Virkninger av klimaendringer 

Klimaendringer har allerede hatt negative effekter på fysisk og mental helse. Ekstrem hete har ført til menneskelige dødsfall og klimaendringene har økt tilfellene av infeksjoner som smitter fra mat og vann. 

(WG2 SPM B.1.4) 

Klimaendringene vil påvirke menneskelig helse og velvære på en rekke direkte og indirekte måter i fremtiden. Hvor alvorlig konsekvensene blir vil avhenge av typen helserisiko samt sårbarheten til de som blir eksponert. Sårbarhet varierer både mellom og innad i samfunn, og påvirkes av sosiale, økonomiske og geografiske faktorer, i tillegg til individuelle forskjeller. Endringer i omfang, hyppighet og intensiteten til ekstremværhendelser som stormer, flommer, skogbranner, hetebølger og sandstormer fører til økt risiko for klimarelaterte sykdommer, skader og i verste fall høyere dødelighetsrater. 

(WG2 Kap.7-FAQ 7.1) 

Økt hyppighet av ekstremværhendelser vil forverre helserisikoen assosiert med kardiovaskulær sykdom, og påvirke tilgangen på rent vann i flere områder, som igjen kan bidra til å svekke jordbruksproduktiviteten, redusere matsikkerheten og øke underernæring og fattigdom i lavinntektsområder. 

Klimaendringene gir også økt risiko for dårligere mental helse og velvære.

(WG2 Kap.7-FAQ 7.1) 

Smittsomme sykdommer

Klimaendringene bidrar til å spre sykdommer blant både dyr og mennesker. Mer kontakt mellom ville dyr og mennesker øker risikoen for sykdom, og klimaendringene endrer hvor patogener (hovedsakelig bakterier og virus) lever samt leveområdene til dyrene som bærer disse. 

Mange vitenskapelige studier viser at overføringen av smittsomme sykdommer, og antallet individer som smittes, avhenger av blant annet nedbør og temperatur. Klimaendringene medfører mer gunstige forhold for sykdomsoverføring. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Risiko for zoonoser og vektorbårne sykdommer 

Sykdommer som smitter mellom mennesker og dyr kalles zoonoser. Disse utgjør nesten 2/3 av kjente menneskelige infeksjonssykdommer. COVID-19 er den senest oppdagede zoonosen. Mennesker kan smittes av slike sykdommer gjennom hud, slimhinner og lunger når vi spiser eller slakter dyr, men også hvis vi kommer i kontakt med vann, mat, klær og andre overflater som har blitt forurenset gjennom luft, urin eller avføring. Aktiviteter som øker kontakten med ville dyr, spesielt i områder med høy biodiversitet som i tropene og subtropene, øker sykdomsrisikoen. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Høyere temperaturer og endringer i geografiske og sesongbaserte nedbørsmønstre vil bidra til spredningen av mygg- og flåttbårne sykdommer som dengufeber og borreliose. Siden mygg og flått er såkalte 'vektorer' for disse kalles de vektorbårne sykdommer. Virus som dengue, chikungunya og Japansk encefalitt har for eksempel forflyttet seg fra tropene til nordlige subarktiske regioner i Asia og Europa, og nye utbrudd av sjømatforgiftning med Vibrio-bakterier finnes nå i de baltiske statene og i Alaska, der de aldri tidligere er observert. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Klimaendringene kan også ha kompliserte, sammenfallende og motstridende virkning på bakterier og virus samt bærerne av disse. For eksempel gir økt nedbørsmengde flere levesteder for mygg, mens for mye regn kan redusere habitatene. Varmere temperaturer gjør generelt at myggen biter mer, at parasitter utvikler seg raskere og at virus formerer seg fortere. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Risiko for nye smittsomme sykdommer 

Klimaendringene øker også risikoen for nyoppståtte smittsomme infeksjonssykdommer. De kan oppstå på nye steder, komme hyppigere, få økt omfang og forlenge eller endre smittesesongen. Sykdommene kan også spre seg til tempererte-, polare- eller fjellområder som historisk sett har vært kalde, men som nå blir våtere og varmere. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Risikoen for nyoppståtte smittsomme infeksjonssykdommer har økt på grunn av: 

  • Forflytning av ville dyr inn i nye områder på grunn av klimaendringer, global handel og reising 
  • Menneskelig inntrenging i naturområder og omgjøring av naturområder til fordel for landbruk, husdyr, industri, utvinning av råmaterialer og boligbygging 
  • Økt handel med, og bruk av ville dyr 
  • Økt menneskelig mobilitet som følge av global handel, krig, konflikt og migrasjon 
  • Utbredt antibiotikabruk, som kan fremme antibiotikaresistente infeksjoner 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Mental helse

Det er observert at en rekke klimahendelser har alvorlige innvirkninger på mental helse. Klimaendringer kan påvirke psyken på ulike måter. Årsakssammenhengen er ofte kompleks og sammenkoblet med ikke-klimatiske faktorer for psykisk sårbarhet. 

Klimaeksponeringen kan være direkte, som ved fysiske konsekvenser av hetebølger eller lange perioder med høye temperaturer, eller indirekte, som konsekvenser for mental helse på grunn av underernæring eller flukt. Mental uhelse kan også oppstå ved å observere at andre blir påvirket av klimaendringer, eller ved å lære om klimaendringene og dets virkninger. 

Ekstreme klimahendelser kan føre til en rekke ulike helseplager som angst, depresjon, akutt traumatisk stress, post-traumatisk lidelse, stoffmisbruk og søvnproblemer. Alvorlighetsgraden kan variere, fra milde symptomer til behov for psykiatrisk sykehusinnleggelse. Risikoen for å rammes av slike plager er avhengig av bakgrunn og en rekke individuelle faktorer. 

(WG2 Kap.7-s.44)

Redusere risiko

Bevaring av habitater og biodiversitet 

Ved å bevare, beskytte, og restaurere ville habitater kan vi bygge sunne økosystemer som reduserer sykdomsoverføring og samtidig medfører andre goder, som ren luft, rent og nok vann, rekreasjon, spirituell verdi og velvære. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Matsikkerhet 

Investering i bærekraftig agroøkologisk jordbruk ville redusert presset på jakt av ville dyr, i tillegg til å redusere antall og størrelsen på landområder som omgjøres til jordbruksområder. Ved å stoppe ulovlig handel med dyr, krypskyting, og redusere avhengigheten av viltkjøtt og andre dyreprodukter, ville vi redusert den direkte kontakten med potensielt smittede dyr. Dette er særdeles gunstig siden den også øker matsikkerheten, forbedrer ernæringen og jordsmonnet, reduserer erosjon og bevarer biodiversiteten. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Sykdomsforebygging og respons 

Sårbarhet overfor smitte er direkte knyttet til utviklingsnivå og velstand. Forbedret utdanning, gode medisinske systemer, høy matsikkerhet, riktig vann- og avfallsbehandling, høy boligkvalitet samt sykdomsovervåkning og alarmsystemer, reduserer sykdomsrisiko og har en betydelig positiv effekt på helse. Deling av kunnskap mellom lokalsamfunn, kommuner, regionale og nasjonale helsemyndigheter er viktig for å kunne vurdere, forebygge og håndtere sykdomsutbrudd og pandemier på en mer effektiv og økonomisk måte. 

(WG2 Kap.2-FAQ 2.2) 

Tiltak i andre sektorer og virkning på helse 

Et viktig startpunkt for helse og velvære er å styrke offentlige helsesystemer slik at de blir mer klimarobuste. Dette krever samarbeid med andre sektorer som for eksempel vann, mat, hygiene og transport, for å sikre en helhetlig fremgang på bærekraftsmålene. 

(WG2 Kap.7-FAQ 7.4) 

Omfattende klimarisiko-tiltak i andre sektorer vil medbringe fordeler for helse og velvære. Tilpasset byutvikling som gir større tilgang på grønne og naturlige områder forbedrer samtidig naturmangfoldet, luftkvaliteten og underletter for vannsyklusen. Slike tiltak bidrar til å redusere helserisiko assosiert med varmestress og luftveissykdommer, samt reduserer de psykiske helseutfordringene knyttet til å leve tett i byer. 

(WG2 Kap.7-FAQ 7.5) 

Overgangen fra fossildrevne kjøretøy til kjøretøy som bruker fornybar energi reduserer klimagassutslipp, forbedrer luftkvaliteten og senker risikoen for luftveissykdommer. Retningslinjer og byutvikling som legger til rette for aktiv urban transport som gåing og sykling øker effektiviteten i bybildet samtidig som det gir fysiske og psykiske helsefordeler. Forbedret bygnings- og byutvikling som fremmer energieffektivitet forbedrer innendørs luftkvalitet og reduserer risikoen for varmerelatert stress og luftveissykdommer. Matsystemer som legger mer vekt på sunne og plantebaserte dietter reduserer utslipp i jordbrukssektoren, samtidig som de bidrar i kampen mot feilernæring. 

(WG2 Kap.7-FAQ 7.5)

Kilder

Mer fra FNs klimapanel