Hva er spesialrapporten om hav og is?

Etter to års arbeid legger FNs klimapanel 25. september fram en spesialrapport om hav og is. Rapporten som er utarbeidet av mer enn 100 forfattere fra mer enn 30 land omhandler havet og kryosfæren (frosne deler av jordas overflate - permafrost, snødekke, isbreer, havis, m.m.). Rapporten handler om hvordan ulike grader av klimaendring påvirker hav, kyst, polare områder og fjellområder, samt økosystemene som holder til her og konsekvenser for tjenester og naturressurser menneskene bruker. Den beskriver hvilke løsninger som eksisterer for å begrense risiko og konsekvenser og muligheter vi har til å tilpasse oss klimaendringene og styre mot en mer bærekraftig framtid.

Denne rapporten omhandler to av de fire elementene i klimasystemet (havet og kryosfæren). De to andre elementene ble bl.a. behandlet i Spesialrapportene om klima og landarealer (landarealene) og om 1,5 graders global oppvarming (atmosfæren)

Utarbeidelse av rapporten

Både forskere og representanter fra myndighetene har vært involvert i utarbeidelsen av rapporten. Først lager forskere og myndigheter en veiledende disposisjon, deretter arbeider forskerne selvstendig med å skrive rapporten. I sluttføringen av rapporten bidrar myndighetene med synspunkter for å hjelpe med å forme sammendraget for beslutningstakere og sikre at innholdet er relevant for beslutningstakere. Dette gjøres ved å gjennomgå sammendragets tekst og figurer linje for linje i et godkjenningsmøte hvor forskerne forsikrer at funnene i sammendraget er konsistent med den underliggende rapporten.

Norske bidragsytere

Miriam Jackson fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er en av hovedforfatterne av kapittel to om «High Mountain Areas» i rapporten om hav og kryosfære. Jackson har i en årrekke forsket på isbreer, massebalanse og relaterte naturfarer i global skala, særlig på isbreer i Himalaya. Hun har master- og doktorgrad på Whillans Ice Stream, samt doktorgrad fra California Institute of Technology. Etterpå fikk hun forskerstilling i NVE, ble kjent med norske isbreer og tok over ansvaret for NVEs subglasiale laboratorium under Svartisen. 

Jackson har vært mye involvert i brestudier i Himalaya og ledet et prosjekt som blant annet har hatt feltstudier i Kashmir for å snakke med lokale innbyggere som blir påvirket av klimaendringer.

Andreas Kääb fra Universitetet i Oslo er også en av hovedforfatterne for «High Mountain Areas» i rapporten om hav og kryosfære. Kapitlet handler om is, snø og permafrost i høyfjell verden rundt. Det tar for seg hvordan klimaendringer påvirker disse elementene og hvilke konsekvenser det har for vannforsyning, økosystemer og samfunn, både direkte i fjellområdene og i områdene rundt.

Professor Kääb forsker på Institutt for Geofag ved UiO på breer, permafrost, elver og relaterte naturfarer. Han utvikler nye satellittmetoder og bruker disse til å overvåke miljøet i fjell verden rundt og i polområder.

Geir Ottersen fra Havforskningsinstituttet er en av hovedforfatterene for kapittel tre om "Polar Regions" i spesialrapporten. Kapitlet dekker historiske og framtidige effekter av klimaendringer på fysiske forhold, økosystemer og samfunn – både i Arktis og Antarktis. Ottersen har hatt ansvar for delene på marine økosystemer, der det er lagt stor vekt på det nordlige Barentshavet og Polhavet.

Geir Ottersen arbeider som fiskerioseanograf ved Havforskningsinstituttet, der han forsker på kommersielt og økologisk viktige bestander som torsk og sild i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Arbeidsfeltet omfatter også klimaeffekter på økologi mer generelt. Geir Ottersen har lang erfaring som redaktør for flere anerkjente tidsskrifter, og er selv en hyppig sitert forsker.  Han har og har hatt ledende roller i flere prosjekter og internasjonale forskergrupper.

Martin Sommerkorn er fagsjef for WWFs globale arktis-program. Med hans naturvitenskapelig kompetanse, særlig innen sosio-økologisk motstandsdyktighet, bidrar han til utvikling av politikk og leder arbeidet med bevaring og forvaltning av Arktis. I hans første rolle som forsker innen arktiske økosystem, fikk Martin unik erfaring om Arktis sine unike steder, mennesker og utfordringer. I tillegg inkluderte hans arbeid reiser rundt i Siberia, Alaska, Grønland, Svalbard og Skandinavia. Martin var hovedforfatter for en rekke evalueringer i Arctic Council, og er koordinerende hovedforfatter i kapittel tre om "Polar Regions".

Øvrige bidragsytere: 

  • Pierre-Marie Lefeuvre fra Universitetet i Oslo. Er bidragsytende forfatter og kapittelforsker for kapittel to.  
  • Torben Dunse fra Universitetet i Oslo. Er bidragsytende forfatter av kapittel tre.  
  • Lars Henrik Smedsrud fra Universitetet i Bergen. Er bidragsytende forfatter av kapittel tre.  
  • Shengping He fra Universitetet i Bergen. Er kapittelforsker for kapittel tre.  
  • Arne Eide fra Universitet i Tromsø. Er bidragsytende forfatter av kapittel tre.  
  • Kit Kovacs fra Polarinstituttet. Er bidragsytende forfatter av kapittel tre.  
  • Jan Fuglestvedt fra Cicero. Er Byråmedlem i FNs klimapanel.

Hovedfunn

Begrepsforklaring