Sårbarhet for klimaendringer

Milliarder av mennesker verden over bor i byer, og i alle byer og urbane områder øker risikoen for skadelige konsekvenser av klimaendringer. Et økende antall blir utsatt for flom, ekstreme temperaturer og mer usikker tilgang til vann og mat.

(WG2 Kap. 6-ES s. 3, WG2 Kap. 6-FAQ 6.1)

Sårbarheten til byer, bosetninger og infrastruktur øker når investeringsbeslutninger ikke fullt ut medregner risikoen fra klimaendringene. Dette kan skyldes mangel på forståelse, finansiering eller passende teknologi, eller konkurrerende prioriteringer.

(WG2 Kap. 6-FAQ 6.1)

Variasjon i sårbarhet

Sårbarheten overfor klimaendringene varierer mye i og mellom byer. Små byer og fattigere populasjoner er ofte de mest sårbare og de som lider mest over tid, mens store byer har de største tapene ved enkelthendelser. Hva som skaper sårbarhet påvirkes av ulike faktorer. Her er noen eksempler:

  • I voksende bosetninger er det en stor utfordring å håndtere kombinasjonen av rask populasjonsvekst, klimaendringer og begrenset kapasitet.
  • I store byer må flere lokale styringsorganer og samfunnsorganisasjoner samhandle med store bedrifter og nasjonale politiske partier. Ulike interesser kan dermed forstyrre planlegging og tiltak for å redusere sårbarheten.
  • For de fattigste som lever i urbane slummer eller uformelle bosetninger kommer mangelen på sikker eiendomsrett og utilstrekkelig tilgang på grunnleggende tjenester i tillegg til generelt økende sårbarhet.

Ulikheter i og mellom byer fører til et tilpasningsgap, der rike samfunn har råd til tiltak som reduserer sårbarheten, mens fattige samfunn ikke har det. Slike gap ville eksistert uansett, men klimaendringene øker forskjellene.

På tross av at rike i store byer i større grad har råd til å redusere sårbarheten, vil de ikke fullt ut beskyttes mot virkningene av klimaendringene. Infrastruktur i store byer kan bryte ned grunnet lokale skred, flommer eller temperaturhendelser med kaskadekonsekvenser i hele byen. Det vanligste er strømbrudd, som kan påvirke vannpumping, trafikkregulering, gatelys, sykehus, skoler og hjem.

(WG2 Kap. 6-FAQ 6.1)

Nøkkelrisikoer

Klimarisikoene byer og innbyggerne står overfor, påvirkes av både urbane endringer og klimaendringer. Hvor alvorlige disse risikoene blir fremover avhenger av ulike drivkrefter for endring, som populasjonsvekst, økonomisk utvikling og endringer i arealbruk. FNs klimapanel trekker frem tre nøkkelrisikoer for byer:

Klimatilpasning i byer og andre bosetninger

I byer og andre bosetninger føres mennesker, bygninger, økonomiske aktiviteter og infrastruktur sammen. Tiltak for klimatilpasning er derfor mest effektive når de er integrerte og tverrsektorielle. Dette fordrer at ulike lokale planleggings- og samfunnsorganisasjoner samarbeider, at ulike bosetninger deler erfaringer, og følgende punkter:

Tilpasningstiltak kan ha flere positive effekter

I tillegg til å gjøre lokalsamfunn mindre utsatt for klimarisiko, kan tilpasningstiltak redusere urban fattigdom, forbedre økonomien og bidra til utslippsreduksjon.

Et eksempel er byer der mange mennesker bor i uformelle bosetninger, hvor introduksjon av infrastruktur som rørledninger, sanitæranlegg og dreneringssystemer kan redusere klimarisikoen ved større beskyttelse mot flom og hetebølger, og gi økt livskvalitet ved forbedret helse og redusert urban ulikhet.

(WG2 Kap. 6-FAQ 6.4)

Et annet eksempel er nøye planlagte naturbaserte løsninger, som offentlige grøntområder, forbedrede avløpssystemer og overvannshåndtering, som kan gi både helse- og utviklingsgevinster.

(WG2 Kap. 6-FAQ 6.4)

Effektiv og inkluderende klimatilpasning

Klimatilpasningen kan gjøres mer effektiv og inkluderende ved hjelp av politiske verktøy, styringsstrategier og finansieringsordninger. For å sørge for at tilpasningstiltakene er rettferdige og at behovene til vanskeligstilte grupper blir ivaretatt, bør man sikre at mange ulike stemmer blir hørt i planleggingsfasen.

(WG2 Kap. 6-FAQ 6.5)

Når planlegging og utføring av tiltak skal tilpasses lokale forhold i byer og tettsteder, spiller lokale og regionale myndigheter en viktig rolle. Mulige strategier for klimatilpasning kan gå på tvers av flere sektorer og nivåer – alt fra arealbruksstyring, byggekoder, utforming av kritisk infrastruktur og tiltak for samfunnsutvikling, til forskjellige juridiske og økonomiske beslutninger og overvåkings- og evalueringsordninger. NGOer og lignende kan også spille en koordinerende rolle ved å bygge dialog på tvers av myndigheter, privat sektor og lokalsamfunn ved effektiv kommunikasjon og sosial læring.

(WG2 Kap. 6-FAQ 6.5)

Utslippsreduksjoner og opptak i byer

Klimagassutslipp i byer

Rundt 70 prosent av de globale utslippene skjer i eller i tilknytning til, urbane områder, og andelen er økende. I 2100 kan tallet være over 80 prosent. Dette skyldes blant annet befolkningsvekst, økte inntekter, økende grad av urbanisering og byenes utforming.

(WG3 SPM C.6.2, WG3 Kap. 8-FAQ 8.1)

Utslippsreduksjon

Samtidig skaper urbanisering muligheter for mer effektiv ressursutnyttelse og utslippsreduksjoner. Byer kan klare netto null utslipp, men bare hvis utslipp reduseres både innenfor og utenfor bygrensene. Byene kan bidra på mange måter, og spesielt gjennom:

  • Byutvikling med vekt på redusert og effektiv bruk av energi og materialer
  • Elektrifisering av det urbane energisystemet og overgang til lavkarbon infrastruktur
  • Utbygging av blå og grønn infrastruktur, som grønne tak, urbane skoger og planting av trær langs veien

Byer står også for en betydelig del av verdens forbruksbaserte klimagassutslipp. Ved å sette søkelys på redusert og mer klimavennlig forbruk kan byene kutte utslipp på tvers av verdikjeder innad i byen, men også utenfor byenes egne grenser. Å investere i kollektivtransport, og øke sykkel og gange, bidrar ytterligere til å kutte utslippene

(WG3 SPM C.6.2, WG3 SPM C.8.2)

Potensialet til å redusere klimagassutslipp vil variere avhengig av om det er en godt etablert by med eksisterende infrastruktur, en raskt voksende by med ny infrastruktur eller en fremvoksende by med oppbygging av infrastruktur. Mens etablerte byer kan oppnå store utslippskutt for eksempel ved å erstatte, gjenbruke eller ettermontere bygningsmasse eller elektrifisere energisystemet har nye og fremvoksende byer potensial til å bli lavutslipps- eller nullutslippsbyer og samtidig oppnå høy livskvalitet gjennom kompakte, gangbare byområder som samtidig bevarer eksisterende natur.

(WG3 Kap. 8-ES s.6)

Kilder

Mer fra FNs klimapanel