Fysiske klimaendringer

Siden forrige hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC) er det nå enda sterkere bevis for endringer i ekstremhendelser som hetebølger, ekstremnedbør, tørke og tropiske sykloner, og for at disse i stor grad kan tilskrives menneskelig påvirkning.

Enhver økning i global oppvarming vil føre til at endringene i ekstremhendelser blir større.

(A.3, B.2.2)

Varmeekstremer, ekstremnedbør, jordbruks- og økosystemtørke.|Figur. FNs klimapanel (IPCC). Første delrapport til sjette hovedrapport. Oversettelse: Miljødirektoratet.

Varmeekstremer, tørke og hetebølger

Det er nærmest sikkert at varmeekstremer, inkludert hetebølger, har skjedd oftere og blitt mer intense i de fleste landområder siden 1950, mens kuldeekstremer, inkludert kuldebølger, har blitt mer sjeldne og mindre alvorlige.

Menneskeskapte klimaendringer er med høy sikkerhet hovedårsaken til disse endringene. Det er ekstremt usannsynlig at vi ville sett slike hetebølger uten menneskelig påvirkning på klimasystemet.

Menneskeskapte klimaendringer har bidratt til økt jordbrukstørke og økosystemtørke i flere regioner grunnet evapotranspirasjon (kombinasjon av evaporasjon fra jordsmonnet og transpirasjon fra planter).

(A.3.1, A.3.2)

I noen områder på midlere breddegrader og områder med steppeklima forventes det at temperaturøkningen på de varmeste dagene vil være 1,5 til 2 ganger raskere enn den globale oppvarmingen.  

Ved 1,5°Coppvarming forventes det hyppigere og mer alvorlig jordbrukstørke og økosystemtørke i noen få regioner på alle kontinenter bortsett fra Asia, sammenlignet med 1850-1900.

Ved 2°C oppvarming er det enda større sikkerhet for at det vil skje, og at det vil skje i flere regioner i Afrika, Sør-Amerika og Europa, og med medium sikkerhet skje i Australia, Mellom- og Nord-Amerika og Karibia.

(B.2.3, C.2.2)

Marine hetebølger

Siden 1980-tallet har marine hetebølger med høy sannsynlighet blitt dobbelt så hyppige, og menneskelig påvirkning har svært sannsynlig bidratt til forekomsten av de fleste av dem siden minst 2006.

Videre global oppvarming vil med høy sannsynlighet føre til ytterligere økning i frekvensen av marine hetebølger, spesielt i de tropiske havene og Arktis.

(A.3.1, B.2.3)

Ekstremnedbør

Hyppigheten til og intensiteten av episoder med ekstremnedbør har økt siden 1950-tallet i de fleste landområder. Med ytterligere global oppvarming er det svært sannsynlig at disse episodene vil skje enda oftere og bli enda mer intense i de fleste regionene.

På global skala forventes det at styrtregn vil øke med 7 % i intensitet per 1˚C oppvarming.

Menneskeskapte klimaendringer er sannsynligvis hovedårsaken.

(A.3.2, B.2.4)

Allerede ved en global oppvarming på 1,5°C vil kraftig nedbør og medfølgende oversvømmelser og flom med høy til middels sannsynlighet bli mer intense og skje oftere i de fleste regioner i Afrika og Asia (høy sikkerhet), Nord-Amerika (høy/middels sikkerhet) og Europa (middels sikkerhet).  

Med 2°C global oppvarming og mer øker det faglige nivået av sikkerhet, og hendelser med ekstremnedbør vil med medium til høy sikkerhet bli mer intense og skje hyppigere i Stillehavsøyene, i mange regioner i Nord-Amerika og Europa, og i noen regioner i Australia, Asia og Mellom- og Sør-Amerika. 

(C.2.2, C.2.3)

Tropiske sykloner

Det er sannsynlig at den globale andelen intense tropiske sykloner har økt de siste 40 årene, og breddegraden der tropiske sykloner i det vestlige Nord-Stillehavet når intensitetstoppen har forflyttet seg nordover. 

Disse endringene kan med middels enighet ikke forklares av intern variasjon alene. Det er lav faglig enighet rundt langsiktige trender i frekvensen av tropiske sykloner.

Både studier og fysikkforståelse indikerer at menneskeskapte klimaendringer fører til forsterket kraftig nedbør assosiert med tropiske sykloner, men mangel på data gjør at man ikke kan oppdage tydelige trender på global skala.

Med ytterligere oppvarming forventes det at det vil bli enda flere intense tropiske sykloner på global skala, og med høyere vindhastigheter enn i dag.

(A.3.4, B.2.4)

Sammenfallende hendelser

Siden 1950-tallet har menneskelig innvirkning sannsynligvis økt sjansen for forekomsten av at vi får sammenfallende ekstremhendelser.

Sammenfallende ekstremhendelser er kombinasjonen av flere pådrivere som utgjør en risiko for samfunn eller natur. Dette kan for eksempel være at hetebølger og tørke skjer på samme tid, at kombinasjonen av stormflo og kraftig nedbør fører til flommer, eller en kombinasjon av varme, tørke og vind som gir stor skogbrannfare.

(A.3.5, Footnote 18)

Med økende global oppvarming øker sannsynligheten for sammenfallende ekstremhendelser.  Det er spesielt sannsynlig at sammenfallende hetebølger og tørke vil skje oftere. 

Sammenfallende hendelser på flere steder, som i for eksempel jordbruksområder, vil skje hyppigere ved 2°C oppvarming sammenlignet med 1,5 °C.

(C.2.7)

Med økende global oppvarming vil noen sammenfallende ekstremhendelser med lav sannsynlighet tidligere og i dagens klima skje hyppigere, og det er en høyere sjanse for at hendelser med intensiteter, varigheter og/eller utfoldelse som ikke tidligere er observert, vil skje.

(C.3.3)

Ekstremvær og klimarisiko

Denne informasjonen er hentet fra andre delrapport fra FNs klimapanel (FAQ 16.6)

Økende risiko fra ekstremværhendelser er en av hovedbekymringene tilknyttet menneskeskapte klimaendringer. Risikoen har allerede økt mye, og mange nylige katastrofer skyldes klimaendringer.

Risiko grunnet ekstremvær varierer mye fra land til land, fra sted til sted og til og med fra individ til individ. Dette skyldes delvis forskjeller i hendelser som hetebølger, flommer, tørke, stormer og stormflo, og hvordan disse hendelsene påvirkes av klimaendringene. Et enda viktigere aspekt er eksponering og sårbarheten til mennesker - om disse hendelsene skjer på steder der mennesker bor og jobber, og hvor alvorlig virkningen er for helse og levebrød. Noen grupper er spesielt sårbare, for eksempel eldre når det gjelder hetebølger og mennesker med funksjonsnedsettelser når det gjelder flom. Generelt påvirkes fattige mennesker i større grad enn rike mennesker, fordi de har færre ressurser og støttesystemer som kan hjelpe dem å forberede seg, håndtere og komme seg etter kriser. På den annen side er de økonomiske tapene større i rike områder fordi det er større materielle verdier der.

Mange problemer som skyldes ekstremvær oppstår ikke kun på grunn av disse hendelsene, men på grunn av en sammenfallende hendelser. For eksempel kan tørke øke risikoen fra en hetebølge. Økt risiko kan også spres via menneskelige systemer, for eksempel når flere katastrofer på rad gjør at mennesker må bruke sine oppsparte midler, eller når en hetebølge gjør at kraftverk ikke kan produsere elektrisitet, noe som igjen påvirker tilgjengeligheten av elektrisitet til kjølende ventilasjonsanlegg. Mange hendelser har også konsekvenser andre steder enn akkurat der de skjer - for eksempel når mislykkede avlinger et sted påvirker matprisene andre steder.

Klimarisiko kan også øke på grunn av andre dramatiske hendelser. For eksempel har ikke Covid-19 bare hatt direkte innvirkning på helse, men også på levebrødet til mennesker rundt om i verden, noe som igjen har gjort at mange er mer sårbare for ekstremværhendelser.

Forståelse av risikoene vi står ovenfor kan bidra til planlegging for fremtiden. Det kan være en kombinasjon av forbedret kortsiktig planlegging og beredskap, som varslingssystemer, og langsiktige strategier som å redusere sårbarhet gjennom bedre arealplanlegging og implementering av utslippsreduksjoner.

Klimarelaterte ekstremhendelser er en trussel mot samfunnet, men kan også føre til muligheter for læring og stimulere til endring.

Mer fra FNs klimapanel