Innovasjon innen utslippsreduksjonsteknologi 

Innovasjon innen utslippsreduksjonsteknologi har hatt stor fremgang de siste årene. Innovasjon kan bidra til systemomstillinger og endring til utvikling som begrenser den globale oppvarmingen. For eksempel kunne ikke den utbredte bruken av solenergi og LED vært mulig uten teknologisk innovasjon. Digitalisering og tilknyttet innovasjon kan bidra til energisparing og økt effektivitet. 

(WG3 SPM B.4, WG3 Kap. 16-ES s.4) 

Likevel kan teknologisk innovasjon også ha negative virkninger for utslippsreduksjoner og oppnåelse av bærekraftsmål, som for eksempel økt energietterspørsel, miljøforurensning og sosiale ulikheter. Dette gjør det ekstra viktig med effektiv styring og politikk. 

(WG3 SPM B.4, WG3 Kap. 16-ESy 16-s.4) 

Hastigheten og suksessen til innovasjonsprosesser kan økes ved å involvere et bredere spekter av aktører fra industrien, forskning og finansmiljøer som arbeider i partnerskap på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Offentlig politikk spiller en avgjørende rolle i å føre sammen disse ulike aktørene og legge til rette for stimulerende forhold, inkludert økonomisk støtte gjennom ulike virkemidler samt institusjonelle og menneskelige ferdigheter. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.2) 

Den økende kompleksiteten til teknologi krever samarbeid dersom man skal klare å spre den over hele verden. Samarbeid omfatter nødvendig kunnskapsflyt innenfor og mellom land og regioner. Denne kunnskapsflyten kan være i form av for eksempel utveksling av erfaringer, ideer, ferdigheter og praksiser. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.2) 

Internasjonalt samarbeid om teknologi 

Teknologi som i dag er kjent, men som ennå ikke er mye brukt, må spres og deles over hele verden, og tilpasses lokale preferanser og forhold. Innovasjonsevner kreves ikke bare for å tilpasse ny teknologi for lokal bruk, men også for å skape nye markeder og forretningsmodeller. Internasjonalt teknologisamarbeid kan tjene det formålet. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.3) 

Det er bevis for at internasjonalt samarbeid om teknologiutvikling og -overføring kan hjelpe utviklingsland til å nå sine klimamål mer effektivt, og hvis dette gjøres riktig kan det også bidra til å møte andre bærekraftige utviklingsmål. Mange initiativ eksisterer både regionalt og globalt for å hjelpe land med å oppnå teknologiutvikling og overføring gjennom partnerskap og forskningssamarbeid mellom industrialiserte lands og utviklingslands teknologiske institusjoner og universiteter. Å styrke dagens aktiviteter vil bidra til en mer effektiv, langsiktig global respons på klimaendringer, samtidig som bærekraftig utvikling fremmes. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.3) 

Globalisering av produksjon og forsyning av varer og tjenester, inkludert innovasjon og nye teknologier, kan åpne opp muligheter for utviklingsland til å øke spredningen av teknologi. Likevel har ikke alle land dratt nytte av globalisering av innovasjon grunnet ulike barrierer som tilgang til finansiering og tekniske ferdigheter. Disse ulikhetene mellom land i globaliseringsprosessen kan også føre til at utviklingslandene blir avhengige av utenlandsk kunnskap og tilbydere. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.3) 

Ikke alt teknologisamarbeid resulterer direkte i utslippsreduksjoner. Samlet sett har teknologioverføring stort sett fokusert på å forbedre bruken og utplassering av klimateknologi i utviklingsland, samt forskning og utvikling og kunnskapsoverføring. Paris-avtalen reflekterer også dette synet ved å merke seg at land skal styrke samarbeidet om teknologiutvikling og overføring når det gjelder to hovedaspekter: 1) fremme samarbeidende for forskning og utvikling og 2) øke tilgangen til teknologi for utviklingsland. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.3) 

Er innovasjon og teknologiske endringer være nok til å nå Parismålene? 

Parisavtalen understreket viktigheten av utvikling og overføring av teknologi for å øke robustheten mot klimaendringer og for å redusere klimagassutslipp. Likevel vil ikke innovasjon og raske teknologiske endringer være tilstrekkelig for å nå målene for utslippsreduksjoner i Parisavtalen. Andre endringer er nødvendige på tvers av produksjons- og forbrukssystemer og for samfunnet generelt, inkludert atferdsendringer. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.1) 

Teknologiske endringer skjer aldri i et vakuum, de er alltid ledsaget av for eksempel mennesker som endrer vaner, selskaper som endrer verdikjeder, eller banker som endrer risikoprofil. Derfor kan teknologiske endringer drevet av helhetlige tilnærminger bidra til å akselerere og spre disse endringene for å oppnå klima- og bærekraftige utviklingsmål. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.1) 

I innovasjonsstudier finner man at slike systemiske tilnærminger styrker funksjonene til teknologiske eller nasjonale innovasjonssystemer, slik at utvikling og implementering av klimavennlige teknologier kan blomstre. Innovasjonspolitikk kan bidra til lokale prioriteringer, og forhindre uforutsette og uønskede konsekvenser av teknologiske endringer som ulik tilgang til ny teknologi på tvers av land og mellom inntektsgrupper, miljøødeleggelse og negative effekter på sysselsetting. 

(WG3 Kap. 16-FAQ 16.1) 

Kilder

Mer fra FNs klimapanel