Publisert 28. februar 2022.

  • Klimaendringer fører allerede til ødeleggelser for mennesker og natur, og utgjør en trussel mot livsgrunnlaget vårt og planetens tilstand.
  • FNs klimapanel vurderer nå at virkninger klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt.
  • Hundrevis av arter har blitt utryddet lokalt på grunn av ekstreme varmeperioder.
  • Klimaendringer, inkludert ekstremhendelser, reduserer mat- og vannsikkerhet, påvirker fysisk og mental helse negativt, og bidrar til humanitære katastrofer i sårbare områder.
  • Rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder, eller på en måte, som gjør dem svært sårbare for klimaendringene. En høy andel arter er også sårbare i møte med klimaendringer.
  • Flere klimarelaterte trusler vil skje samtidig. Sammen med andre påvirkninger får vi økt samlet belastning og et mer sammensatt risikobilde. Disse hendelsene kan føre til kjedereaksjoner, med konsekvenser i andre land og sektorer enn utgangspunktet.
  • Virkningene av klimaendring og klimarisiko kommer til å bli mer komplekse og gjøre forvaltning mer utfordrende.
  • Det haster mer enn tidligere antatt å legge om til en klimarobust utvikling. Dette handler om både å begrense og tilpasse seg til klimaendringer og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Å bevare økosystemer er fundamentalt for klimarobust utvikling.
  • Nå er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Enhver ytterligere forsinkelse i global handlekraft vil føre til at dette vinduet lukkes.
  • Kunnskapen vi har forteller oss at klimaendring er en trussel for velferden til mennesker og tilstanden til naturen vi er avhengig av. Jo lengre vi venter med tiltak for utslippsreduksjon og tilpasning, jo mer alvorlige blir de negative virkningene for natur og samfunn.

(B.1.2, B.1.3, B.4, B.1.4, B.1.7, B.2, B.5, D.1, D.4, D.5, D.5.3)

Denne siden oppsummerer hovedfunn fra FNs klimapanels sjette hovedrapport del 2 om virkninger, tilpasning og sårbarhet. Teksten er oversatt fra engelsk og forenklet. Alle referanser er til sammendraget for beslutningstakere (SPM).

Nytt siden forrige hovedrapport (2013-2014)

  • Integrert kunnskap på tvers. Rapporten belyser i større grad helheten og sammenhenger mellom klima, natur og samfunn.
  • Det har kommet ny kunnskap siden forrige rapport som har gitt bedre forståelse av virkninger og sårbarhet for klimaendringene. I tillegg vet man nå mer om hvordan samfunn kan møte disse utfordringene med tilpasning, utslippskutt og bærekraftig utvikling.
  • Denne rapporten har mer fokus på både risiko og løsninger.
  • Rapporten løfter også opp sosial rettferdighet, både med tanke på hvem som er sårbare, hvem som beslutter og hvem som er inkludert når beslutninger tas.
  • Behovet for gjennomgripende klimaomstilling og rask handling har blitt enda tydeligere.

(FAQ1.5)

Virkninger av (og tilpasning til) klimaendringer 

Store virkninger og framtidig risiko

Menneskeskapte klimaendringer, inkludert flere og mer intense ekstremhendelser, har ført til omfattende skade og tap for natur og mennesker.

Ekstreme vær- og klimahendelser som hetebølger på land og i havet, flom, tørke og skogbranner skjer nå oftere og blir kraftigere. Eksempler på virkninger av dette er blant annet flere varmerelaterte dødsfall, tropiske korallrev som blekes og dør, og at skog dør på grunn av tørke. Kraftigere tropiske stormer og intens nedbør har også ført til store skader og tap.

(B.1, B.1.1, B.4, C.2)

Naturen er sårbar for små temperaturendringer

Klimaendringer gjør skade på alle deler av naturen i alle deler av verden. FNs klimapanel vurderer nå at virkninger klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere beregnet. Viktige økologiske strukturer og funksjoner er i endring, og gjør naturen mer sårbar og mindre robust. I takt med endringene har omtrent halvparten av alle arter som er studert, forflyttet seg til områder med tilsvarende klima som de hadde tidligere, for eksempel mot polene eller oppover i høyden.

Mer ekstreme varmeperioder har ført til tap av arter og hundrevis av lokale utryddelser. Hetebølger både på land og i havet har ført til massedød i skog, bleking og massedød av koraller og tap av tareskog. Sårbare økosystemer som for eksempel de i Arktis står ovenfor irreversible endringer. Framover vil risikoen for tap av natur og skader på økosystemer i alle verdensregioner eskalere med enhver oppvarming.

Allerede ved 1,5 graders globale oppvarming, vil mellom 3 og 14 prosent av artene på land sannsynligvis ha høy risiko for å bli utryddet. Når det gjelder arter som bare finnes i områder med spesielt høyt naturmangfold, er 2 prosent utsatt for svært høy risiko for utryddelse ved en oppvarming på 1,5 grad. Hvis oppvarmingen øker fra 1,5 til 3 grader, vil ti ganger så mange arter være utsatt for svært høy risiko for utryddelse.

Forventede klimaendringer, kombinert med andre faktorer, vil forårsake ødeleggelse og tap av store deler av verdens skoger, korallrev og lavtliggende kystnære våtmarker.

(B1, B.1.2, B.2.3, B4, B.4.1, C2, Fig.SPM2)

Matproduksjon og tilgangen til vann er under et stort press

Global oppvarming og flere og kraftigere ekstremhendelser har allerede ført til redusert mat- og vannsikkerhet. Omtrent halvparten av verdens befolkning opplever alvorlig vannmangel i deler av året på grunn av klimaendringer og andre faktorer. Risikoen for svekket vanntilgang og vannrelaterte skader vil fortsette å øke framover, og hvor stor risikoen blir, vil avhenge av hvor høy den globale oppvarmingen blir. Klimaendringer vil også øke presset på matproduksjon og mattilgang, spesielt i sårbare områder.

Produktivitetsveksten i jordbruket har bremset opp som følge av klimaendringene og matsikkerhet trues av tørke, flommer, hetebølger og stigende havnivå. Oppvarmingen vil svekke jordhelsen og økosystemtjenester som pollinering, øke presset fra skadedyr og sykdommer, og redusere mengden dyreliv i havet. Mesteparten av klimatilpasning som er dokumentert hittil, dreier seg om å begrense vann-relatert klimarisiko. Effektiviteten av vann-relaterte klimatilpasningstiltak vil reduseres med økende oppvarming. 

Økosystemer og naturmangfold gir både levebrød og tjenester til mennesker. Naturen bidrar for eksempel med pollinering av planter som gir oss mat og med bekjempelse av skadedyr. Naturen kan også binde og lagre karbon, og på den måten bidra til å begrense den den globale oppvarmingen. Tilpasningstiltak som spiller på lag med naturen vil dermed kunne gi synergier med matsikkerhet, ernæring, helse, livsgrunnlag og naturmangfold. 

(B.1, B.1.3, B.4, B.4.2, B.4.3, C.2, C.2.1, C.2.2)

Klimaendringene truer fysisk og mental helse 

Klimaendringer har allerede hatt negative effekter på fysisk og mental helse. Ekstrem varme har allerede ført til menneskers dødsfall. Klimaendringer har også gitt flere tilfeller av infeksjoner som smitter fra mat og vann. Vektorbårne sykdommer som denguefeber og borreliose har økt, sykdommer har oppstått i nye områder, og virus og bakterier i havet har økt noen steder. Mer regn og varme har ført til større forekomst av diaré, kolera og andre mageinfeksjoner.

Utfordringer for mental helse knyttes til høyere temperaturer, traumer fra ekstremhendelser, angst og stress for fremtidige hendelser og tap av livsgrunnlag og kultur. Framover forventes en signifikant økning i for tidlige dødsfall og andre helseproblemer på grunn av klimaendringer og relaterte ekstreme hendelser.

Globalt sett vil flere mennesker bli utsatt for hetebølger. Det finnes flere tiltak for å begrense helserisiko, blant annet tidlig varsling av ekstrem varme, flom og ekstremvær, i tillegg til forbedret vanntilgang, styrket helsesektor, vaksineutvikling og forbedret tilbud om psykiske helsetjenester.

(B.1, B.1.4, B.4, B.4.4, C.2, C.2.10)

Klimarisikoen øker raskt i byer

I urbane områder har klimaendringer allerede ført til virkninger på helse, levekår og kritisk infrastruktur, og det er de med de største økonomiske og sosiale utfordringer som påvirkes mest.

Klimarisiko i byer og bosettinger vil øke raskt med videre global oppvarming, spesielt i land som allerede er utsatt for høye temperaturer, ligger langs kysten eller er spesielt sårbare. Det finnes stadig flere løsninger for å tilpasse urbane områder til klimaendringer. Løsninger som kombinerer tekniske og økosystembaserte tilpasningstiltak er fortsatt i utviklingsfasen, men slike løsninger kan potensielt redusere kostnader og bidra til flomdempning, bedre sanitærforhold, vannforvaltning og skredsikring, samt beskyttelse av kystområder. 

(B.1, B.1.5, B.4, B.4.5, C.2, C.2.7, C.2.7)

Forventer høyere økonomiske tap

Det har i økende grad blitt rapportert om økonomiske tap som følge av klimaendringer og ekstremhendelser, særlig i direkte utsatte sektorer, som jordbruk, skogbruk, fiskeri, energi og turisme. Framover forventes det at de økonomiske tapene blir høyere med økende global oppvarming, og noen estimater er høyere enn i forrige hovedrapport.

(B.1, B.1.6, B.4, B.4.6, C.2)

Humanitære kriser blir påvirket

Klimaendringer bidrar til humanitære kriser i områder hvor skadelige klimahendelser inntreffer og rammer sårbare grupper. Flere har måttet forflytte seg på grunn av flommer og stormer, spesielt i små øystater. I Afrika og Sentral- og Sør-Amerika har flom og tørke ført til mer akutt matmangel og feilernæring.

Framover vil kraftigere flommer, stormer, tørke og i økende grad stigende havnivå føre til mer forflytning. Likevel er det andre sosioøkonomiske og politiske faktorer som ansees som de viktigste driverne til migrasjon og konflikt.

(B.1, B.1.7, B.4, B.4.7, C.2)

Sårbare økosystemer og mennesker

Det varierer mye hvor sårbare økosystemer og mennesker er ovenfor klimaendringer, både mellom og innad i regioner. Rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder eller på en måte som gjør dem svært sårbare. En stor andel arter er også sårbare for klimaendringer, og sårbarheten til økosystemer og mennesker påvirker hverandre. Bruk og forvaltning som ikke er bærekraftig, samt globale utviklingsmønstre, gjør at flere økosystemer og mennesker er mer utsatte for klimarelaterte ødeleggelser.

(B.2)

Hendelser vil skje samtidig og komplisere risikobildet

Virkninger av- og risiko knyttet til klimaendringer blir stadig mer komplekse og krevende å håndtere. Flere ødeleggende hendelser vil skje samtidig og flere ulike risiko vil påvirke hverandre, både klimarisiko og annen risiko. Dette vil føre til et sammensatt risikobilde og at man kan få kjedereaksjoner på tvers av sektorer og regioner. Samtidig vil noen tiltak for å håndtere klimaendringene i seg selv kunne resultere i nye risikoer.

(B.5)

Midlertidige temperaturoverskridelser har store virkninger

Dersom den globale oppvarmingen midlertidig overskrider 1,5 grader, for så å snu til under 1,5, vil natur og mennesker oppleve større og alvorligere risiko enn dersom oppvarmingen holdt seg under 1,5 grader. Avhengig av hvor stor og langvarig overskridelsen blir, vil det kunne føre til noen virkninger som er irreversible, selv om oppvarmingen snur og går under 1,5 grader. Dette gjelder blant annet arktiske økosystemer.

I tillegg kan forsterkende mekanismer i klimasystemet, for eksempel tining av permafrost, gi ytterligere utslipp av klimagasser og dermed gjøre det vanskeligere å returnere til 1,5 grader ved slutten av århundret.

(B.6, B.6.1, B.6.2)

Klimatilpasning

Tilpasningsarbeidet er i gang, men mye gjenstår

I alle sektorer og regioner planlegges og gjennomføres det tiltak for å tilpasse seg klimaendringer. Likevel er framdriften ujevn og det er et gap mellom hvor mye klimatilpasning som er iverksatt og hvor mye som trengs for å redusere risiko. Mange initiativer fokuserer på umiddelbare tiltak og kortsiktig risikoreduksjon, noe som kan begrense muligheten for en gjennomgripende omstilling til et klimatilpasset samfunn.

(C.1, C1.2)

Mennesker og natur kan ikke tilpasse seg alle endringer

Det er grenser for hvor store klimaendringer og virkninger mennesker og natur kan tilpasse seg, og noen grenser er nådd allerede. I noen regioner har økningen i ekstremhendelser allerede gjort at mennesker og natur ikke lengre kan tilpasse seg, og ført til irreversible konsekvenser.

Enhver økning i global oppvarming vil gjøre at man i alle regioner vil møte på stadig flere grenser for tilpasning.

(B.1, C.3)

Det er essensielt å unngå mistilpasning

Mistilpasning i rapporten fra FNs klimapanel brukes om alt som er gjort av tiltak som ikke bidrar til å redusere risiko for klimaendringene, og som dermed bringer oss vekk fra klimarobust utvikling. Det er økende bevis for mistilpasning i mange sektorer og regioner. Dette kan føre til vedvarende sårbarhet, eksponering og risiko som både er vanskelig og kostbart å endre. Dette kan igjen øke eksisterende ulikhet blant mennesker. Planlegging som inkluderer kunnskap fra urfolk, lokalbefolkning og vitenskap, kan bidra til å forhindre mistilpasning.

(C.4, C.4.3)

Klimarettferdighet og inkluderende deltagelse er viktig

Inkluderende styresett som vektlegger rettferdighet kan gi mer effektiv og bærekraftig klimatilpasning. Sårbarhet for klimaendringer kan reduseres dersom lovverk og politikk blir utformet på en måte som tar hensyn til ulikheter knyttet til kjønn, etnisitet, handikap, alder, bosted og inntekt.

(C.5, C.5.6) 

Klimarobust utvikling

Klimarobust utvikling er begrepet for det å gjennomføre utslippsreduksjoner og tilpasse oss klimaendringene, og samtidig fremme bærekraftig utvikling for både mennesker og natur

Det haster med klimarobust utvikling

De observerte virkningene av klimaendringer, forventet risiko, sårbarhet og grenser for tilpasning viser at klimarobust utvikling haster mer enn tidligere trodd. Omfattende, effektiv og innovativ handling kan gi synergier og minske negativ påvirkning mellom det å begrense klimaendringer, tilpasse seg dem og samtidig følge en bærekraftig utvikling.

(D, D.1)

Klimarobust natur avhenger av at 30 – 50 prosent bevares

For å ha en klimarobust utvikling er det fundamentalt å sikre naturmangfold og økosystemer. Vern, restaurering og målrettet klimatilpasning reduserer hvor sårbar naturen er i møte med klimaendringene. Dette er både med tanke på truslene klimaendringer utgjør for dem og deres evne til å begrense klimaendringene.

Å sikre robuste økosystemer og naturmangfold globalt, innebærer effektiv og rettferdig bevaring av omkring 30 – 50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder. Dette inkluderer områder som nå er i en nær naturlig tilstand.

(C.2.4, D.4) 

Kortvarig handlingsrom for bærekraftig fremtid

De samlede vitenskapelige bevisene er utvetydige. Klimaendringer fører allerede til ødeleggelser for mennesker og natur, og utgjør en trussel for menneskers livsgrunnlag og planetens tilstand. Det er et kortvarig handlingsrom nå for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle.

Beslutningene som blir tatt det neste tiåret vil avgjøre hvor klimarobust utviklingen blir. Mulighetene for at utviklingen går i en klimarobust retning blir mindre og mindre hvis ikke klimagassutslippene reduseres raskt. Enhver forsinkelse i global handlekraft gjør at handlingsrommet er i ferd med å forsvinne.

(D.5, D.5.3)