I 2019 kom omtrent 34 prosent av utslippene fra energisektoren. Selv om den årlige utslippsveksten fra energisektor sank mellom 2010 og 2019 sammenlignet med tiåret før (fra 2,3 prosent til 1 prosent) er utslippene høyere enn de har vært noensinne. (WG3 SPM B.2.1, WG3 SPM B.2.2) 

Netto utslipp fra energisektoren må begrenses med 87-97% innen 2050 for å nå målet om å redusere global oppvarming til 1,5°C. Tilsvarende må utslippene reduseres med 60-79% for å nå målet om 2°C. Skal oppvarming begrenses til 1.5°C er energisektoren nødt til å kutte 35-51% av utslippene sine innen 2030.

(WG3 Kap. 6-ES) 

Å begrense oppvarmingen til 1,5°C eller 2°C krever store endringer i energisystemene. Dette innebærer blant annet sterk reduksjon i forbruk av fossilt brensel, CCS på gjenværende fossile systemer, strømproduksjon hvor det ikke slippes ut CO2 og i tillegg omfattende elektrifisering. Det er også nødvendig med energieffektivisering og overgang til alternative energibærere, som hydrogen og ammoniakk.  Hva som er de beste løsningene avhenger av nasjonale forhold og tilgang på teknologi.

(WG3 SPM C.4, WG3 SPM C.4.1) 

Fossil infrastruktur omfatter energiproduksjon, industri, transport, boliger og næringsliv som baserer seg på fossil energi. Samlede utslipp fra den forventede levetiden til denne infrastrukturen er beregnet til å være 660 Gt CO2. Dette overskrider mengden utslipp som vil gi 1,5 graders oppvarming. Dersom man inkluderer den fossile infrastrukturen som planlegges å bygges, vil de ytterlige utslippene overstige 2 graders oppvarming. Ved å fortsette å bygge fossil infrastruktur uten muligheter for begrense utslipp, som for eksempel CCS, låser vi oss til høye utslipp i framtiden. (WG3 SPM B.7, WG3 SPM C.4) 

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må fossile energibærere ha følgende reduksjon innen 2050 sammenlignet med 2019:   

• Kull 95% 
• Olje 60% 
• Gass 45% 

Dette forutsetter at en del av CO2-utslippene blir fanget opp og lagret (CCS), men også at mesteparten av elektrisiteten kommer fra null- og lavutslippsteknologier i tillegg til økt elektrifisering. Hvis ikke CCS tas i bruk må bruken av kull, olje og gass kuttes ytterligere, henholdsvis 100 prosent, 60 prosent og 70 prosent, innen 2050 (sammenlignet med 2019-nivåer).

(WG3 SPM C.3.2) 

Å fjerne subsidier på fossilt brennstoff kan redusere klimagassutslippene med opptil 10 prosent innen 2030, samtidig som det vil øke offentlige inntekter og ha andre fordeler for miljø og bærekraftig utvikling.

(WG3 SPM E.4.2) 

Overgangen til lavutslippsenergi vil redusere internasjonal handel i fossile brensler. Om verden skal lykkes med å oppfylle klimamålene må fossile energiressurser forbli ubrukt, og tilhørende infrastruktur kan bli overflødig. Det er derfor risiko for at store verdier i fossil infrastruktur vil gå tapt. Klimapanelet anslår at dette kan gjelde fossil infrastruktur til en verdi av 1 – 4 billioner dollar fram til år 2050, hvis oppvarmingen skal holdes til 2 grader. Skal oppvarmingen holdes til 1,5 grader, vil dette tallet bli høyere. Før 2030 vil verdier tilknyttet kull være mest sårbare, mens verdier i olje og gass blir mer og mer utsatt fram mot 2050. 

(WG3 SPM C.4.4) 

For å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader uten temperaturoverskridelser må elektrisitet bidra med 48-58 prosent av energien på global basis i 2050, sammenlignet med 20 prosent i 2019. Lavutslippsteknologi må stå for 93-97 prosent av all global elektrisitet i 2050. 

Energien vil sannsynligvis brukes mer effektivt enn i dag, med mer effektive biler, lastebiler, apparater og bygninger som bruker veldig lite energi, samt mer bruk av offentlig transport. Alle disse endringene kan kreve nye retningslinjer, institusjoner og til og med nye levemåter.

(WG3 Kap. 6- ES s.3) 

Fornybar energiteknologi høster energi fra naturlige kilder som fornyes hele tiden, slik som fra sola, fra vind, planter, regn og havet. Disse kildene gir mye mer energi enn verdens totale energibehov, både i dag og i fremtiden. (WG3 Kap. 6-FAQ 6.2) 

I fremtiden vil nesten all elektrisitet produseres fra kilder som slipper ute lite eller null CO2, som solenergi, vindkraft, kjernekraft, bioenergi, vannkraft, geotermisk kraft eller fossil energi der CO2 fanges og lagres. Elektrisitet, hydrogen og bioenergi vil brukes i mange situasjoner der vi bruker fossile brensler i dag, for eksempel i biler og oppvarming. Likevel betyr ikke dette at fornybare energikilder vil gi oss all energien i de fremtidige energisystemene med lave utslipp. Andre energikilder, som kjernekraft eller fossil energi der CO2-utslippene fanges opp og lagres kan også være ha lave utslipp og spille en rolle i lavutslippsamfunnet. (WG3 Kap. 6-FAQ 6.2, FAQ 6.3) 

Priser på alternative energikilder har falt raskt i løpet av de siste fem årene og tilgjengeligheten øker. Kostnadsreduksjoner i nøkkelteknologi, særlig i vindkraft, solkraft, og energilagring, har gjort at overgangen til fornybar energi blir mer økonomisk attraktivt. Fra 2015 til 2020 falt prisene på strøm fra sol- og vindkraft med henholdsvis 56 og 45 prosent, og batteriprisene med 64 prosent. I flere regioner er elektrisitet fra sol og vind nå billigere enn den fra fossile kilder.

(WG3 Kap. 6, 6.4.2.2 og SPM. C.4.2 og C.4.3)  

Det kan være både fordeler og ulemper ved de fornybare energikildene. Fordeler inkluderer forbedret luftkvalitet, helse og energisikkerhet. Fornybare energikilder kan gjøre det lettere å skaffe elektrisitet til avsidesliggende steder. Ulemper er at de kan redusere naturmangfold, og føre til økt gruvedrift av mineraler til produksjon. I tillegg vil energimengden fra sol, vind og vann variere i løpet av en dag, over en årstid eller fra år til år. Det er derfor usannsynlig at samtlige av verdens fremtidige energisystemer kan baseres på fornybare kilder. Hvor attraktivt det blir med ulike energiløsninger avhenger blant annet av politikkutforming og implementering, teknologitilgjengelighet og ytelse, institusjonell kapasitet, rettferdighet, og offentlig og politisk støtte.

(WG3 SPM C.4.2 og C.4.3, WG3 Kap. 6-FAQ 6.2) 

For å lage energisystemer med lave utslipp må utslippene reduseres i alle deler av systemet, ikke bare i en eller to. Dette betyr for eksempel at man må redusere utslippene fra elektrisitetsproduksjon, bilkjøring, frakt, oppvarming og avkjøling av bygninger, drift av datasentre og vareproduksjon. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3) 

I noen sektorer er det større muligheter for å redusere utslippene over de neste tiårene enn i andre. Det er for eksempel mulig å få en kraftig reduksjon i elektrisitetsutslippene over de neste ti årene ved å investere i elektrisitetskilder med lave utslipp, samtidig som man stopper byggingen av nye kullkraftverk, pensjonerer eksisterende kullkraftverk eller monterer dem med CCS, og begrenser byggingen av nye gasskraftverk. Man kan også øke antallet elektriske biler, lastebiler og andre kjøretøy, eller bruke elektrisitet istedenfor naturgass eller kull til å varme opp hus. På tvers av hele energisystemet kan utslippene reduseres ved å bruke mer effektiv teknologi. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3) 

Disse tiltakene vil være kritiske over det neste tiåret, men overgangen til energisystemer med lave utslipp må fortsette i lang tid inn i fremtiden for at vi skal klare å begrense oppvarmingen. Dette betyr at det er viktig at vi med en gang begynner å forbedre og teste ulike alternativer som kan være nyttige senere, for eksempel produksjon av hydrogen fra lavutslippskilder, eller produksjon av bioenergi fra avlinger som krever mindre landarealer enn i dag. 

(WG3 Kap. 6-FAQ 6.3)