Virkning av klimaendringer 

Klimaendringer bidrar til å eskalere humanitære kriser når skadelige klimahendelser rammer sårbare samfunn. I dag lever over 3 milliarder mennesker i områder som er særlig sårbare overfor klimaendringer. 

(WG2 SPM B.2) 

Ufrivillig migrasjon og flukt 

Klimaendringer vil påvirke fremtidige migrasjonsmønstre, og disse vil variere mellom regioner og over tid. Klimarelatert migrasjon avhenger av typen klimarisiko som mennesker står overfor, befolkningens sårbarhet overfor disse, samt deres egen og myndighetenes evne til risikohåndtering og tilpasning. I tilfeller hvor tilpasningsmulighetene er begrensede kan migrasjon fungere som klimarisikostrategi.  

(WG2 Kap. 7-FAQ 7.2) 

De vanligste årsakene til slik ufrivillig klimarelatert menneskeforflytning er ekstremværhendelser som flom og tørke, og særlig når de forårsaker alvorlige ødeleggelser på hjem, levebrød og matsystemer. Siden klimaendringene er forventet å medføre kraftigere flommer, stormer, tørke og stigende havnivå, vil migrasjon knyttet til slike hendelser øke. Stigende havnivåer utgjør en særlig risiko for lavtliggende kystområder og små øystater i dette henseende. Jo større omfanget av fremtidig oppvarming og ekstremvær er, jo større er sannsynligheten for fremtidig ufrivillig klimarelatert migrasjon.  

(WG2 SPM B.4.7, WG2 Kap. 7-FAQ 7.2) 

Klimaendringer og konflikt 

Klimaendringer og deres virkninger truer med å øke fattigdom og ulikhet, forhindre oppnåelsen av bærekraftsmålene samt belaste viktige samfunnsinstitusjoner. Samtlige av disse faktorene er bidragende i fremvekst eller forverring av sivil uro og konflikt. Klimaendringenes innvirkning på vanntilgang og produktivitet i jordbruket kan forsterke konfliktrisikoen i områder som allerede er preget av politisk og sosial uro. Avhengig av omstendighetene kan slike endringer i klimatiske forhold enten øke varigheten eller påvirke forholdene i eksisterende konflikter. 

Politiske tiltak for å beskytte miljøet og forvalte naturressurser i eller mellom land kan på den annen side generere samarbeid på andre politiske områder og legge grunn for fredsbygging.  

(WG2 Kap. 7-FAQ 7.3) 

Redusere klimarisiko for helse, tvungen migrasjon og konflikt 

Løsninger for å redusere klimarelatert risiko involverer politiske tiltak, strategier og programmer som adresserer hvorfor, hvordan, når og hvem som skal tilpasse seg endrede klimaforhold på en bærekraftig måte. Migrasjon, konflikt og helse er tett sammenkoblede faktorer. Klimarisikotiltak på ett av disse områdene vil derfor ofte ha en positiv innvirkning på de andre. Konflikt kan for eksempel føre til at store befolkningsgrupper blir drevet på flukt, som i sin tur kan bidra til spredning av klimasensitive sykdommer. Ved å håndtere underliggende årsaker til sårbarheten som er opphav til konflikten, kan risiko reduseres på tvers av samtlige områder. 

(WG2 Kap.7-FAQ 7.4) 

Fattigdom og levebrød 

Klimaendringer og virkninger som tørke, flom og hetebølger påvirker mennesker på ulike måter. De kan medføre innvirkninger på helse, tilgangen på mat og levesteder eller inntektskilder fra jordbruk og fiske. I områder som er hardt rammet av klimaendringer vil mennesker være nødt til å tilpasse levebrødet sitt etter de endrede forholdene. Mennesker med få ressurser og muligheter for tilpasning er særlig sårbare og påvirkes i større grad negativt av klimaendringene. Skulle flom for eksempel ramme et velstående boligområde vil innbyggerne formodentlig ha nok ressurser til å gjenoppbygge sine hjem et sted hvor flomrisikoen er lavere. Sannsynligheten er også større for at de har forsikring som kan dekke skadene. I et fattig område vil det samme ekstremværet derimot risikere å gjøre store deler av befolkningen hjemløse.  

(WG2 Kap.8-FAQ 8.1)  

Med 3 graders oppvarming i tråd med utviklingsbane SSP1 forventes antallet mennesker som er utsatt for fattigdom å øke med 245 millioner innen 2030. Med utviklingsbane SSP2 er tilsvarende økning på 904 millioner mennesker, og ved SSP3 til rundt 1,7 milliarder.  (Kap. 8 - 8.3.2.3) Effektene av klimaendringene er forventet å øke antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom med 32-132 millioner innen 2030, avhengig av klimascenarioet. 

(WG2 Kap. 8-8.3.2.3)  

Sårbarhet for klimaendringer 

Utfordringer som fattigdom, sult, konflikt og naturødeleggelser gjør land og hele regioner sårbare overfor klimaendringene. Mange mennesker som lever i de mest sårbare regionene er allerede eksponert for klimahendelser som tørke, flom eller havnivåstigning, og deres eksponering for slike hendelser vil fortsette å øke i fremtiden. Mellom 1,6 - 3,3 milliarder mennesker lever i områder ansett som veldig sårbare. Dette er dobbelt så mange som de 0,8 - 2 milliardene som lever i de minst sårbare regionene. De mest sårbare regionene er Øst-, Sentral-, og Vest-Afrika, Sør-Asia, øystater vest i Stillehavet og Mellom-Amerika. 

(WG2 Kap. 8-FAQ 8.2) 

Globale prosesser som urbanisering, industrialisering, teknologisk utvikling og økt lønnsavhengighet og økonomisk ulikhet, rammer allerede de fattigste menneskene i verden hardt. Siden klimaendringene påvirker disse økonomiske og politiske prosessene, risikerer de å forverre situasjonen for de mest vanskeligstilte. Klimarelatert intensivering av værfenomener kan for eksempel true hele lokalsamfunns livsgrunnlag, hvorpå lokale bønder og fiskere blir tvunget å finne nye måter å forsørge seg på eller migrerer til byer for å finne arbeid. Klimaendringene og dets virkninger fremskynder på denne måten den globale urbaniseringen, hvilket i sin tur eksponerer alt større deler av befolkninger for vedvarende fattigdom. 

(WG2 Kap. 8-FAQ 8.3)

Fattigdom er ikke den eneste faktoren som øker menneskers sårbarhet overfor klimaendringene og deres virkninger. Sårbarheten er høyere hos grupper som diskrimineres på bakgrunn av blant annet kjønn, inntekt, minoritetsstatus og funksjonsnedsettelse. Slike grupper kan for eksempel oppleve større utfordringer når det gjelder å iverksette preventive tiltak, håndtere selve hendelsen, samt komme seg etter alvorlige klimahendelser. Klimaendringene bidrar dermed til økt sårbarhet blant allerede utsatte grupper. 

(WG2 Kap. 8-FAQ 8.1) 

Redusere klimarisiko for fattige

Klimatilpasning kan bidra til å redusere risikoen fattige samfunn står overfor. Dette vil kreve offentlige og private investeringer, blant annet i naturressurser (som mangrover, jordbruksland og våtmarker), menneskelige ressurser (som helse, ferdigheter og urfolks kunnskap), fysiske ressurser (som mobiltelefoner, bolig, elektrisitet og teknologi), økonomiske ressurser (som sparing og kreditt), samt sosiale ressurser (som sosiale nettverk organisasjonsmedlemskap).  

(WG2 Kap. 8-FAQ 8.4) 

Klimarisiko kan reduseres gjennom teknologiske og ingeniørfaglige tilnærminger, som for eksempel å bygge fysiske barrierer langs kysten for å redusere virkningene av stormflo, men også gjennom naturbaserte løsninger, som mangroveplantasjer eller klimasmart landbruk og skogbruk. Det er viktig å sørge for at tilpasningen ikke forsterker eksisterende ulikheter eller introduserer nye, og at tiltak som reduserer umiddelbar risiko ikke utelukker andre tilpasningsmuligheter i fremtiden. 

(WG2 Kap. 8-FAQ 8.4) 

Fattige samfunn har mindre ressurser å legge på klimatilpasning, og er dermed mer avhengige av offentlig støtte. Hvor noen migrerer for å unnslippe ekstremvær som flom eller tørke er ikke dette et alternativ for de aller fattigste. Selv det å flytte krever ressurser, noe ikke alle har. Finansiell sårbarhet er således en avgjørende faktor for effektiv klimatilpasning. 

(WG2 Kap. 8-FAQ 8.4)

Kilder

Mer fra FNs klimapanel