I 2019 kom omtrent 34 prosent av utslippene fra energisektoren. Selv om den årlige utslippsveksten fra energisektor sank mellom 2010 og 2019 sammenlignet med tiåret før (fra 2,3 prosent til 1 prosent) er utslippene høyere enn de har vært noensinne.

(WG3 SPM B.2.1, WG3 SPM B.2.2) 

Endringer i energisystemene 

Netto utslipp fra energisektoren må begrenses med 87-97% innen 2050 for å nå målet om å redusere global oppvarming til 1.5°C, og tilsvarende 60-79% for å nå målet om 2°C. Skal oppvarming begrenses til 1.5°C er energisektoren nødt til å kutte 35-51% av utslippene sine innen 2030.  

(WG3 Kap. 6-ES)   

Å begrense oppvarmingen til 2 eller 1,5 grader innebærer store systemiske endringer i energisystemene. Dette innebærer blant annet sterk reduksjon i fossilt brensel, CCS på gjenværende fossile systemer, strømproduksjon og forbruk hvor det ikke slippes ut CO2 samt omfattende elektrifisering. Det er også nødvendig med energieffektivisering og overgang til alternative energibærere, som hydrogen og ammoniakk.  Hva som er de beste løsningene avhenger av nasjonale forhold og tilgang på teknologi. 

(WG3 SPM C.4, WG3 SPM C.4.1) 

Foruten teknologisk utvikling, vil overgangen til netto nullenergisystemer kreve endringer i institusjoner, organisasjoner og i samfunnet på stort, som alle er deler av energisystemet. Samfunnsmessige og institusjonelle faktorer har en avgjørende rolle for energisystemers omstillingsevne og hastighet.  

(WG3 Kap. 6-6.3, WG3 Kap. 6-6.2) 

Fossil energi 

Fossil infrastruktur omfatter energiproduksjon, industri, transport, boliger og næringsliv som baserer seg på fossil energi. Samlede utslipp fra den forventede levetiden til denne infrastrukturen er beregnet til å være 660 Gt CO2, hvilket overskrider mengden som vil gi 1,5 graders oppvarming. Dersom man inkluderer den fossile infrastrukturen som planlegges å bygges, vil de ytterlige utslippene overstige 2 graders oppvarming. Ved å fortsette å bygge fossil infrastruktur uten muligheter for utslippsbegrensning, som for eksempel CCS, låser vi oss til høye utslipp i framtiden. 

(WG3 SPM B.7, WG3 SPM C.4) 

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må bruk av kull, olje og gass reduseres med henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050, sammenlignet med 2019. Dette forutsetter at en del av CO2-utslippene blir fanget opp og lagret (CCS), men også at mesteparten av elektrisiteten kommer fra null- og lavutslippsteknologier i tillegg til økt elektrifisering. Hvis ikke CCS tas i bruk må bruken av kull, olje og gass kuttes ytterligere, henholdsvis 100 prosent, 60 prosent og 70 prosent, innen 2050 (sammenlignet med 2019-nivåer). 

(WG3 SPM C.3.2) 

Å fjerne subsidier på fossilt brennstoff kan redusere klimagassutslippene med opptil 10 prosent innen 2030, samtidig som det vil øke offentlige inntekter og ha andre fordeler for miljø og bærekraftig utvikling. 

(WG3 SPM E.4.2) 

Overgangen til lavutslippsenergi vil redusere internasjonal handel i fossile brensler. Om verden skal lykkes med å oppfylle klimamålene må fossile energiressurser forbli ubrukt, og tilhørende infrastruktur kan bli overflødig. Det er derfor risiko for at store verdier i fossil infrastruktur vil gå tapt. Klimapanelet anslår at dette kan gjelde fossil infrastruktur til en verdi av 1 – 4 billioner dollar fram til år 2050, hvis oppvarmingen skal holdes til 2 grader. Skal oppvarmingen holdes til 1,5 grader, vil dette tallet bli høyere. Før 2030 vil verdier tilknyttet kull være mest sårbare, mens verdier i olje og gass blir mer og mer utsatt fram mot 2050. 

(WG3 SPM C.4.4) 

Energisystemer med lave karbonutslipp vil bidra med de samme tjenestene som i dag - oppvarming av avkjøling av hjem, reising både til jobb og på ferie og produksjon og transport av varer og tjenester. Energisystemer med lave utslipp vil også være annerledes i måten energien produseres, transformeres og brukes til å yte disse tjenestene. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3) 

For å begrense oppvarmingen til 2 eller 1,5 grader uten overskridelser må elektrisitet bidra med 48-58 prosent av energien på global basis i 2050, sammenlignet med 20% i 2019, og lavutslippsteknologi må stå for 93-97 prosent av all global elektrisitet i 2050. 

Energien vil sannsynligvis brukes mer effektivt enn i dag, med mer effektive biler, lastebiler, apparater og bygninger som bruker veldig lite energi, samt mer bruk av offentlig transport. Alle disse endringene kan kreve nye retningslinjer, institusjoner og til og med nye levemåter. 

(WG3 Kap. 6- ES s.3) 

Fornybar energi 

Fornybar energiteknologi høster energi fra naturlige kilder som fornyes hele tiden, slik som fra sola, fra vind, planter, regn og havet. Disse kildene gir mye mer energi enn verdens totale energibehov, både i dag og i fremtiden.  

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.2) 

I fremtiden vil nesten all elektrisitet produseres fra kilder som slipper ute lite eller null CO2, som solenergi, vindkraft, kjernekraft, bioenergi, vannkraft, geotermisk kraft eller fossil energi der CO2 fanges og lagres. Elektrisitet, hydrogen og bioenergi vil brukes i mange situasjoner der vi bruker fossile brensler i dag, for eksempel i biler og oppvarming. (FAQ 6.3) Likevel betyr ikke dette at fornybare energikilder vil gi oss all energien i de fremtidige lavutslipp energisystemene. Andre energikilder, som kjernekraft eller fossil energi der CO2-utslippene fanges opp og lagres kan også være lavutslipps. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.2) 

Priser på alternative energikilder har falt raskt i løpet av de siste fem årene og tilgjengeligheten øker. Kostnadsreduksjoner i nøkkelteknologi, særlig i vindkraft, solkraft, og energilagring, har gjort at overgangen til fornybart vil bli mer økonomisk attraktivt fremover. Fra 2015 til 2020 falt prisene på strøm fra sol- og vindkraft med henholdsvis 56% og 45%, og batteriprisene med 64%. I flere regioner er elektrisitet fra sol og vind nå billigere enn den fra fossile kilder. (Kap. 6, Sammendrag; C.4.2; C.4.3; 6.4.2.2) 

(WG3 SPM.C.4.2, WG3 SPM.C.4.3)  

Det kan være både fordeler og ulemper ved de fornybare energikildene. Fordeler inkluderer forbedret luftkvalitet, helse og energisikkerhet. Fornybare energikilder kan gjøre det lett å skaffe elektrisitet til avsidesliggende steder. Ulemper er at de kan redusere naturmangfold, og føre til økt gruvedrift av mineraler for å produsere teknologien. I tillegg vil energimengden fra sol, vind og vann kan variere gjennom en dag eller over en årstid eller år. Det er derfor usannsynlig at samtlige av verdens fremtidige energisystemer kan baseres på fornybare kilder. Hvor attraktivt det blir med ulike energiløsninger avhenger blant annet av politikkutforming og implementering, teknologitilgjengelighet og ytelse, institusjonell kapasitet, rettferdighet, og offentlig og politisk støtte. 

(WG3 SPM C.4.2, WG3 SPM C.4.3, WG3 Kap. 6-FAQ 6.2) 

Energisystemer med lave utslipp 

For å lage energisystemer med lave utslipp må utslippene reduseres i alle deler av systemet, ikke bare i en eller to. Dette betyr for eksempel at man må redusere utslippene fra elektrisitetsproduksjon, bilkjøring, frakt, oppvarming og avkjøling av bygninger, drift av datasentre og vareproduksjon. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3) 

I noen sektorer er det flere muligheter for å redusere utslippene over de neste tiårene enn i andre. Det er for eksempel mulig å få en kraftig reduksjon i elektrisitetsutslippene over de neste ti årene ved å investere i elektrisitetskilder lave utslipp samtidig som man stopper byggingen av nye kullkraftverk, pensjonerer eksisterende kullkraftverk eller monterer dem med CCS, og begrenser byggingen av nye gasskraftverk. Man kan også øke antallet elektriske biler, lastebiler og andre kjøretøy, eller bruke elektrisitet istedenfor naturgass eller kull til å varme opp hus. På tvers av hele energisystemet kan utslippene reduseres ved å bruke mer effektiv teknologi. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3) 

Disse tiltakene vil være kritiske over det neste tiåret, men overgangen til energisystemer med lave utslipp må fortsette i lang tid inn i fremtiden for at vi skal klare å begrense oppvarmingen. Dette betyr at det er viktig at vi med en gang begynner å forbedre og teste ulike alternativer som kan være nyttige senere, for eksempel produksjon av hydrogen fra lavutslippskilder, eller produksjon av bioenergi fra avlinger som krever mindre landarealer enn i dag. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3) 

Kilder

Mer fra FNs klimapanel