Kommunen skal sette seg ambisiøse mål, og prioritere tiltak og virkemidler som gir lavest mulig utslipp og legger til rette for at kommunen kan strekke seg mot nullutslipp i hele sin virksomhet. 

Ikke alle nullutslippsløsninger er ferdig utviklet eller økonomisk mulige å ta i bruk i dag. Det er likevel viktig planlegge for at nullutslippsløsningene kommer og skal tas i bruk. For eksempel er det nødvendig å sikre tilstrekkelig energi på rett sted til rett tid for å kunne bygge ut ladeinfrastruktur som gjør det mulig å bytte ut dieseldrevne maskiner og tunge kjøretøy med elektriske alternativer. 

Ved å etterspørre lave utslipp i alle anskaffelser vil kommunen jobbe målrettet mot stadig lavere utslipp. 

Kommuner og fylkeskommuner har et stort handlingsrom når det gjelder å kutte utslipp fra egen virksomhet, og bør sette seg mål og iverksette tiltak som gjenspeiler denne bredden. 

Kommunesektoren utfører en rekke offentlige tjenester, og er eier og drifter av eiendom og utstyr. Kommunesektoren har blant annet nesten 23 000 kjøretøy på diesel og bensin og ca. 32 millioner kvadratmeter formålsbygg. Kommunene serverer mange titusen måltider hver dag til barn og eldre. Kommunen er eier av virksomheter, og har ofte eierinteresser i energiselskaper, pensjonsselskaper og fond. I 2021 kjøpte kommuner og fylkeskommuner varer og tjenester for 265 milliarder kroner, inkludert 60 milliarder til bygg- og anleggsvirksomhet. 

Energieffektivisering i offentlig sektor vil kunne redusere energiutgiftene og ha samfunnsøkonomisk merverdi. Det vil også kunne sende et viktig signal overfor virksomheter og allmennheten. 

Mange kommuner har selv en betydelig egen energibruk, og det er et stort potensial for å redusere energiutgiftene. I de siste årene, med høye strømpriser, har flere kommuner vist at det er et stort potensial for energisparing og for å gjennomføre langsiktige tiltak som bidrar til å redusere energiutgifter.

Energieffektivisering krever tid og kompetanse med deltagelse fra både ledelse og driftspersonell. Om kommunene ikke har egen kompetanse, kan energisparekontrakt (EPC) være en god mulighet til å etablere gode relasjoner med konsulenter og entreprenører for gjennomføring av energioppgradering av en bygningsportefølje. KS har oppdaterte maler for etablering av energisparekontrakter. 

For å komme i gang med energikartlegging av ett eller noen få bygg har KS og KLP et tilbud til selvkost for utvalgte bygg. 

Mange tiltak krever innsats fra flere

Mange klimatiltak forutsetter at flere ulike aktører handler koordinert og samtidig. Kommunene har ofte begrenset handlingsrom alene, og er avhengig av samspill med andre myndigheter og samfunnsaktører for å utløse potensialet for utslippskutt og omstilling. 

Manglende handling fra kommunen kan hindre andres innsats

I tiltak som er avhengig av at kommunen bidrar i sine roller, vil manglende handling fra kommunen hindre andre aktører i å kutte sine utslipp og energibruk og forsinke omstillingen til lavutslippssamfunnet. Derfor må kommunesektoren ha mål om å være en aktiv tilrettelegger, og iverksette tiltak som gjør det mulig for andre aktører å kutte sine utslipp. 

Særlig i transportsektoren er svært mange tiltak avhengig av handling fra kommunen, både arealvedtak og fysisk tilrettelegging. Sirkulære løsninger er et annet eksempel på tiltak som krever kommunal tilrettelegging, og mange aktører må bidra med sin innsats. 

Vurder mål for kommunens innsats

Når klimaeffekten er avhengig av at mange aktører handler koordinert og samtidig, har ikke kommunen kontroll over alle tiltak og virkemidler som trengs for å oppnå utslippskuttet. Reduksjonsmål om hvor store reduksjonene i klimagassutslipp eller energibruk skal være, innenfor en gitt tidsramme, bør bare settes hvis målene er tilstrekkelig godt forankret hos de andre aktørene. 

Dersom reduksjonsmål ikke er omforent og svært godt forankret hos de andre aktørene, anbefaler vi at kommunen heller vurderer mål for i hvilken grad og hvordan kommunen skal bidra til realisering av klimatiltakene. Slike strategiske mål eller aktivitetsmål vil være mulig å nå, samtidig som kommunen vil bidra aktivt til det overordnede målet om reduserte utslipp og mer effektiv og fleksibel energibruk. 

Fjernvarme og fjernkjøling er varmeproduksjon, overføring og fordeling av temperert vann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere. I mange sammenhenger er små anlegg omtalt som nærvarme. 

Energiloven krever at anlegg over 10 megawatt (MW) skal ha konsesjon. Mindre anlegg kan søke om konsesjon. En kommune kan vedta tilknytningsplikt for nybygg til et lokalt fjernvarmeanlegg. Alle kunder som er pålagt av kommunen å knytte seg til fjernvarme, er beskyttet av maksprisbestemmelsene i energiloven, og kan klage til NVE hvis de mener at prisen bryter med disse.

Fjernvarme har stor betydning for å styrke forsyningssikkerheten gjennom avlastning av elektrisk effekt i høylastperioder. Fjernvarme frigjør også elektrisk energi som kan benyttes i andre sektorer.

Fjernkontrollen.no gir oversikt over fjernvarmeselskapene, kontaktadresser og energiproduksjonen fordelt på energikilde. 

Ressurs

Områdeplaner er et nytt verktøy for en mer helhetlig og forutsigbar nettutvikling. Områdeplaner har som mål å legge til rette for mer helhetlige løsninger, tydeligere og mer forutsigbar nettutvikling, og en mer effektiv prosjektgjennomføring. 

I PlanNett finner du nettselskapenes planer for nye utbygginger i strømnettet. Tjenesten inkluderer utbygginger i transmisjonsnettet og det regionale distribusjonsnettet. Utbygginger i det lokale distribusjonsnettet vil ikke inngå i oversikten.

Planene er inndelt i en utredningsportefølje og en tiltaksportefølje. I utredningene beskrives behovet for ny utbygging, og alternative løsningskonsepter som kan imøtekomme behovet skisseres. Det beste løsningskonseptet realiseres gjennom et eller flere konkrete tiltak (typisk nettforsterkninger). Tiltakene må som regel gjennom omfattende konsesjonsbehandling hos myndighetene (NVE) før de eventuelt får byggetillatelse.