Det er nærmest sikkert at varmeekstremer, inkludert hetebølger, har skjedd oftere og blitt mer intense i de fleste landområder siden 1950. Kuldeekstremer har blitt mer sjeldne og mindre alvorlige. 

Klimapanelet slår fast med høy sikkerhet at menneskeskapte klimaendringer er hovedårsaken til disse endringene. Det er ekstremt usannsynlig at vi ville sett slike hetebølger uten menneskelig påvirkning på klimasystemet. I noen områder på midlere breddegrader og områder med steppeklima forventes det at temperaturøkningen på de varmeste dagene vil være 1,5 til 2 ganger raskere enn den gjennomsnittlige globale oppvarmingen.   

Menneskeskapte klimaendringer har bidratt til økt jordbrukstørke og økosystemtørke i flere regioner på grunn av evapotranspirasjon (kombinasjon av fordampning fra jordsmonnet og transpirasjon fra planter).  Ved 1,5° C oppvarming forventes det hyppigere og mer alvorlig jordbrukstørke og økosystemtørke i noen få regioner på alle kontinenter bortsett fra Asia. Ved 2°C oppvarming er det enda større sikkerhet for at det vil skje, og at det vil skje i flere regioner.

(WG1 SPM A.3.1, A.3.2, B.2.3, C.2.2) 

Siden 1980-tallet har marine hetebølger med høy sannsynlighet blitt dobbelt så hyppige. Det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har bidratt til de fleste som har oppstått siden 2006. Videre global oppvarming vil med høy sannsynlighet føre til at marine hetebølger skjer enda oftere, spesielt i tropiske have og i Arktis.

(WG1 SPM A.3.1, B.2.3) 

Siden 1950-tallet har de fleste landområder opplevd hyppigere og kraftigere episoder med ekstremnedbør. Med ytterligere global oppvarming er det svært sannsynlig at disse episodene vil skje enda oftere og bli enda mer intense i de fleste regioner. 

På global skala forventes det at styrtregn vil øke med 7% i intensitet per 1° C oppvarming. Menneskeskapte klimaendringer er sannsynligvis hovedårsaken.

(WG1 SPM A.3.2, B.2.4) 

I motsetning til temperaturøkning som vil oppleves over så godt som hele jorda, er det større variasjon når det kommer til hvor det blir mer ekstremnedbør. Likevel, de fleste regioner i Afrika, Asia, Nord-Amerika og Europa vil sannsynligvis oppleve kraftigere og hyppigere ekstremnedbør, og konsekvenser av dette som flom og oversvømmelser, allerede ved 1,5° C global oppvarming. Dersom oppvarmingen blir 2°C eller mer er forskningen sikrere og utslagene større. Da vil også Stillehavsøyer, og noen regioner i Australasia og Sør- og Mellom-Amerika oppleve kraftigere og oftere ekstremnedbør.

(WG1 SPM C.2.2, C.2.3) 

Det er sannsynlig at det har blitt flere av de mest intense tropiske sykloner de siste 40 årene. I nordvestlige Stillehavet er det også observert at i tropiske sykloner har vært på sitt mest intense lenger nord enn før.  Det er indikasjoner på at menneskeskapte klimaendringer fører til kraftigere nedbør i forbindelse med tropiske sykloner, men mangel på data gjør at man ikke ser tydelige trender på global skala. 

Med videre global oppvarming er det er usikkert om det blir høyere antall tropiske sykloner, men derimot forventes det flere av de mest intense tropiske syklonene. Det forventes også at de har høyere vindhastigheter enn i dag.

(WG1 SPM A.3.4, B.2.4) 

Siden 1950-tallet har menneskelig påvirkning på klimaet sannsynligvis økt sjansen for sammenfallende ekstremhendelser. Sammenfallende ekstremhendelser er når flere ekstreme klimahendelser skjer samtidig og utgjør en risiko for samfunn eller natur. Dette kan for eksempel være at hetebølger og tørke skjer på samme tid, at kombinasjonen av stormflo og kraftig nedbør fører til flommer, eller en kombinasjon av varme, tørke og vind som gir stor skogbrannfare.

(WG1 SPM A.3.5, Footnote 18) 

Med økende global oppvarming framover, øker også sannsynligheten for sammenfallende ekstremhendelser. Det er spesielt sannsynlig at hetebølger og tørke samtidig vil skje oftere. Sammenfallende hendelser som i dag er lite sannsynlig, og med varighet og intensitet som vi ikke har sett før, vil kunne skje oftere i et varmere klima.

(WG1 SPM C.3.3) 

Økende risiko fra ekstremværhendelser er en av hovedbekymringene knyttet til menneskeskapte klimaendringer. Risikoen har allerede økt mye, og mange nylige katastrofer skyldes klimaendringer.

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.6)  

Risiko knyttet til ekstremvær varierer mye fra land til land, fra sted til sted og til og med fra individ til individ. Dette skyldes delvis at forskjellige hendelser som hetebølger, flommer, tørke, stormer og stormflo, inntreffer på ulike steder. Mennesker er også ulike eksponert og har ulik sårbarhet ovenfor ekstremvær. Noen grupper er spesielt sårbare, for eksempel eldre når det gjelder hetebølger og mennesker med funksjonsnedsettelser når det gjelder flom. Generelt påvirkes fattige mennesker i større grad enn rike, fordi fattige har færre ressurser og støttesystemer som kan hjelpe dem å forberede seg, håndtere og komme seg etter kriser. På den annen side er de økonomiske tapene større i rike områder fordi det er større materielle verdier der.

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.6) 

Mange problemer som skyldes ekstremvær oppstår ikke kun på grunn av disse hendelsene, men på grunn av en sammenfallende hendelser. For eksempel kan tørke øke risikoen fra en hetebølge. Risiko kan også øke på andre måter, for eksempel når flere katastrofer på rad gjør at folk må bruke oppsparte midler, eller når en hetebølge gjør at kraftverk ikke kan produsere elektrisitet, noe som igjen påvirker tilgjengeligheten av elektrisitet til kjølende ventilasjonsanlegg. Mange hendelser har også konsekvenser andre steder enn akkurat der de skjer - for eksempel når mislykkede avlinger et sted påvirker matprisene andre steder.

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.6) 

Klimarisiko kan også øke på grunn av andre dramatiske hendelser. For eksempel har ikke Covid-19 bare hatt direkte innvirkning på helse, men også på levebrødet til mennesker rundt om i verden. Dette har igjen gjort at mange er mer sårbare for ekstremværhendelser.

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.6)