som konstante, slik at det kun blir relative prisendringer som kan føre til utslippsreduksjoner.
Historiske erfaringer, for eksempel med røyking, viser imidlertid at preferanser kan endres gjennom samfunnsmessige endringer, og at verdier har endret seg i takt med relative prisendringer.
Dette kan bety at tiltak og infrastrukturendringer som endrer både relative priser og preferanser, kan spille en viktigere rolle for klimaet enn tidligere antatt. Slike endringer resulterer like mye fra sosiale endringsprosesser som fra teknologiske endringsprosesser.
Forbedringer av velferd og anstendige levekår innebærer å se individuelle behov i en sosial kontekst. Kollektive endringsstrategier for utslippskutt må derfor gå lengre enn bare å se på individuelle forbrukervalg.
Klimatiltak som berører kollektiv adferd på en rettferdig måte, er de mest aksepterte tiltakene på tvers av politiske ideologier. Kollektivt prefererte klimatiltak er derfor de som reduserer risiko, sikrer sosial rettferdighet og bygger tillit.
Side 512-514
Unngå, flytte, forbedre (UFF)
Å redusere det globale energi- og ressursbehovet samtidig som velferden skal forbedres for alle, krever at man identifiserer handlingsopsjoner som ikke kompromitterer grunnleggende behov for anstendige liv. Dette mulighetsrommet kan navigeres ved hjelp av UFF-rammeverket.
Unngå, flytte, forbedre rammeverket (kort: UFF, orig. avoid, shift, improve eller ASI) synliggjør hvordan klimatiltak som går på tvers av enkeltsektorer kan bidra effektivt til utslippskutt og klimatilpasning.
Dette samme konseptet plukkes også opp av flere sektorkapitler i den tredje delrapporten.
UFF er opprinnelig et rammeverk for politikkutforming innen transport og samferdsel. Anvendt universelt, viser unngå til alle tiltak som reduserer unødvendig energibruk, flytte innebærer et bytte til alternative, mer effektive løsninger og tjenestesystemer, og forbedre går ut på teknologisk forbedring av eksisterende løsninger.
Effektiviteten av UFF-tilnærmingen kommer av at tiltak på alle tre nivåer virker sammen og forsterker hverandre.
Tiltak på alle UFF-nivåer er sårbare for utilsiktede tilbakeslagseffekter ("rebound effects"), som bør forhindres gjennom regulatoriske og atferdsmessige tiltak. U
FF-strategier er ofte sektorovergripende, hvilket må gjenspeiles i investeringsplaner og politikkutforming. UFF-rammeverket berører altså, i tillegg til teknologi, også infrastruktur og sosio-kulturelle forhold.
Side 527-535
Mulighetsrom og potensial for utslippskutt
Adferdsendringer kan bidra til vesentlige utslippsbesparelser. Samtidig er de ofte oversett i tradisjonelle klimascenarioer.
I de tilfellene der slike endringer likevel modelleres, er det høy enighet om at potensialet for utslippsbesparelser beveger seg i en gigatonn-størrelsesorden.
I likhet med UFF-prinsippet, krever dyptgående energietterspørselsreduksjoner parallelle endringer innen atferd og utrulling av effektiv teknologi. Ingen av delene er tilstrekkelig i seg selv.
Et scenario med lav energietterspørsel (LED scenario) som kombinerer adferds-, infrastruktur- og teknologitiltak i tråd med UFF-rammeverket gir en 40 prosent lavere energietterspørsel i 2050 enn i 2018.
Scenarioer med lav energietterspørsel reduserer både behovet for kapasitetsutvidelser på tilbudssiden og behovet for teknologier til karbonfangst og -fjerning for å nå utslippsmål for 2050. Kostnadene for måloppnåelsen gjennom UFF-strategier er derfor betydelig lavere enn alternative scenarioer som kun beror på teknologisk forbedring.
Side 535-538