Mellom 1850 og 2019 har vi sluppet ut 2390 ± 240 gigatonn CO₂. Det siste tiåret (2010-2019) var de menneskeskapte utslippene av klimagasser høyere enn noensinne tidligere. I 2019 ble i underkant av 60 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter sluppet ut globalt. Det var 54% høyere enn i 1990. Utslippene øker fortsatt, men ikke lenger like raskt som før. Den årlige veksten i utslippene var lavere det siste tiåret (1,3% i 2010-2019) enn tiåret før det (2,1% i 2000-2009). For å stoppe den globale temperaturøkningen må netto utslipp være 0.

Også utslipp av andre drivhusgasser har økt. I 2019 var utslippene og økningene siden 1990 som følger:* Ingen data på grunn av lite langvarige endringer og stor usikkerhet knyttet til statistisk signifikante trender.

(WG1 SPM D.1.2, WG3 Kap. 2-ES s.4, WG3 Kap. 2-FAQ 2.1)

Globalt er det økt velstand og befolkningsvekst som er de to viktigste driverne til at utslippene øker. Denne veksten har mer enn veid opp for at energiintensiteten (energibruk per GDP) og karbonintensiteten (utslipp per energienhet) har gått ned. Enkelt forklart har utslippene økt fordi det har blitt flere mennesker som har blitt rikere. I det store bildet har det hatt større betydning på utslippene enn at energiproduksjonen har blitt renere og at man har brukt energien mer effektivt.  

(WG3 Kap. 2- ES s.4)

Covid-19-pandemien og utslipp i 2020

Covid-19-pandemien førte til 5,8 % reduksjon i CO₂-utslippene fra fossile drivstoff og industri i 2020 sammenlignet med 2019. Ved slutten av desember 2020 hadde likevel de globale utslippene økt igjen.

(WG3 Kap. 2- ES s.4)

I noen land går utslippene ned

Omkring 24 land har redusert klimagassutslippene sine i mer enn 10 år. (ES 2-5) Noen få land har hatt en nedgang på 4% i noen år, som er i tråd med det som kreves for å begrense oppvarmingen til 2 grader. Likevel er den totale utslippsreduksjonen fra disse landene relativt beskjedne (omkring 3,2 gigatonn CO₂-ekvivalenter per år)

(WG3 Kap. 2- ES s.5)

De globale klimagassutslippene har vokst i alle sektorer, med størst økning i transport og industri.
(WG3 Kap. 2- ES s.5)

* Tallet er ikke oppgitt på grunn av usikkerhet rundt statistisk signifikante trender for skog og annen arealbruk. (WG3 Kap. 2- ES s.5, WG3 Kap. 2-Figure 2.9)

At utslippsveksten i energisektoren har gått ned (fra 2,3% til 1% årlig) skyldes mer energieffektivitet og overgang fra kull til gass, mindre utbygging av kullkraft og økt bruk av fornybar energi.

Utslippene i industri, bygnings- og transportsektoren øker på grunn av økt etterspørsel etter produkter og tjenester. (ES 2-6) Disse sektorene utgjør til sammen 44% av globale utslipp, eller 66% om man også regner med utslippene fra energibruken i disse sektorene. Utslippsoppgangen drives av en stor økning i etterspørselen etter materialer og produkter, mer gulvplass per innbygger, økt energiforbruk i bygg, lengre reiseavstander og større og tyngre kjøretøy. Utslipp fra flytrafikk økte spesielt raskt i perioden 2010-2019 med omkring 3,3 % årlig. (WG3 Kap. 2- ES s.6)

De rikeste 10% av verdens befolkning står for omkring 36-45 % av globale klimagassutslipp. Økende ulikhet i et land kan påvirke hvor villige både rike og fattige er til å akseptere miljøpolitikk og til å legge om livsstilen for å redusere utslipp. (WG3 Kap. 2- ES s.7)

Figuren under viser samlete klimagassutslipp i ulike scenarioer. Den viser også forventede utslipp basert på nåværende politikk og summen av klimamål knyttet til Parisavtalen (NDC'ene). Merk at figuren presenterer klimamålene som var meldt inn før 11. oktober 2021. Det er meldt inn flere mål i etterkant, spesielt i forbindelse med klimamøtet i Glasgow 2021. Disse er ikke med.

Figuren viser at det er et stort gap mellom hvor store utslipp som forventes dersom alle mål oppnås, og det utslippsnivået som kreves for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. (WG3 Figur SPM.5)

Når mennesker aktivt fjerner CO2 fra atmosfæren slik at det blir lagret et sted det ikke slipper ut, kalles det opptak, negative utslipp eller på engelsk carbon dioxide removal CDR. Skal den globale temperaturøkningen stoppe, må netto utslipp av klimagasser være null. Da må opptak og utslipp være like store. Altså må samlede utslipp av klimagasser kompenseres for med at tilsvarende like store mengder CO2 aktivt fjernes fra atmosfæren. For at den globale temperaturen skal synke, må netto utslipp være negative, altså at opptaket er større enn utslippet av klimagasser.

Når det er snakk om opptak eller negative utslipp i denne sammenhengen er det snakk om menneskelig aktivitet som fører til at CO2 fjernes fra atmosfæren. Det må ikke blandes med det som naturlig tas opp i havet og naturen.

(WG3 SPM C.2)

Eksempler på tiltak for å øke CO₂-opptaket som Norge jobber med er karbonfangst og -lagring fra bioenergianlegg (BioCCS), samt økning av karbonlagrene i skog gjennom skogplanting.

Tiltak for å øke CO2-opptaket kan potensielt ha utilsiktede effekter på klimaet og naturen. Det kan for eksempel påvirke matproduksjon, biologisk mangfold og tilgjengeligheten og kvaliteten på vann. Les mer om bioenergi med karbonfangst og lagring nederst på siden om matsikkerhet, jordbruk og skog.

(WG1 SPM D.1.4)

Dette avsnittet beskriver scenarioene som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader med liten eller ingen temperaturoverskridelse. Denne scenariogruppen kalles C1 og er i tråd med det bærekraftige utviklingsscenarioet SSP1-1,9.

Utslipp

I disse scenarioene er medianen av klimagassutslipp i 2030 31 gigatonn CO2-ekvivalenter, (usikkerhetsintervall 21-36 gigatonn). 31 gigatonn tilsvarer en reduksjon på 43 % i forhold til de beregnede globale utslippene i 2019. Utslippstoppen nås i perioden 2020-2025 og deretter må CO2-utslippene synke til netto null i perioden 2050-2055 (usikkerhetsintervall 2035-2070).

Karbonbudsjett

Enkelt forklart er et karbonbudsjett hvor mye klimagasser vi kan slippe ut før vi når en viss global oppvarming, for eksempel 1,5 grader. Det er da snakk om netto menneskelige utslipp av CO2.

Totalt kan 510 gigatonn CO2-ekvivalenter slippes ut fra 2020 til tidspunktet utslippene når netto null (usikkerhetsintervall 330 – 710 gigatonn). På grunn av store negative utslipp etter det, er de totale utslippene i perioden 2020-2100 redusert til 320 gigatonn (usikkerhetsintervall -210 – 570 gigatonn).

Oppvarming

I disse scenarioene er det 38 prosent sannsynlighet for at oppvarmingen begrenses til 1,5 grader (usikkerhetsintervall 33-58 prosent) og 90 prosent sannsynlighet for at den holdes under 2 grader (usikkerhetsintervall 86-97 prosent). Det er 50% sannsynlighet for at oppvarmingen når toppen ved 1,6 grader (usikkerhetsintervall 1,4-1,6) og deretter reduseres til 1,3 grader (usikkerhetsintervall 1,1-1,5) i år 2100.

Enkelt forklart: 

• Globale utslipp må være cirka 30 gigatonn CO2-ekvivalenter i 2030, 43 prosent lavere enn i 2019.
• Utslippstopp for alle klimagasser i perioden 2020-2025.
• Netto null CO2-utslipp omkring 2050-2055. (Like mye CO2 fjernes som det slippes ut.)
• Innen 2100 må til sammen rundt 200 gigatonn CO2 ha blitt fjernet fra atmosfæren.
• Til sammen 320 gigatonn CO2 kan slippes ut i perioden 2020-2100, når negative utslipp trekkes fra. Det er tilsvarer drøyt 5 år med dagens klimagassutslipp.
• Oppvarming vil sannsynligvis overskride 1,5 grader og nå 1,6 grader på det meste, men reduseres til 1,3 omkring år 2100.

(Hele avsnittet er basert på WG3 SPM Tabell 1)

Dette avsnittet beskriver scenarioene som sannsynligvis holder oppvarmingen under 2 grader. Denne scenariogruppen kalles C3 og er i tråd med det utviklingsscenarioet SSP2-2,6.

Utslipp

I disse scenarioene er medianen av klimagassutslipp i 2030 44 gigatonn CO2-ekvivalenter, (usikkerhetsintervall 32-55 gigatonn). Dette tilsvarer en reduksjon på 21 prosent i forhold til de beregnede globale utslippene i 2019. For alle klimagassene må utslippstoppen nås i perioden 2020-2025, men i disse scenarioene når de ikke netto null innen 2100. CO2-utslippene derimot må nå netto null i perioden 2070-2075 (usikkerhetsintervall fra 2055 og utover).

Karbonbudsjett

Totalt kan 890 gigatonn CO2-ekvivalenter slippes ut fra 2020 til tidspunktet utslippene når netto null (usikkerhetsintervall 640 – 1160 gigatonn). På grunn av relativt små negative utslipp etter det, er de kumulative utslippene i perioden 2020-2100 kun litt lavere, 800 gigatonn (usikkerhetsintervall 510 – 1140 gigatonn).

Oppvarming

I disse scenarioene er det 76 prosent sannsynlighet for at den holdes under 2 grader (usikkerhetsintervall 68-91 prosent). Det er 50% sannsynlighet for at oppvarmingen når toppen ved 1,7 grader (usikkerhetsintervall 1,6-1,8) og deretter reduseres til 1,6 grader (usikkerhetsintervall 1,5-1,8) i år 2100.

Enkelt forklart: 

• Globale utslipp på cirka 44 gigatonn CO2-ekvivalenter i 2030, 21 prosent lavere enn i 2019.
• Utslippstopp for alle klimagasser i perioden 2020-2025.
• Netto null CO2-utslipp omkring 2070-2075. (Like mye CO2 fjernes som det slippes ut.)
• Innen 2100 må til sammen rundt 40 gigatonn CO2 ha blitt fjernet fra atmosfæren.
• Til sammen 800 gigatonn CO2 kan slippes ut i perioden 2020-2100, når negative utslipp trekkes fra. Det er tilsvarer drøyt 13 år med dagens klimagassutslipp.
• Oppvarming når sannsynligvis 1,7 grader på det meste, men reduseres til 1,6 omkring år 2100.

(Hele avsnittet er basert på WG3 SPM Tabell 1)

I tillegg til CO₂-utslipp inneholder scenarioene reduksjoner i menneskeskapte utslipp av andre klimagasser, partikler og luftforurensere som påvirker klimaet.

Samlet sett har partikler en nedkjølende effekt på klima, hovedsakelig på grunn utslipp av svoveldioksid. Derfor vil den globale temperaturen øke når vi reduserer disse.

Både oppvarmende metan og nedkjølende partikler har relativt kort levetid i atmosfæren. I lavutslippsscenarioene reduseres både metan og partikler, og nedkjølingen og oppvarmingen som følger av dette veier delvis opp for hverandre. Reduksjoner i metan vil i tillegg bidra til bedre luftkvalitet gjennom å redusere ozon ved overflaten.

(WG1 SPM D.1.7)

For å stabilisere økningen i den globale overflatetemperaturen, må CO₂-utslippene globalt bli netto null, ved at menneskeskapte CO₂-utslipp balanseres mot menneskeskapt opptak av CO₂.

Dette er forskjellig fra å oppnå netto null klimagassutslipp, som inkluderer de andre klimagassene også. For å sammenligne og summere andre klimagasser enn CO₂ brukes vektfaktorer, oppgitt i CO₂-ekvivalenter. Netto null klimagassutslipp nås når det er like mye menneskeskapte utslipp av klimagasser som det er menneskeskapt opptak av CO₂, beregnet ved hjelp av vektfaktorer. 

(WG1 SPM D.1.8)