Globale utslipp til nå 

Mellom 1850 og 2019 har vi sluppet ut 2390 ± 240 gigatonn CO₂. Det siste tiåret (2010-2019) var de menneskeskapte utslippene av klimagasser høyere enn noensinne tidligere. I 2019 ble i underkant av 60 milliarder tonn CO2-ekvivalenter sluppet ut globalt. Det var 54% høyere enn i 1990. Utslippene øker fortsatt, men ikke lenger like raskt som før. Den årlige veksten i utslippene var lavere det siste tiåret (1,3% i 2010-2019) enn tiåret før det (2,1% i 2000-2009). For å stoppe den globale temperaturøkningen må netto utslipp være 0. 

(WG1 SPM D.1.2, WG3 Kap. 2-ES s.4, WG3 Kap. 2-FAQ 2.1) 

Også utslipp av andre drivhusgasser har økt. I 2019 var utslippene og økningene siden 1990 som følger:

* Ingen data på grunn av lite langvarige endringer og stor usikkerhet knyttet til statistisk signifikante trender.

(WG3 Kap. 2-ES s.4)

Hva driver utslippene oppover? 

Globalt er det økt velstand og befolkningsvekst som er de to viktigste driverne til at utslippene øker. Denne veksten har mer enn veid opp for at energiintensiteten [2] og karbonintensiteten [3] har gått ned. Enkelt forklart har utslippene økt fordi det har blitt flere mennesker som har blitt rikere. I det store bildet har det hatt større betydning på utslippene enn at energiproduksjonen har blitt renere og at man har brukt energien mer effektivt.   
 
[2] Energiintensitet er energibruk per GDP 

[3] Karbonintensitet er utslipp per energienhet 

(WG3 Kap. 2- ES s.4) 

Utslipp som går ned 

Covid-19-pandemien og utslipp i 2020

Covid-19-pandemien førte til 5,8 % reduksjon i CO2-utslippene fra fossile drivstoff og industri i 2020 sammenlignet med 2019. Ved slutten av desember 2020 hadde likevel de globale utslippene økt igjen. 

(WG3 Kap. 2- ES s.4) 

I noen land går utslippene ned 

Omkring 24 land har redusert klimagassutslippene sine i mer enn 10 år. (ES 2-5) Noen få land har hatt en nedgang på 4% i noen år, som er i tråd med det som kreves for å begrense oppvarmingen til 2 grader. Likevel er den totale utslippsreduksjonen fra disse landene relativt beskjedne (omkring 3,2 gigatonn CO2-ekvivalenter per år) 

(WG3 Kap. 2- ES s.5)

Utslipp per sektor 

De globale klimagassutslippene har vokst i alle sektorer, med størst økning i transport og industri. (WG3 Kap. 2- ES s.5) 

* Tallet er ikke oppgitt på grunn av usikkerhet rundt statistisk signifikante trender for skog og annen arealbruk. 

(WG3 Kap. 2- ES s.5, WG3 Kap. 2-Figure 2.9) 

At utslippsveksten i energisektoren har gått ned (fra 2,3% til 1% årlig) skyldes mer energieffektivitet og overgang fra kull til gass, mindre utbygging av kullkraft og økt bruk av fornybar energi. 

(WG3 Kap. 2- ES s.6) 

Utslippene i industri, bygnings- og transportsektoren øker på grunn av økt etterspørsel etter produkter og tjenester. (ES 2-6) Disse sektorene utgjør til sammen 44% av globale utslipp, eller 66% om man også regner med utslippene fra energibruken i disse sektorene. Utslippsoppgangen drives av en stor økning i etterspørselen etter materialer og produkter, mer gulvplass per innbygger, økt energiforbruk i bygg, lengre reiseavstander og større og tyngre kjøretøy. Utslipp fra flytrafikk økte spesielt raskt i perioden 2010-2019 med omkring 3,3 % årlig.  

(WG3 Kap. 2- ES s.6) 

De rikeste 10% av verdens befolkning står for omkring 36-45 % av globale klimagassutslipp. Økende ulikhet i et land kan påvirke hvor villige både rike og fattige er til å akseptere miljøpolitikk og til å legge om livsstilen for å redusere utslipp. 

(WG3 Kap. 2- ES s.7)

Globale utslipp fremover

Figuren under viser samlete klimagassutslipp i ulike scenarioer. Den viser også forventede utslipp basert på nåværende politikk og summen av klimamål knyttet til Parisavtalen (NDC'ene). (SPM.5) Merk at figuren presenterer klimamålene som var meldt inn før 11. oktober 2021. Det er meldt inn flere mål i etterkant, spesielt i forbindelse med klimamøtet i Glasgow 2021. Disse er ikke med.

Figuren viser at det er et stort gap mellom hvor store utslipp som forventes dersom alle mål oppnås, og det utslippsnivået som kreves for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Netto null og negative utslipp 

Å begrense den globale oppvarmingen til et bestemt nivå, krever minimum netto null CO₂-utslipp og store reduksjoner i andre klimagasser. 

Netto null CO2-­utslipp oppnås når menneskeskapte CO2-utslipp balanseres mot menneskeskapt opptak av CO2. Dette betyr at vi må fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut. 

Bidrag fra andre klimadrivere for å nå netto null 

I tillegg til CO₂-utslipp inneholder scenarioene reduksjoner i menneskeskapte utslipp av andre klimagasser, partikler og luftforurensere. 

Siden partikler samlet sett har en nedkjølende effekt på klima, hovedsakelig på grunn av partikler dannet fra utslipp av svoveldioksid, vil en reduksjon av disse ha en oppvarmende effekt, i motsetning til det som skjer når vi reduserer utslippene av CO2 og andre klimagasser. 

Effekten av samtidige endringer i utslipp av metan, partikler og forløpere til ozon, som også bidrar til luftforurensning, er i scenarioene vist å føre til en netto oppvarming på kort og lang sikt. 

På lang sikt er denne netto oppvarmingen lavere i scenarioer med tiltak mot luftforurensning, kombinert med store og vedvarende reduksjoner i metanutslipp. 

I de to laveste scenarioene gir reduksjoner i de menneskeskapte utslippene av partikler et netto oppvarmingsbidrag, mens reduksjoner i klimagasser bidrar til netto nedkjøling. 

På grunn av den korte levetiden til både metan og partikler vil klimaeffekten som følger av utslippsreduksjoner i disse klimadriverne delvis oppveie hverandre, og reduksjoner i metan vil i tillegg bidra til forbedret luftkvalitet gjennom å redusere ozon ved overflaten. 

(WG1 SPM D.1.7)  

For å stabilisere økningen i den globale overflatetemperaturen, må CO2-utslippene globalt bli netto null, ved at menneskeskapte CO2-utslipp balanseres mot menneskeskapt opptak av CO2. 

Dette er forskjellig fra å oppnå netto null klimagassutslipp. For å sammenligne og summere andre klimagasser enn CO2 brukes vektfaktorer (emission metric). Netto null klimagasser er oppnådd når menneskeskapte utslipp og menneskeskapt opptak av klimagasser, beregnet ved hjelp av vektfaktorer, er i balanse.   

Klimaresponsen av en gitt utslippsbane bestemmes av utslippsbanen til individuelle klimagasser. Beregninger av tidspunktet for når klimagassene samlet sett når netto null avhenger av hvilke vektfaktorer som benyttes i utregningene av samlede utslipp og opptak. 

Hvilken vektfaktor som brukes avhenger av hva som er analysens formål. Denne rapporten inneholder oppdaterte verdier for vektfaktorer og vurderer nye metoder for å summere klimagasser. 

(WG1 SPM D.1.8) 

Negative utslipp 

Når mennesker aktivt fjerner CO2 fra atmosfæren slik at det blir lagret et sted det ikke slipper ut, kalles det opptak, negative utslipp eller på engelsk carbon dioxide removal CDR. Skal den globale temperaturøkningen stoppe, må netto utslipp av klimagasser være null. Da må opptak og utslipp være like store. Altså må samlede utslipp av klimagasser kompenseres for med at tilsvarende like store mengder CO2 aktivt fjernes fra atmosfæren. For at den globale temperaturen skal synke, må netto utslipp være negative, altså at opptaket er større enn utslippet av klimagasser.  

Når det er snakk om opptak eller negative utslipp i denne sammenhengen er det snakk om menneskelig aktivitet som fører til at CO2 fjernes fra atmosfæren. Det må ikke blandes med det som naturlig tas opp i havet og naturen.  

(WG3 SPM C.2)

Eksempler på tiltak for å øke CO2-opptaket som Norge jobber med er karbonfangst og -lagring fra bioenergianlegg (BioCCS), samt økning av karbonlagrene i skog gjennom skogplanting.  

Tiltak for å øke CO2-opptaket kan potensielt ha utilsiktede effekter på klimaet og naturen. Det kan for eksempel påvirke matproduksjon, biologisk mangfold og tilgjengeligheten og kvaliteten på vann.

(WG1 SPM D.1.4)

Hva skal til for å nå 1,5 og 2 grader?

Hva skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader?

Dette avsnittet beskriver scenarioene som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader med liten eller ingen temperaturoverskridelse. Denne scenariogruppen kalles C1 og er i tråd med det bærekraftige utviklingsscenarioet SSP1-1,9. Hele avsnittet er basert på WG3 SPM Tabell 1.

Hva skal til for å begrense oppvarmingen til under 2 grader?

Dette avsnittet beskriver scenarioene som sannsynligvis holder oppvarmingen under 2 grader. Denne scenariogruppen kalles C3 og er i tråd med det utviklingsscenarioet SSP2-2,6. Hele avsnittet er basert på WG3 SPM Tabell 1.