Parallelt med arbeidet med utslippsbanene (RCP), ble det av andre forskere utviklet et sett med scenarioer basert på sosioøkonomisk utvikling, kalt utviklingsbaner ("Shared Socioeconomic Pathways" på engelsk, forkortet SSP).
Utviklingsbanene komplementerer utslippsbanene ved å inkludere varierende sosioøkonomiske faktorer innen tilpasning og utslippsreduserende tiltak, som populasjon, økonomisk vekst, utdanning, urbanisering og teknologisk utvikling.
Hensikten er å tydeliggjøre ulike valg og retninger inn i fremtiden, og konsekvensene av disse.
Utviklingsbanene beskriver fem alternative sosioøkonomiske framtider:
- SSP1: Bærekraftig utvikling
- SSP2: En middelvei
- SSP3: Regional rivalisering
- SSP4: Ulikhet
- SSP5: Fossildrevet utvikling
Fra en bærekraftig utvikling til regional rivalisering
Både den bærekraftige utviklingsbanen (SSP1) og den fossildrevne utviklingsbanen (SSP5) forespeiler store investeringer i utdanning og helsetjenester, en rask økonomisk vekst og velfungerende institusjoner.
Forskjellen mellom dem er at mens det i den bærekraftige utviklingsbanen er et skifte mot bærekraftige tilnærminger, fornybar energi-, og ressurs- og energieffektivitet, vil trendene i den fossildrevne utviklingsbanen drives av en energiintensiv økonomi basert på fossile brensler og en større tiltro til teknologiske løsninger.
Den fossile utviklingsbanen vil derfor gi større utfordringer med reduksjoner av klimagassutslipp, blant annet fordi det forutsettes mer opptak og lagring av CO₂. På den andre siden er utfordringene med klimatilpasning mindre og håndteres i langt større grad med avansert teknologisk infrastruktur.
Utviklingsbanene som er preget av regional rivalisering (SSP3) og ulikhet (SSP4) beskriver mer pessimistiske samfunnstrender, med økende ulikhet, rivalisering og lite investering i utdanning og helsetjenester for dårlig stilte samfunnsgrupper på tvers av og innad i land. Disse gruppene vil vokse i antall, men vil ikke følge den økonomiske og teknologiske utviklingen som resten av den globaliserte delen av befolkningen opplever i SSP4. Begge vil ha større utfordringer med klimatilpasning med en stor andel av verdensbefolkningen i områder som er sårbare for klimaendringer og ekstremvær. En rivaliserende utvikling vil dessuten gi vanskeligheter med å oppnå globale utslippsreduksjoner. I en verden preget av ulikhet vil derimot en global elite samarbeide på tvers av land for å kutte klimagassutslipp.
Middelvei-utviklingsbanen (SSP2) beskriver en framtid der historiske utviklingsmønstre fortsetter uten markerte skifter gjennom det 21. århundret og en tregere og lavere oppnåelse av bærekraftsmål. Utfordringene for utslippsreduksjoner og klimatilpasning forventes derfor også å være middels store.
