Jordbruk og matsikkerhet  

Menneskeskapt global oppvarming har allerede ført til at produktiviteten i jordbruket har bremset i deler av verden i løpet av de siste 50 årene. Metanutslipp har ført til avlingstap både gjennom økt oppvarming og ozon-konsentrasjon ved bakken. Raske endringer i værmønstre har ført til tap av avlinger, økte priser på mat, og begrenset utvalg og kvalitet på produkter. 

(WG2 Kap. 5-FAQ 5.1, WG2 TS B.3.1) 

Global oppvarming og flere og kraftigere ekstremværhendelser har ført til redusert matsikkerhet. Denne utviklingen er forventet å forverres i takt med at klimaendringene intensiveres. I et scenario med fortsatt høye utslipp vil dagens jordbruksområder bli mindre egnet for matproduksjon. Klimaendringene vil også utsette husdyr og mennesker som arbeider utendørs for varmestress, noe som kan redusere arbeidskapasitet, dyrehelse samt melk og kjøttproduksjon. 

(WG2 SPM B.1.3, WG2 Kap. 5-ES s. 4-5, WG2 TS C.11.3)  

Økte temperaturer vil svekke økosystemtjenester som pollinering og prosesser i jordsmonnet, øke presset fra skadedyr og sykdommer, samt redusere mengden dyreliv i havet. 

(WG2 SPM B.4.3) 

På høyere breddegrader nærmere polene, har oppvarmingen utvidet området som er tilgjengelig for mange arter. Samtidig har det skjedd endringer som kan gi uoverensstemmelse mellom pollinatorer og skadedyr. På lavere breddegrader nærmere tropene, har det blitt varmere enn hva enkelte arter kan tåle. Høyere temperaturer forskyver også tidspunktet for når viktige biologiske hendelser skjer, som for eksempel blomstring og når innsekter kommer. Når slike tidspunkt endres kan det påvirke både kvantiteten og kvaliteten av mat. Klimaendringer medfører ofte mer varme og fuktighet, en kombinasjon som kan frembringe flere giftige soppinfeksjoner på avlinger. 

(WG2 TS B.3.2, WG2 TS B.3.4) 

Virkninger av klimaendringene vil påvirke matvarepriser og husholdningsinntekter, og kan dermed begrense tilgangen på trygg og næringsrik mat. Når flere ødeleggende klimarelaterte hendelser skjer samtidig, kan det utgjøre en særlig risiko for helse og matforsyning. 

Over hele verden vil virkninger av klimaendringene merkes, men de med minst ressurser og de som bor i de mest utsatte områdene vil lide mest.  

(WG2 TS C.11.3, WG2 Kap. 5-FAQ 5.2) 

Konkurranse om landarealer  

For å dekke fremtidige matbehov kreves det større landområder med mindre vi endrer hva vi spiser og måten vi dyrker mat på. I tillegg vil klimatiltak som krever store landarealer, for eksempel dyrking av biodrivstoff, store vindmølleparker eller solcelleanlegg, øke konkurransen om landområder. Mindre areal vil da være tilgjengelig for matproduksjon, som i sin tur svekker matsikkerheten. Småbrukere, urfolk og lavinntektsgrupper har størst risiko for å komme tapende ut i konkurranse om landarealer. 

(WG2 Kap. 5-FAQ 5.3)    

Skogbruk  

Varmere og tørrere vær har økt dødeligheten for trær samtidig som det har medført omfattende forstyrrelser for skogområder, både tempererte og boreale. Dette har en negativ virkning på forsyningen av trevirke. Klimaendringene er forventet å ha variabel påvirkning på skogbruket fremover, hvor noen områder vil oppleve økt produktivitet og andre områder redusert produktivitet. Dette skyldes de mange ulike faktorene som spiller inn; temperatur, fuktighet, luftens CO2-nivå, forflytning av arter, skogbranner og kryssing av vippepunkter for skogsøkosystemer. 

(WG2 Kap. 5-s.4-5, WG2 Kap. 5-5.6.2) 

Skogbranner  

Klimaendringer øker risikoen for skogbranner, primært fordi temperaturen stiger. Varmen tørker ut vegetasjon, hvilket gjør den mer brennbar og akselerer spredningen av brann. Skogbrann fører igjen til store klimagassutslipp og forsterker klimaendringene. Noen brannårsaker skyldes imidlertid ikke klimaendringene, som når skog brennes ned for å lage nye beiteområder. 

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1)   

Skogbrann inntreffer nå oftere enn før og dekker over større områder enn tidligere. Det varierer fra region til region hvorvidt skogbrannene skyldes klimaendringer eller andre forhold. I Nord-Amerika har studier vist at klimaendringene har bidratt vesentlig til skogbrannene. For eksempel har høyere temperaturer i vestlige deler av USA bidratt til at dobbelt så store arealer har brent i perioden 1984-2015 sammenlignet scenarioer uten menneskeskapte klimaendringer. I Amazonas kan tørke ha bidratt til mer skogbranner, men mennesker har samtidig brent store områder av skogen til fordel for utvidelse av jordbruksområder. Økt avskoging i kombinasjon med klimaendringer fører til savannisering av Amazonas. 

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Klimatilpasning i landbruket  

Det finnes mange effektive og tilgjengelige tilpasningstiltak for å redusere virkningene av klimaendringene i landbruket. Naturbaserte tilnærminger som diversifisering, restaurering, agroøkologi og skogsjordbruk kan potensielt øke robustheten mot klimaendringer og i tillegg ha flere positive tilleggseffekter. Disse tiltakene kan øke langsiktig produktivitet, skadedyrkontroll, jordhelse, pollinering og dempe virkninger i perioder med ekstreme temperaturer. 

(WG2 Kap. 5-s.6)  

Mange tilpasningstiltak er allerede gjennomført i jordbruket, blant annet innen husdyrhold, gårdsdrift og tidspunkt for såing og høsting.  Likevel vil ikke FNs bærekraftsmål nummer 2 om å utrydde sult nås ved å kun å innføre tilpasningstiltak. Det skyldes både begrenset kapasitet til å tilpasse seg klimaendringene, men også andre årsaker som ikke er relatert til klima. 

(WG2 Kap. 5-s.6) 

Utslippskutt og opptak AFOLU

AFOLU står for jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. Denne sektoren sto for 22% av de globale klimagassutslippene i 2019.  Samtidig kan sektoren bidra med store utslippsreduksjoner og opptak av klimagasser ved å innføre klimatiltak. Det er beregnet at klimatiltak i sektoren har potensiale til å redusere utslipp og/eller lagre 8-14 gigatonn CO2-ekvivalenter per år mellom 2020-2050. AFOLU-sektoren kan dermed bidra med 20-30% av den globale utslippsreduksjonen som kreves for å nå 1,5 eller 2-graders målet innen 2050.  

(WG3 SPM B.2.1, WG3 SPM C.9, WG3 Kap. 7-ES s.5) 

Hvis de gjøres riktig kan klimatiltak samtidig gagne biologisk mangfold, matsikkerhet, vedforsyning og andre økosystemtjenester. Landbruks- og skogprodukter kan også i mange tilfeller erstatte fossile brensler og andre utslippsintensive materialer. Eksempler på klimatiltak i AFOLU-sektoren som har betydelige tilleggsfordeler er vern, beskyttelse og restaurering av naturlige økosystemer, planting av skog på arealer det ikke har vært skog tidligere, karbonbinding i jordbruksjord og overgang til produkter med lavt klimafotavtrykk.  

Rundt halvparten av de totale utslippene fra AFOLU-sektoren skyldes avskoging. Globalt kan vern, bedre forvaltning og restaurering av skog, våtmarker, kystvåtmarker, savanner og gressletter potensielt redusere utslipp og/eller øke opptak tilsvarende 7,3 milliarder tonn CO2 hvert år. Redusert avskoging i tropiske regioner har størst potensiale for utslippsreduksjon. 

(WG3 SPM B.2.2, WG3 SPM C.9.1, WG3 TS s. 86) 

Også tiltak på etterspørsel-siden og innen materialbruk har betydelige reduksjonspotensialer. Overgang til mer bærekraftig og plantebasert kost, reduksjon av matavfall, bygging med mer tre og biokjemikalier samt bruk av biotekstiler kan på global basis redusere utslipp med 2,2 (1,1-3,6) gigatonn CO2-ekvivalenter per år. 

(WG3 SPM C.9.1) 

Barrierer for implementering og negative tilleggseffekter av klimatiltak i AFOLU-sektoren kommer fra konkurranse om landareal, konflikt om ressurser for næringsdrivende og virkningene av klimaendringer. 

(WG3 SPM C.9) 

Mange klimatiltak i AFOLU sektoren er skalerbare, kommersielt tilgjengelige, og kan redusere utslipp innen et tiår. Tiltak for å redusere utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) begrenses av at de er dyre og at dagens jordbrukssystemer er komplekse, men det utvikles nye teknologier på dette området. 

(WG3 SPM C.9.2) 

AFOLU-sektoren er unik når det gjelder reduksjon av klimagasser 

Det er tre hovedgrunner til at jordbruk- skogbruk og arealbrukssektoren skiller seg ut når det gjelder reduksjon og opptak av klimagasser: 

  1. I motsetning til andre sektorer kan AFOLU sektoren bidra med utslippsreduksjon på flere måter ved at den kan: 
    1. redusere utslipp som en sektor i seg selv 
    2. fjerne betydelige mengder karbon fra atmosfæren relativt billig 

    3. tilby råmaterialer som muliggjør reduksjon innen andre sektorer, som energi, industri eller byggsektor 

  2. Utslippene i AFOLU sektoren består av en større andel av andre klimagasser, som N2O (lystgass) og CH4 (metan). Effekten av reduksjonstiltak kan variere avhengig av hvilke gasser man sikter seg inn mot, fordi gassene har ulik levetid i atmosfæren og temperaturresponsen vil variere avhengig av hvor mye av de bestemte gassene som er i atmosfæren. 
  3. I tillegg til å håndtere klimaendringer og bidra til klimatilpasning kan utslippsreduksjoner og opptak i AFOLU adressere andre kritiske utfordringer. Dette gjelder tap av naturmangfold, naturødeleggelser og virkningene av disse. Fordi AFOLU sektoren bruker en stor andel av jordas landområder påvirker sektoren jordsmonn, vann- og luftkvalitet, biologisk og sosialt mangfold, naturlige habitater og økosystemfunksjoner, noe som i sin tur påvirker bærekraftsmålene. 

(WG3 Kap. 7-FAQ 7.1) 

Hvorfor er storskala plantasjer og avlinger for bioenergi kontroversielt? 

Muligheten for bioenergi med karbonfangst- og lagring (BECCS) forblir et fokus for debatt. Mange studier har vurdert til hvilken grad BECCS kan utføres på en bærekraftig måte. BECCS involverer lagring av karbon ved plantevekst i trær eller avlinger, og fangst av karbonet som dannes når biomassen prosesseres til kraft eller drivstoff. Dette fangede karbonet krever enten langtidslagring i geologiske, terrestriske eller havreservoarer, eller i produkter. 

Kontroversen rundt dette er at noen modeller har beregnet at for å både skaffe energi og fjerne CO2 fra atmosfæren slik at utslippene fra industri, kraft, transport og varme kompenseres trengs det svært store mengder bioenergi med karbonfangst- og lagring for å holde oppvarmingen til 1,5 grader. For eksempel har noen studier beregnet at BECCS, for å fjerne 11.5 gigatonn CO2 i året i 2100, vil kreve 25-46% av verdens dyrkbare mark, noe som vil føre til konkurranse om landarealer og en medfølgende trussel mot matproduksjon og matsikkerhet, i tillegg til at det vil påvirke naturmangfold, vann- og jordkvalitet og landskapsestetiske verdier. 

I nyligere tid har scenarioene for BECCS blitt mer realistiske, men bekymringene for innvirkning på matsikkerhet og naturen er fortsatt til stede. Fremover kreves det forbedringer av modellene slik at de bedre kan fange opp hvordan BECCS påvirker natur og samfunn. I tillegg må muligheten for andre alternativer som kan motvirke svært storskala distribusjon av BECCS, for eksempel andre tiltak for fjerning av karbondioksid eller strengere utslippsreduksjoner i andre sektorer, utforskes innenfor modellene. 

(WG3 Kap. 7-FAQ 7.3)

Kilder

Mer fra FNs klimapanel