Klimatiltak på etterspørselssiden omfatter endret bruk av infrastruktur, ny bruk av teknologi, kulturelle endringer og atferdsendringer. Det er et betydelig potensial for å redusere klimagassutslipp på dette området innen 2050. I tillegg vil klimatiltak som retter seg mot etterspørsel kunne bidra til å øke grunnleggende velferd for alle. 

(WG3 SPM C.10) 

Atferds- og livsstilsendringer i samfunnet 

Reduksjon på etterspørselssiden og nye måter å tilby tjenester på kan bidra til å unngå, endre og forbedre den endelige tjenesteetterspørselen. Raske og dype endringer på etterspørselen gjør det lettere for alle sektorer å redusere klimagassutslipp på kort og mellomlang sikt. 

Det finnes en rekke tiltak innen mat, industri, transport, bygninger og mobilitet. De innebærer blant annet økt andel av mer bærekraftige produkter som varer lenger og lettere kan repareres, mer klimavennlig infrastruktur for produksjon, resirkulering og ombruk av ulike produkter, og klimakrav i anskaffelser som øker andel klimavennlige produkter og tjenester.  

Individuelle mobilitetsvalg har det største potensialet til å redusere karbonavtrykket. Ved å redusere bruken av fossilbiler og øke bruken av elektriske biler, sykling og gåing kan store mengder CO2 spares hvert år. Andre tiltak med store potensialer for utslippsreduksjon er å redusere flyreiser og bytte til plantebasert kosthold. 

(WG3 SPM C.10.4, WG3 Kap. 5-ES s.3)

Hvordan ulike valgalternativer presenteres (valgarkitektur) kan hjelpe sluttbrukerne til å tilpasse seg lavutslippsløsninger som balansert, bærekraftig og sunt kosthold, redusert matsvinn, metoder for oppvarming og avkjøling, valg av fornybar energi og elektriske biler. Dette kan støtte endringer i sosiale normer, og kan dermed være effektive utover det direkte økonomiske insentivet. 

(WG3 SPM C.10.4, WG3 Kap. 5-FAQ 5.1) 

1,5 gradersmålet på individnivå 

Med nok kunnskap kan alle mennesker bidra til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uansett hvilken rolle man har. 

Yrkesprofesjonelle, for eksempel ingeniører, byplanleggere, lærere og forskere, kan endre de profesjonelle standardene med hensikt om å avkarbonisere samfunnet. Byplanleggere og arkitekter kan for eksempel legge til rette for mobilitet og energi med lave utslipp ved å designe fysisk infrastruktur som gjør gåing og sykling trygt. 

Rike investorer kan lage strategiske planer om å flytte investeringene sine fra fossile til karbonnøytrale teknologier. 

Forbrukere, spesielt hvis man er en del av de rikeste 10% i verden, kan begrense forbruket, spesielt innen mobilitet, og legge om til et bærekraftig forbruk. 

Beslutningstakere kan støtte individuelle handlinger ikke bare gjennom økonomiske insentiver som karbonprising, men også ved intervensjoner som forstår komplekse beslutningsprosesser, vaner og rutiner. 

Med nok kunnskap kan mennesker organisere og legge press på politiske systemer. 

(WG3 Kap. 5-FAQ 5.1) 

Transformative endringer i samfunnet 

Menneskeskapt global oppvarming, sammen med andre globale trender og hendelser som for eksempel digitalisering og COVID-19 pandemien, fører til endringer i arbeidsmarkedene og stor usikkerhet. Historie og psykologi viser at samfunn kan trives under disse omstendighetene hvis de omfavner usikkerhet om fremtiden og prøver ut måter å forbedre livet på. 

(WG3 Kap. 5-FAQ 5.2)

Nye narrativer i samfunnet kan bidra til å bryte opp fra etablerte sannheter, verdier og status quo. Disse kan lages gjennom for eksempel markedsføring, bilder og underholdningsindustrien. For eksempel kan markedsføring som fremmer komforten ved kollektivtilbud sammenlignet med stresset ved å kjøre bil på travle, trafikkerte veier, bidra til å unngå bilkjøring som et statussymbol og skape en ny sosial norm for å gå over til kollektivtransport. Fremstilling av plantebasert protein som sunt og naturlig fremmer kosthold uten kjøtt. 

Nye narrativer og inkluderende prosesser bidrar til å overvinne flere barrierer. Case-studier viser at folk støtter transformative endringer hvis de får delta i prosessene og er sikret at endringene også møter lokale interesser og kultur. 

(WG3 Kap. 5-FAQ 5.2) 

Kan menneskers velvære øke samtidig som forbruket reduseres? 

Inntektsvekst og ren pengeverdi gir et utilstrekkelig mål på nasjonal og individuell velferd. Nytten av tiltak for å redusere klimaendringene evalueres derfor best gjennom et bredt sett av indikatorer for individuelle behov, makroøkonomisk stabilitet og planetens helse. Løsninger som reduserer etterspørselen av både råvarer og fossil energi kan bidra til å øke velferd. 

(WG3 Kap. 5-FAQ 5.3) 

Økonomisk vekst målt ved total eller individuell inntektsvekst er en hoveddriver for klimagassutslipp. Bare noen få land med lave økonomiske vekstrater har redusert både territorielle og forbruksbaserte klimagassutslipp, typisk ved å gå over fra fossilt brensel til fornybar energi. Til nå har ikke dette skjedd i stor nok grad til å klare å stabilisere den globale oppvarmingen ved 1,5°C. Økt utplassering av drivstoff med lave eller null karbonutslipp og tilhørende rask reduksjon i etterspørsel og bruk av kull, gass og olje kan ytterligere redusere den gjensidige avhengigheten mellom økonomisk vekst og klimagassutslipp. 

(WG3 Kap. 5-FAQ 5.3) 

Kilder

Mer fra FNs klimapanel