Fysiske klimaendringer 

Gjennomsnittlig nedbørsmengde 

Ifølge FNs klimapanel har menneskeskapt global oppvarming sannsynligvis bidratt til å øke den globale gjennomsnittlige nedbørsmengden over land siden 1950, og dette forventes å øke i årene som kommer. Det er middels enighet om at den har økt raskere siden 1980-tallet. Økningen i nedbørsmengde har ført til redusert saltnivå i nærheten av havoverflaten. 

(WG1 SPM A.1.4) 

Siden forrige hovedrapport fra FNs klimapanel er det nå styrket bevis for at den globale vannsyklusen vil bli mer intens med økende temperaturer. Nedbørsmønstre og rennende overflatevann forventes å variere mer i de fleste regioner, både innenfor årstider og fra år til år. Det forventes at den gjennomsnittlige globale nedbørsmengden over land vil øke med 0-5% i det laveste scenarioet, med 1,5-8% i det midterste scenarioet og med 1-13% i det høyeste scenarioet innen perioden 2081-2100, sammenlignet med perioden 1995-2015. 

(WG1 SPM B.3.1) 

Nedbørsmengden vil øke i høyere breddegrader, over det ekvatoriale Stillehavet og over deler av monsunregionene, mens det er sannsynlig at den vil reduseres i store deler av subtropene og noen deler av tropene i det midterste og de to høyeste scenarioene. Det forventes med middels faglig enighet at andelen landområder som vil oppleve merkbare endringer i sesongbasert gjennomsnittsnedbør vil øke. Det er høy faglig enighet om at snøen vil smelte tidligere om våren i snø dominerte områder, og at dette vil føre til større vannstrømmer om våren på bekostning av vannstrømmer om sommeren. 

(WG1 SPM B.3.1) 

Ved en oppvarming på 1,5°C vil et lite antall regioner oppleve endringer i den gjennomsnittlige nedbørsmengden, mens ved 2°C oppvarming forventes det med høyere sikkerhet større økninger i alle polarområdene, Nord-Europa, Nord-Amerika, de fleste asiatiske regioner og to regioner i Sør-Amerika. 

(WG1 SPM C.2.3) 

Stormbaner 

Stormbanene på midlere breddegrader har sannsynligvis forflyttet seg mot polene på begge halvkuler siden 1980-tallet, med sesongbaserte trender. På den sørlige halvkule har menneskelig påvirkning bidratt til forflytningen av den nært relaterte ekstratropiske jetstrømmen mot Sørpolen om sommeren (november-februar). 

(WG1 SPM A.1.4) 

På lang sikt forventes det at stormbanene og tilknyttede nedbør på midlere breddegrader på den sørlige halvkule om sommeren vil forflyttes sørover og bli mer intense i de to høyeste scenarioene. På kort sikt vil effekten av at ozonlaget i stratosfæren gjenopprettes motvirke disse endringene. Det er middels faglig enighet om at stormbanene og assosiert nedbør vil forflyttes nordover i det nordlige Stillehavet, mens det er lavere enighet om forventede endringer i stormbanene i Nord-Atlanteren. 

(WG1 SPM B.3.4) 

Monsunregn 

Den globale monsunen er området der den årlige nedbørsmengden er større enn 2.5 mm per dag. Mengden monsunregn over land på global skala sank mellom 1950 og 1980, delvis grunnet økning i mengden menneskeskapte aerosolutslipp på den nordlige halvkule, men har nå økt igjen som følge av stigende klimagasskonsentrasjoner og intern variasjon over tid. 

Over Sør-Asia, Øst-Asia og Vest-Afrika ble økningen i monsunregn grunnet oppvarming fra klimagassutslipp med høy sikkerhet motvirket av reduksjonen i monsunregn grunnet avkjøling fra partikler i det 20. århundret.  I Vest-Afrika har mengden monsunregn økt siden 1980-tallet, noe som med middels sikkerhet er delvis grunnet økende innvirkning fra klimagassutslipp og reduksjoner i den avkjølende effekten fra menneskeskapte aerosolutslipp i Europa og Nord-Amerika. 

Over det 21. århundret forventes det med høy sikkerhet at nedbør assosiert med monsuner vil øke på global skala, spesielt over Sør-Asia, Sørøst-Asia, Øst-Asia og Vest-Afrika, unntatt vestlige Sahel. Det er også høy sikkerhet for at den vil starte senere over Nord- og Sør-Amerika og Vest-Afrika, og medium sikkerhet for at den vil avsluttes senere over Vest-Afrika  

(WG1 SPM A.3.3, WG1 SPM B.3.3) 

Fremtidige endringer 

Et varmere klima vi føre til mer intensitet i veldig vått og veldig tørt vær, årstider og klimahendelser som flom eller tørke.  Hvor og hvor ofte dette vil skje avhenger av fremtidige endringer i regional atmosfærisk sirkulasjon, inkludert monsuner og stormbanene på midlere breddegrader. Det er svært sannsynlig at variasjoner i nedbørsmønstre relatert til El Nino - Sørlig Oscillasjon (ENSO) vil forsterkes innen andre halvdel av dette århundret i det midterste og de to høyeste scenarioene. 

(WG1 SPM B.3.2) 

Virkninger av klimaendringer 

Klimaendringer påvirker vannets syklus

For hver grad den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, øker endringene i den hydrologiske syklusen. Generelt gir et varmere klima mer nedbør totalt sett, men endringer i vindmønstre gjør at noen områder likevel får mindre nedbør.  Høyere temperatur gir dessuten mer fordampning, som tørker ut landskapet. Lengden på tørkeperioder endres også og hvor mye nedbør som kommer i kraftige nedbørshendelser. Klimaendringene fører dermed både til problemer med for mye vann og for lite vann, vann på feil sted, og til feil tid.  

(WG2 Kap. 4-ES s. 4, WG2 Kap. 4-FAQ 4.2) 

Klimaendringer påvirker vannsikkerheten

Global oppvarming og flere og kraftigere ekstremhendelser har allerede ført til redusert vannsikkerhet. (B.1.3) Klimaendringer kan svekke vannsikkerheten ved at det blir mindre vann tilgjengelig, at ekstremvær fører til forurenset vann og gjør det farlig å drikke, mens i kystnære områder kan havnivåstigning og kraftige stormer føre saltvann inn i drikkevannet. (FAQ4.1) Samtidig kan ekstremvær gjøre skade på vanninfrastruktur og dermed svekke vanntilførselen.  (FAQ4.1) Globalt er det svekket vannsikkerhet som er den største trusselen mot å nå bærekraftsmålene. (ts.c.4.1) 

(WG2 SPM B.1.3, WG 2 Kap. 4-ES s. 4, WG2 Kap. 4-FAQ 4.1, WG2 TS C.4.1) 

For lite vann  

Omkring halve verdens befolkning opplever nå alvorlig vannmangel i deler av året på grunn av klimaendringer og andre faktorer. (B.1.3) Mellom 1,5 og 2,5 milliarder mennesker lever i områder som er utsatt for vannmangel hele året. Ved 2 graders oppvarming forventes det at 0,8-3 milliarder mennesker vil leve med vannmangel. Ved 4 graders oppvarming gjelder dette for 4 milliarder mennesker.

(WG2 SPM B.1.3, WG2 Kap. 4-ES, WG2 Kap. 4-FAQ 4.1, WG2 TS C.4.1) 

Mange lavtliggende isbreer vil miste mesteparten av massen eller forsvinne helt, dersom temperaturen overskrider 1,5 grader. I de fleste fjellområder vil endringer i isforholdene kunne påvirke flom, skred og vanntilgjengelighet og derfor ha store konsekvenser for mennesker, infrastruktur og økonomien.  

(WG2 TS C.4.1, WG2 TS C.4.2) 

I Middelhavet og deler av Europa anslås vannkraftpotensialet å kunne reduseres med opptil 40 % ved 3°C oppvarming, mens ved 2°C og 1,5°C kan nedgangen bli under henholdsvis 10 % og 5 %.  

(WG2 TS C.4.6) 

For mye vann

Nesten en halv milliard mennesker lever i områder som har blitt uvanlig våte. 

(WG2 Kap. 4-FAQ 4.2) 

Innen midten av århundret vil 40%-80% av verdens nedbørsfelt oppleve vannføringsnivåer som er kritisk for miljøet.

(WG2 TS C.4.3) 

Om verden blir 4 grader varmere vil 10 % av landjorda oppleve ekstrem vannføring i elvene, ved slutten av århundret, noe som vil påvirke 2,1 milliarder mennesker. Ved global oppvarming på 4 grader forventes det at de direkte flomskadene kan bli 4 til 5 ganger større enn om oppvarmingen stopper på 1,5 grader. Det forventes at økning i kraftige regnskyll i flere regioner i Afrika kan føre til at mange mennesker blir utsatt for flom og oversvømmelse. Dette kan igjen føre til at menneskelig forflytning øker med 200% for 1,6 graders oppvarming. Ved 2,6 graders oppvarming er tilsvarende tall 600%. 

(WG2 TS C.4.1, WG2 TS C.4.5) 

I Europa kan antallet mennesker som påvirkes av nedbør- og elveflom, og kostnadene tilknyttet dette, dobles ved 3 graders oppvarming.  

Flom og tørke

Det er flere flomkatastrofer enn tørkekatastrofer. Mens tørken tar flest liv, er flommen dyrest. 
Siden 1970-tallet har 44 % av alle naturkatastrofer vært flom-relatert, mens 7% har vært relatert til tørke. Tørken stod for 34% av alle naturkatastrofedødsfallene, mens 31 % av de økonomiske tapene ved naturkatastrofer knyttes til flom. 

(WG2 Kap. 4-ES) 

Klimaendringer vil føre til at mennesker blir mer sårbare for flom og tørke når vannrelaterte katastrofer skjer oftere, blir med omfattende og rammer større områder. Befolkningsvekst og økt urbanisering vil også bidra til at flere mennesker rammes av flom og tørke i løpet av dette århundret, spesielt hvis oppvarmingen ikke begrenses til 1,5°C. 

(WG2 Kap. 4-FAQ 4.3) 

Flom og tørke forventes å påvirke alle økonomiske sektorer, og gi negative konsekvenser for den globale produksjonen av varer og tjenester, industriproduksjon, sysselsetting, handel og husholdningers forbruk. Flom vil utgjøre risiko for menneskers liv og helse gjennom oversvømmelse, og spredning av vannbårne sykdommer. Samtidig kan også tørke ha negative helseeffekter på grunn av den begrensede tilgjengeligheten av mat og vann til drikke- og hygieniske formål. Alle tap, både når det gjelder liv og økonomiske verdier, vil være mindre i en 1,5°C enn i en 3°C varmere verden.  

(WG2 Kap. 4-FAQ 4.3) 

Klimatilpasning 

Ikke overraskende dreier størsteparten av klimatilpasningstiltak seg om vann, deriblant vanning i jordbruket, oppsamling av regnvann og bevaring av fuktighet i jordsmonnet. Mens klimatilpasning i utviklingsland pleier å handle om å håndtere vannrisiko i jordbruket er tiltakene i utviklede land mer fokusert på urbane utfordringer. (ES4-6) 

(WG 2 Kap. 4-ES s. 6) 

Det forventes at framtidig klimatilpasning vil ha varierende evne til å redusere risiko. Effektiviteten forventes å falle raskt dersom oppvarmingen øker til mer enn 2 grader. I regioner som er avhengig av isbreer og snøsmelting, kan biofysiske grenser for klimatilpasning bli nådd allerede ved oppvarming på over 1,5 grad, fordi vannressursene blir begrenset. 

(WG 2 Kap. 4-ES s. 6) 

Kilder

Mer fra FNs klimapanel