Nøkkelrisikoer 

Klimapanelet har identifisert over 130 nøkkelrisikoer knyttet til klimaendringer. En nøkkelrisiko er definert som en mulig alvorlig risiko, og kan gjelde både lokalt og globalt. Disse er fordelt i 8 hovedgrupper som kalles representative nøkkelrisikoer, og som relaterer til:  

 
1. Lavtliggende kystområder  
2. Terrestriske og marine økosystemer  
3. Kritisk infrastruktur og nettverk  
4. Levestandard  
5. Helse  
6. Matsikkerhet  
7. Vannsikkerhet  
8. Fred og mobilitet   

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.1, WG2 Kap. 16-ES s.5) 

Klimarisiko innenfor disse hovedgruppene er forventet å øke de nærmeste tiårene. Den vil ikke bare avhenge av hvor alvorlige klimaendringene blir, men også hvor utsatt og sårbart samfunnet er, samt i hvor stor grad man har implementert klimatilpasningstiltak for å redusere risikoen. 

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.1) 

Risikoen er størst dersom høy oppvarming rammer samfunn med stor grad av fattigdom og ulikhet, dårlige helsesystemer, begrensede investeringer i infrastruktur eller andre sårbarhetsfaktorer.   

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.1)

Mange utviklingsland, små øysamfunn, Arktiske områder og fjellområder er allerede svært sårbare og utsatte for klimaendringer. I disse regionene vil selv en lav ytterligere oppvarming utgjøre alvorlig risiko de nærmeste tiårene. Noen risikoer i industrialiserte land vil også bli alvorlige i løpet av dette århundret, for eksempel dersom klimaendringene påvirker kritisk infrastruktur som transportårer, kraftverk eller finanssentre. I noen områder, som korallrev og områder som nylig er rammet av ekstremvær, er klimarisikoen allerede å betrakte som alvorlig. 

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.1) 

Kompleks og sammenfallende risiko 

Virkninger av- og risiko knyttet til klimaendringer blir stadig mer komplekse og krevende å håndtere. Flere ødeleggende hendelser vil skje samtidig og flere ulike risiko – både klimarisiko og annen risiko - vil påvirke hverandre. Dette medfører et sammensatt risikobilde hvor kjedereaksjoner kan oppstå på tvers av sektorer og regioner. Samtidig vil noen tiltak for å håndtere klimaendringene i seg selv kunne resultere i nye risikoer. 

(SPM WG2 B.5) 

Klimarisiko og virkning av temperatur 

Klimarisiko er et komplekst tema det kan være vanskelig å formidle. Risikoen øker generelt med global oppvarming, men det avhenger også av en kombinasjon av mange faktorer, som hva slags fare man står ovenfor, eksponering, sårbarhet og evnen til å respondere. 

(WG2 Kap. 16-FAQ 16.5) 

Nøkkelrisikoene bidrar til fem ulike hovedårsaker til bekymring. Klimapanelet kaller disse "Reasons for concerns (RFC)". De fem hovedårsaker til bekymring er: 

  • Skade på unike og truede systemer: Økosystemer og menneskelige systemer som har begrenset geografisk utbredelse på grunn av klimarelaterte forhold, og som har høy endemisme (det vil si at de er bundet til av å være på et gitt sted). Eksempler inkluderer korallrev, økosystemer og urbefolkningssamfunn i Arktis, isbreer og områder hvor naturmangfoldet er spesielt rikt. 
  • Ekstremværhendelser: Risiko og virkninger for menneskelig helse, levebrød, eiendeler og økosystemer grunnet ekstremværhendelser som hetebølger, kraftig nedbør, tørke og skogbrann, samt kystflommer. 
  • Ulik fordeling av virkninger: Risiko og virkninger som rammer ulike grupper forskjellig siden fysiske klimafarer, eksponering og sårbarhet er ujevnt fordelt. Noen rammes spesielt hardt, mens andre til og med vil kunne oppnå fordeler. 
  • Samlede globale virkninger: Virkninger på samfunns- og økosystemer som kan summeres globalt i en enkelt måleenhet, som økonomiske skader, antall berørte liv eller tapte arter, eller økosystemødeleggelse på global skala. 
  • Storskala og irreversible enkelthendelser: Relativt store, brå og noen ganger irreversible endringer på grunn av global oppvarming, som tap av innlandsis på Grønland eller reduksjon i de globale havstrømmene. 

Figuren under viser en søyle for hver av de fem årsakene til bekymring, med temperatur på y-aksen. Hvitt felt betyr at risikonivået ikke øker ved aktuell temperaturøkning. I gult felt vil risikonivået øke til moderat, i rødt felt øker det til høyt, og i lilla felt øker det til veldig høyt.

Midlertidig temperaturoverskridelse 

Dersom den globale oppvarmingen overskrider 1,5 grader over flere tiår (midlertidig temperaturoverskridelse), vil natur og mennesker midlertidig oppleve tilsvarende risiko som i scenarioer der oppvarmingen overgår 1,5 grader. Dette inkluderer risiko for hendelser med lav sannsynlighet, men med alvorlige konsekvenser. Mange virkninger vil vedvare selv om oppvarmingen snur og går under 1,5 grader. Tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet kan dessuten gjøre det vanskeligere å returnere til 1,5 grader ved slutten av århundret. 

(WG2 SPM B.6, WG2 SPM B.6.1, WG2 SPM B.6.2) 

Lav sannsynlighet og høy påvirkning 

Denne informasjonen er hentet fra første delrapport fra FNs klimapanel

Hendelser med lav sannsynlighet, men potensielt store virkninger for natur og mennesker omtales som hendelser med "‘lav sannsynlighet, høy påvirkning". Eksempler inkluderer kollaps av innlandsis, brå endringer i havsirkulasjon, sammenfallende ekstremværhendelser, og oppvarming høyere enn det som regnes som svært sannsynlig. 

Slike utfall kan ikke utelukkes og er en del av risikovurdering. 

(WG1 SPM C.3, WG1 SPM C.3.1) 

Hendelser med lav sannsynlighet og høy påvirkning kan skje på globale og regionale nivåer selv om oppvarmingen holder seg innenfor intervallet regnet som “svært sannsynlig” i hvert scenario. 

Sannsynligheten for slike utfall øker med høyere global oppvarming (høy faglig sikkerhet). 

Brå endringer og vippepunkter i klimasystemet, som sterk økt issmelting i Antarktis og skogdød, kan ikke utelukkes. 

(WG1 SPM C.3.2) 

Et eksempel på en hendelse med lav sannsynlighet, men som vil medføre alvorlige konsekvenser er kollapsen av havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren (AMOC). 

Det er svært sannsynlig under alle scenarioer at AMOC blir svekket i løpet av dette århundret, men det usikkert for hvor stor svekkelsen vil bli. Det er kun middels sikkert at det ikke vil skje en brå kollaps før 2100. Rapporten utelukker dermed ikke en kollaps av AMOC. 

Dersom AMOC kollapser, vil det mest sannsynlig føre til brå endringer i regionale værmønstre og vannsykluser, som for eksempel svekkelse av den Afrikanske og Asiatiske monsunen, og en forsterkning av monsunene på den sørlige halvkule, samt tørke i Europa. 

(WG1 SPM C.3.4) 

Utfall med lav sannsynlighet og høy påvirkning kan også skje som følge av sjeldne og uforutsigbare naturlige hendelser som ikke er relatert til menneskelig aktivitet, som for eksempel en rekke veldig store vulkanutbrudd. 

(WG1 SPM C.3.5)

Kilder

Mer fra FNs klimapanel