Virkninger av klimaendringer  på naturmangfold

Virkningene av klimaendringene på naturen er større og mer omfattende enn tidligere beregnet. Klimaendringer utgjør en stor trussel mot naturmangfold og spesielt for de mest sårbare artene.  De sårbare plante- og dyre artene er mest eksponert for klimarisiko, på grunn av fysiologiske, økologiske eller atferdsmessige egenskaper som begrenser deres tilpasningsevne. Grunnet dårlig evne til å tilpasse seg raske klimaendringer, vil sårbare arter med stor sannsynlighet dø ut. 

(WG2 SPM B.1.2, WG2 Kap. 2-FAQ 2.1, WG2 Kap. 3-ES s.3) 

Utryddelse av arter  

Klimaendringer har allerede ført til hundrevis av lokale utryddelser. Dersom klimaendringene forverres ytterligere, forventes det at utryddelsene øker. Forskning viser at 1/3 av alle plante- og dyrearter kan bli utryddet innen 2070 dersom klimaendringene fortsetter i dagens tempo. 

(WG2 SPM B.1.2, WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Tilpasning og fremmede arter 

Arter kan til en viss grad tilpasse seg raskt skiftende klimamønstre gjennom å endre atferd, forflytte seg til nye områder eller genetisk evolusjon. Totalt sett er likevel tilpasningsevnen til arter begrenset, siden klimaendringer skjer raskere enn artene klarer å tilpasse seg på sikt. Omtrent halvparten av alle studerte arter har forflyttet seg mot polene eller oppover i terrenget. Slike endringer i arters utbredelsesområder endrer også sammensetningen i de økologiske samfunnene.  

(WG2 SPM B.1.2) 

En invaderende art, eller en fremmed art, er en art som ikke naturlig hører hjemme et bestemt sted eller i nærheten av stedet. Dette gjør at den ikke har noen naturlige fiender, og kan ha en tendens til å raskt øke i antall og skade naturen på flere ulike måter. Fremmede arter kan endre strukturen på naturtyper, fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, ved konkurranse om næring eller leveområder, krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet, være bærer av parasitter og sykdommer.  

For å kunne leve og formere seg i et endret klima, er arter nødt til å tilpasse sine tålegrenser for eksempel innenfor temperatur eller nedbør. Fremmede arter har ofte større tilpasningsevne enn naturlig tilhørende arter, spesielt på mer nordlige breddegrader, siden de ofte tåler mer varme. 

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1, Miljødirektoratet - Fremmede arter)

Risiko for utryddelse

Mer ekstrem varme har allerede ført til hundrevis av lokale utryddelser. Noen virkninger er allerede irreversible, mens andre virkninger er på vei mot å bli irreversible. Dette gjelder spesielt endringer knyttet til tap av isbreer, endringer i fjellområder og tinende arktisk permafrost.  

(WG2 SPM B.1.2) 

Tap av natur og skader på økosystem vil eskalere i alle verdensregioner for hver tidels grad oppvarming. Allerede ved 1,5 grader oppvarming, vil mellom 3 og 14 prosent av artene på land sannsynligvis ha svært høy risiko for å bli utryddet. Mellom 3 og 18 prosent vil ha svært høy risiko for å bli utryddet ved 2 graders oppvarming, mellom 3 og 29 prosent ved 3 graders oppvarming, mellom 3 og 39 prosent ved 4 graders oppvarming og mellom 3 og 48 prosent ved 5 graders oppvarming.  

(WG2 SPM B.1.4) 

Når det gjelder arter som kun finnes i områder med spesielt høyt naturmangfold, såkalte “hotspots” for naturmangfold, er 2 prosent utsatt for svært høy risiko for utryddelse ved en oppvarming på 1,5 grader. Dersom oppvarmingen øker fra 1,5 til 3 grader, vil ti ganger så mange arter ha svært høy risiko for utryddelse. 

(WG2 SPM B.1.4) 

Oppvarmingen på Arktis skjer dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Det forventes at somrene på Arktis er isfrie mot slutten av dette århundret. Dette vil ha store konsekvenser for dyr som er avhengige av havisen, som isbjørner, sjøløver og noen seler. 

(WG2 SPM B.1.2, WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Hvordan bevare økosystemer og unngå utryddelse av arter?

Assistering av arters migrasjon 

Arters migrasjon kan assisteres både aktivt og passivt. Begge former går ut på at truede arter får assistanse til å flytte til et nytt habitat egnet for artenes overlevelse. "Passiv" assistert migrasjon innebærer å tilrettelegge for at arter kan bevege seg til nye steder, mens den "aktive" formen innebærer å fysisk flytte individer av en art til et nytt sted. 

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Aktiv assistert migrasjon medfører en risiko for at den introduserte arten kan bli invaderende, spesielt om den flyttes over lange avstander som over hav eller kontinent. Når en art flyttes til et sted uten naturlige konkurrenter eller predatorer kan den formere seg i unaturlig høy hastighet. En annen risiko er at arten kan ta med seg parasitter og sykdommer som fortrenger de stedegne artene. Risikoen kan forminskes ved å sørge for at artene kun flyttes noen få hundre kilometer.  

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Konservering og gjenintroduksjon av arter er en annen form for aktiv assistert migrasjon som er særlig egnet til ekstreme tilfeller. Arter kan da flyttes til dyreparker eller frø- eller frosne embryobanker inntil klima har stabilisert seg, hvorpå de gjenintroduseres i naturen.  

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Utvidelse av verneområder og sammenkobling av disse  

Arters evne til å migrere til nye leveområder kan være svært begrenset, spesielt der naturen er fragmentert av infrastruktur og ødeleggelser. Migrasjon mellom områder kan legges til rette for ved å øke forbindelsen mellom naturområder ved hjelp av spredningskorridorer. Spredningskorridorer av nesten-vill natur oppmuntrer dyrelivet til å bevege seg gjennom fragmentert natur. Korridorene gir dyrene beskyttelse, mat og ly. Eksempler på slike korridorer kan være en åpen bekk, et vann i et åkerlandskap, trær i parker for migrerende fugler eller striper med ugress langs store gressletter. 

(WG2 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Sikring av robuste økosystemer og naturmangfold globalt innebærer effektiv og rettferdig bevaring av omkring 30-50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder. 

(WG2 SPM D.4)  

Å restaurere, beskytte og bevare naturlige økosystemer vil bidra til å øke naturmangfoldet generelt, i tillegg til å forbedre situasjonen for truede arter og redusere naturens sårbarhet i møte med klimaendringene. Økosystem med et variert utvalg av plante- og dyrearter er mer motstandsdyktige mot forstyrrelser, inkludert klimaendringer, enn økosystem med lite variasjon. Et sunt økosystem kommer seg også raskere tilbake fra skader og stress etter ekstreme hendelser som flom, tørke og hetebølger. Sikring av sunne økosystem er ikke bare et avgjørende tiltak for å forhindre utryddelser knyttet til klimaendringer, men er også essensielt for menneskers helse og velvære. 

(WG2 SPM C.2.4, WG2 Kap. 2-FAQ 2.1)

Økosystemer

Fjellområder

Hotspots for naturmangfold

Middelhavsområdet

Tropisk skog

Ørkenområder

Kilder

Mer fra FNs klimapanel