Den globale oppvarmingen påvirker allerede økosystemer og menneskelige systemer i Europa. Klimaendringene har ført til tap av og ødeleggelser for mennesker, økosystemer, matsystemer, infastruktur, energi, vanntilgjengelighet, helse og økonomi.
(WG2 Kap. 13-ES s.1)
Sosial ulikhet i Europa
En femtedel av befolkningen i EU, 109 millioner mennesker, lever i fattigdom eller sosial ekskludering. Disse kan være mer utsatt for klimaendringer og tilhørende konsekvenser på grunn av stedet de bor, for eksempel i flomutsatte områder, arbeidet de gjør, eller at de ikke har råd til helsetjenester. Mer enn 20% av befolkningen i Sør-Europa lever i boliger som ikke kan avkjøles til behagelige nivåer om sommeren og er derfor sårbare for hetebølger. Folk med lav inntekt vil typisk leie bolig og ha problemer med å tilpasse seg klimaendringene, og forsikringer kan ofte være for dyrt.
(WG2 Kap. 13-FAQ 13.1)
Folk med tradisjonell livsstil som lever mer selvforsynte liv som avhenger av lokale vann, skoger og landområder er også mer utsatt for klimaendringer ettersom temperaturen øker, spesielt i Sør-Europa og i Arktis. Det er også ulikheter i sårbarhet når det gjelder kjønn og alder. Unge og eldre er mer utsatte grupper. Evnen til tilpasning er også ofte begrenset for urbefolkninger, da de ofte mangler rettigheter og ressursstyring. Dette gjelder spesielt i konkurranse med økonomiske interesser, som ressursutvinning, olje og gass, skogbruk og bioenergi.
(WG2 Kap. 13-FAQ 13.1)
Dagens tilstand i Europa
Tydelige økosystemødeleggelser og tap av biomangfold har funnet sted i hele Europa siden 1950-tallet, hovedsakelig på grunn av arealbruk og overfiske.
I dag er klimaendringer en hovedtrussel. Oppvarming og tining av permafrost har krympet økosystemer på land, spesielt i polare- og fjellområder i Europa. Også hetebølger og tørke har stor innvirkning i Europa, for eksempel ved skogbranner. I Middelhavet kan ikke planter og dyr forflytte seg lenger nord, og blir negativt påvirket av marine hetebølger. Næringsnettdynamikken i europeiske økosystemer forstyrres når klimaendringer endrer tidspunktet for biologiske prosesser som yting og migrasjon av arter, og økosystemsammensetning. Oppvarming gjør også at fremmede arter immigrerer til Europa og utkonkurrerer den opprinnelige flora og faunaen.
(WG2 Kap. 13-FAQ 13.2)
Fremtidig klimarisiko i Europa
Oppvarmingen i Europa vil skje fortere enn den globale gjennomsnittlige oppvarmingen. I Europa er det identifisert fire nøkkelrisikoer, der alle vil bli alvorlige med en 2 graders oppvarming i klimascenarioer med lav til middels klimatilpasning. Med en oppvarming på 3 grader vil risikoen være alvorlig selv med et høyt nivå av klimatilpasning. Nøkkelrisikoene er varme, tap av jordbruksproduksjon, vannmangel og flom.
Klimatilpasning og tilpasningsgrenser
I dag er det en rekke tilpasningsmuligheter tilgjengelig for å håndtere fremtidig klimarisiko. Atferdsendringer kombinert med nye måter å bygge på, aircondition og byplanlegging kan dempe risikoen fra varme; vanning, vegetasjonsdekke, endringer i jordbrukspraksis og avlings- og dyrearter kan dempe risikoen i jordbruket; forbedringer i effektiviteten, vannlagring, gjenbruk av vann, varslingssystemer og arealbruksendringer kan dempe risikoen for vannmangel; og varslingssystemer, økosystembasert tilpasning, arealbruksendringer og administrert flytting kan dempe risikoen for og ved flom.
(WG2 Kap. 13-ES s.5)
Flombeskyttelse og tidlig varslingssystemer har for eksempel allerede redusert ødeleggelser fra flom og varmerelatert dødelighet i deler av Europa.
(WG2 Kap. 13-ES s.3)
Naturbaserte løsninger, som restaurering av våtmark, myr og skog, gir både økosystembeskyttelse og utslippsreduksjoner gjennom økt karbonlagring, men er også i seg selv truet av oppvarming, ekstrem varme, tørke og havnivåstigning.
(WG2 Kap. 13-FAQ 13.2, WG2 Kap. 13-ES s.4)
Likevel er ikke disse tiltakene nok til å effektivt dempe den totale ødeleggelsen av økosystemer, spesielt for de forventede risikoene som kommer med en oppvarming på over 1,5 grader. Dagens tilpasningstiltak er stort sett stykkevise, med kun noen få eksempler på transformative tiltak. Ved en oppvarming på 3 grader vil man trenge en kombinasjon av alle tilpasningstiltakene, inkludert transformative endringer, for å redusere risikoene.
(WG2 Kap. 13-FAQ 13.2, WG2 Kap. 13-ES s.3-5)
Klimarobust utvikling
Klimarobust utvikling er synlig i mange Europeiske byer, spesielt når det gjelder grønn infrastruktur, energieffektive bygninger og konstruksjoner, begge deler med tilleggsfordeler for helse og biomangfold.
Systemiske barrierer begrenser innføringen av tilpasningstiltak i sårbare sektorer, regioner og samfunnsgrupper. Hovedbarrierene er begrensede ressurser, mangel på engasjement i privat sektor og hos innbyggere, utilstrekkelig finansiering, mangel på politisk lederskap og en generell lav følelse av at det haster.
De fleste av tilpasningsmulighetene for å håndtere nøkkelrisikoene avhenger av begrensede vann- og landressurser, noe som skaper konkurranse og trade-offs, også når det gjelder alternativer for utslippsreduksjoner og sosioøkonomisk utvikling.
Tilpasning i privat sektor finner man for det meste som respons på ekstremværhendelser eller press fra forbrukere, aksjonærer eller reguleringer. Europa vil stå overfor vanskelige beslutninger for å klare å balansere disse avveiningene.
(WG2 Kap. 13-ES s.5-6)