Veiledning til statlige planretningslinjer for klima og energi (SPR) kapittel 4.2.

Målet med prosessen er å lage en kommunal plan for å redusere klimagasser, øke karbonopptak og -binding, bruke energi effektivt, og produsere mer fornybar energi. Planen skal dekke hele kommunen og være i tråd med plan- og bygningsloven. Den skal også være noe alle berørte parter kan støtte og ta beslutninger ut fra, og sentrale aktører bør ha ansvarlige roller. En god prosess kan være like viktig for måloppnåelsen som planen i seg selv. 

Planen skal inneholde mål, tiltak, virkemidler, ansvarsfordeling og tidsfrister, og revideres minst hvert fjerde år.

Klima- og energiplaner må tilpasses hver enkelt kommune, da utgangspunktet og forholdene varierer mye mellom for eksempel større bykommuner og mindre kommuner, og sammensetning av primærnæring, industri og tjenesteyting.

Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens prosesskrav. 

 

Innhold på denne siden

Velg plantype

Kommunen velger selv om den ønsker å utarbeide klima- og energiplanen som en tematisk kommunedelplan, eller om den skal integreres i kommuneplanens samfunnsdel. Man kan også gjøre begge deler. 

Kommunen må vurdere hvilke løsninger som best sikrer at de oppnår klima- og energimålene kommunen setter seg. 

Fordeler:

  • Klima- og energispørsmål kan bli mer synlig både internt og utad i befolkningen og næringslivet mens planen utarbeides.
  • Gir et dedikert og dyptgående plandokument for energibruk og klimaspørsmål.
  • Kan utarbeides og revideres uavhengig av kommuneplanens tidsplan.

Ulemper:

  • Planen kan bli glemt når andre plan- og økonomibeslutninger tas.
  • Krever bevisst kobling til kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og handlingsdel.
  • Revisjon kan bli nedprioritert hvis ressursene ikke strekker til.

Fordeler:

  • Kommuneplanen er ofte høyt prioritert, og klima- og energimål blir del av et dokument som brukes aktivt av mange.
  • Sikrer sammenheng med kommuneplanens handlingsdel, med tilhørende rutiner for evaluering og revisjon.
  • Integreres i kommunens styringssystem med årsregnskap, kvartals- eller tertialrapporter og årsmelding.
  • Oppfølging knyttes til økonomiplan og årsbudsjett dersom kommunen har valgt å la økonomiplanen inngå i kommunens handlingsdel.

Ulemper:

  • Synlighet: Klima- og energispørsmål kan få mindre plass og synlighet.
  • Ressursbruk: Kan kreve mer ressurser og kapasitet.

Det er mulig å utarbeide felles klimaplan for flere kommuner og deretter videreføre føringer og handlingsprogram i hver enkelt kommune. Samarbeidet kan ha ulikt omfang og grad av formalitet. Noen kommuner velger å lage kunnskapsgrunnlag sammen med andre kommuner, andre lager hele klima- og energiplanen felles med nabokommuner. Uansett hvilken form samarbeidet har, er det viktig at hver kommune integrerer planleggingen i sitt eget planverk, og følger plan- og bygningslovens prosesskrav.

Et formelt interkommunalt samarbeid ledes av et styre med lik representasjon fra de deltakende kommunene. For planprosess og innhold i planene gjelder samme regler som for kommuneplan og reguleringsplan. For å forenkle samarbeidsprosessen kan kommunene gi styret myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. 

Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Dette er forankret i plan- og bygningsloven § 9-3.

Ressurser

b. Sikre involvering og medvirkning

I alle planprosesser skal det legges til rette for medvirkning, jamfør plan- og bygningsloven § 5-1. Kommunene er det forvaltningsnivået som er nærmest folk, og i omstillingen til et lavutslippssamfunn har kommunene en viktig rolle i å tilrettelegge for medvirkning.  Medvirkning i arbeidet med mål og tiltak for klima og energi er derfor særlig trukket fram i de statlige planretningslinjene for klima og energi.

I planprosessen får innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn informasjon om hva en klima- og energiplan er, og hvorfor den er viktig. Det skaper forståelse for klimaendringene og aksept og forståelse for lokale og nasjonale klima- og energitiltak. Medvirkning som påvirker mål, tiltak og bruk av virkemidler gir en utvikling som er ønsket i lokalsamfunnet, og lokalsamfunnet får eierskap til tiltakene. 

Gjennomføring av planprosessen kan i mange tilfeller resultere i at en rekke aktører blir bevisstgjort, endrer adferd og eventuelt starter opp aktiviteter. I løpet av planprosessen legges det ofte også grunnlag for et bedre samarbeid mellom de ulike aktørene. 

Det er mange sentrale aktører som må eller bør involveres i planprosessen:

  • politikere
  • organisasjonene i det lokale nærings- og arbeidslivet, inkludert landbruket
  • eiere av energiressurser
  • energibrukere 
  • nettselskaper og fjernvarmeleverandører
  • transportselskaper inkludert havnene 
  • interesseorganisasjoner innen energi og miljø
  • innbyggere i bredt
  • fylkesadministrasjon for kommunale planer
  • kommuneadministrasjonene for regionale planer

Husk også å involvere internt i kommuneorganisasjonen/fylkeskommunen. Intern involvering er ikke et krav etter plan- og bygningsloven og planretningslinjene, men er helt nødvendig for å oppnå et godt resultat.

Mange av de nevnte aktørene har mye relevant kunnskap og er sentrale når det gjelder gjennomføring av tiltak. Mange tiltak forutsetter at flere aktører bidrar samordnet og koordinert. Det er derfor viktig å involvere disse fra starten av. 

Organisasjonene i nærings- og arbeidslivet er i denne sammenheng en viktig samarbeidspartner. De er også opptatt av å skape aktivitet og ny virksomhet, og kommunens rolle som pådriver og samspillaktør med disse er viktig.

Medvirkningsprosessene skal også omfatte tiltak og virkemidler

Det er viktig å få kommunesamfunnets forståelse og aksept også for tiltak og virkemidler, ikke bare for målene. Derfor anbefales det at kommunen legger til rette for en bred medvirkningsprosess også når de utarbeider forslag til planens handlingsdel med tiltak og virkemidler.

Bestemmelsene om medvirkning suppleres også av saksbehandlingsbestemmelsene for de enkelte plantypene. Opplegget for medvirkning kan variere og fastsettes i den enkelte planprosessen.

For mer om medvirkning i planlegging, se Kommunal- og distriktsdepartementets fagtemaside om medvirkning (lenke i ressurser).

Konsultasjoner om samiske interesser 

Konsultasjon med samiske interesser som kan bli berørt er viktig for å sikre at urfolks rettigheter og interesser blir ivaretatt i klima- og energiplanleggingen. Dette følger av SPR 4.1 siste ledd.

Arealbruksendringer kan potensielt få store konsekvenser for urfolks liv, kultur og næringsgrunnlag. Derfor skal kommuner og fylkeskommuner konsultere representanter for samiske interesser dersom de blir berørt av planer og planendringer. Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en veileder som hvordan slike konsultasjoner kan gjennomføres.

I saker hvor Sametinget har innsigelsesadgang etter plan og bygningsloven § 5-4, har ikke Sametinget rett til konsultasjon etter reglene i sameloven. Dette følger av sameloven § 4-1 fjerde ledd. Her vil innsigelsesordningen som helhet ivareta de samme hensynene som konsultasjonsplikten. I praksis vil dette gjelde det meste av den kommunale arealplanleggingen. Denne avgrensningen gjelder imidlertid bare Sametinget. Det kan derfor være plikt til å konsultere andre berørte samiske interesser, for eksempel reinbeitedistrikter, dersom de er direkte berørt av kommunale arealplaner.

Planprogram

Et planprogram gir grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal som minimum beskrive formålet med klima- og energiplanleggingen, planprosessen og opplegg for medvirkning, og offentliggjøres. Dette slås fast i plan- og bygningsloven § 4-1. 

Dersom kommunen velger at klimamål, klimatiltak og virkemidler integreres i kommuneplanens samfunnsdel, vil klima- og energiplanleggingen måtte ivaretas i planprogrammet for kommuneplanen. Lages det en separat tematisk kommunedelplan trengs et eget planprogram.

Ressurser

Politisk forankring er avgjørende for oppfølging av planen

Det er viktig at utvelgelsen av mål, tiltak og virkemidler er godt forankret både i administrasjonen og hos politikerne. Dette vil sannsynligvis kreve flere runder med utkast og møter før det kan konkluderes med hvilke tiltak som bør inkluderes i handlingsprogrammet, og som til slutt skal vedtas politisk. 

Politisk forankring av kommunens mål er viktig for oppfølging og finansiering av tiltak i handlingsprogrammet. Mange mål kan bare nås dersom tiltak følges opp gjennom vedtak i arealplan og andre planprosesser, økonomiplan eller enkeltvedtak. 

Forslaget til tiltak og virkemidler må gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Det bør gå tydelig fram hvilke fordeler og kostnader implementering av de enkelte tiltakene og det samlede handlingsprogrammet har, både for klimagassutslipp og energibruk, men også andre områder, som luftkvalitet, støy, folkehelse, stedsutvikling og naturmangfold.

Mange av klima- og energitiltakene vil kreve bevilgninger til investeringer eller dekning av andre utgifter for å kunne gjennomføres. Det er i kommunens økonomiplan og budsjett at klima- og energitiltakene i handlingsprogrammet blir tildelt ressurser for gjennomføring.

Prosess for handlingsdel

Plan for hvordan målene skal nås med ulike tiltak og virkemidler, ansvarsfordeling og tidsfrister skal innarbeides i egnede styringsdokumenter. Tiltakene og virkemidlene skal være konkrete og gjennomførbare, og det skal være en klar og logisk sammenheng mellom mål, tiltak og virkemidler. Tiltakene må bidra til målene, og kommunen må ha nødvendige virkemidler. Tiltakene bør også være kostnadseffektive. Dette følger av SPR 4.2 bokstav c, d og e. 

Uavhengig av om kommunen har valgt å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, eller integrerer arbeidet i kommuneplanen eller andre planer, skal en kommuneplan og en tematisk kommunedelplan ha en handlingsdel (handlingsprogram) som angir hvordan planen skal følges opp. Dette er forankret i plan- og bygningsloven § 11-1 og 11-2.

Det bør også være definert hvem som har ansvar for å følge opp gjennomføring og evaluering av handlingsprogrammet som helhet.

Kommunen velger selv hvilke styringsdokumenter som skal angi tiltak, virkemidler, ansvar og frister. Benytt de styringsdokumentene som er mest egnet for oppfølging!

Noen eksempler på styringsdokumenter er frittstående oppfølgingsplan, integrering i kommuneplanens handlings- og økonomiplan, eller klimabudsjett. 

Styringsdokumentene skal revideres jevnlig, og minst hvert fjerde år, slik det følger av SPR 4.2 bokstav c. 

Et klimabudsjett er et styringsverktøy som skal hjelpe kommuner med å redusere klimagassutslipp og oppnå andre vedtatte klimamål ved å integrere klima- og miljømål i kommunens handlings- og økonomiplan (HØP). Klimabudsjettet skal gi oversikt over utslippene i kommunen og vise hvordan kommunen skal nå utslippsmålene gjennom tiltak.

Det er flere likheter mellom et klimabudsjett og en handlingsdel i en klima- og energiplan. Klimabudsjettets styrke er at det er direkte integrert i kommunebudsjettet, og at det dermed følges opp på lik linje med andre budsjettkapittel i kommunen. 

Oslo, Hamar og Trondheim kommune har laget en veileder for klimabudsjett for kommuner og fylkeskommuner. Veilederen skal kunne brukes av alle – uavhengig av størrelse, ressurser og hvor langt man har kommet i arbeidet med klimabudsjett.

Ressurser

Vi har over lenket til detaljert håndbok og tilhørende mal for å lage gode klimabudsjett, utviklet av Møre og Romsdal fylkeskommune. Håndboka og malen utfyller hverandre og er laget for at man skal bruke dem samtidig. De er først og fremst rettet mot kommuner som er i startfasen med å utarbeide og utvikle klimabudsjett.

Handlingsprogrammet bør inneholde følgende informasjon om hvert enkelt tiltak eller tiltakspakke:

  • Kort beskrivelse av tiltaket og hvilke virkemidler som skal benyttes for å utløse det.
  • Forventet utslippsreduksjon (tonn CO2-ekvivalenter) eller redusert energiforbruk (kWh). Alternativ indikator eller kvalitativt resultatmål dersom tallfesting er vanskelig.
  • Andre positive eller negative virkninger av tiltaket, for eksempel på luftkvalitet, stedsutvikling eller naturmangfold.
  • Kostnader ved å gjennomføre tiltaket, det vil si både investering, drift og vedlikehold.
  • Beskrivelse av hvordan tiltaket skal finansieres med henvisning til økonomiplan og årsbudsjett, bidrag fra privat aktør eller lignende.
  • Framdriftsplan med tidsfrister for implementering av tiltaket.  Ansvarlig enhet/person for gjennomføring og evaluering.
  • Indikator/evalueringskriterier for å vurdere effekt av tiltaket.
  • mål er ønsket sluttresultat
  • tiltak er en konkret aktivitet som iverksettes for å nå målet
  • virkemidler brukes som et verktøy til å få utløst ønskede tiltak

Det er ikke alltid et tydelig skille mellom tiltak og virkemidler. Dette gjelder særlig beslutninger, prosesser og aktiviteter i en kommune som bidrar til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp på lengre sikt. I mange tilfeller vil det derfor være hensiktsmessig å se tiltak og virkemidler under ett når kommunen behandler aktiviteter som skal bidra til mer effektiv energibruk og reduserte klimagassutslipp.

For eksempel vil en beslutning om å innføre klimakrav i innkjøpsrutiner være å betrakte som et virkemiddel og ikke et tiltak. Dette fordi det først gir ønsket virkning når rutinene faktisk benyttes til å gjennomføre innkjøp av klimavennlige varer eller tjenester. Det er altså selve innkjøpene som vil være tiltaket.

Et annet eksempel på et virkemiddel som fører til tiltak på lengre sikt, er en reguleringsplan som legger opp til tettstedsutvikling og infrastruktur som reduserer transportbehov. Dette vil gi reduserte klimagassutslipp først når servicetilbud, boliger og infrastruktur er utbygd i henhold til planen.

Samarbeid med andre kommuner om tiltak

Mange klimatiltak kan kreve koordinering i et større geografisk område enn én enkeltkommune. Kommunen bør vurdere om det er fornuftig å samarbeide med nabokommunene eller fylkeskommunen om ett eller flere tema.

Særlig aktuelle samarbeidsområder kan være klimatiltak i:

  • interkommunale avfallsselskaper
  • areal- og transportplanlegging
  • avtaler og løyver om kollektivtransport på tvers av kommune- og fylkesgrenser
  • klimakrav i anskaffelser

Vurdere kostnadseffektivitet

Kommunen bør vurdere kostnadseffektivitet og sørge for effektiv ressursbruk for å nå målene.

Her finner dere informasjon om hvordan utredningsinstruksen kan brukes til å finne fram til de mest treffsikre og kostnadseffektive klimatiltakene. Målet er å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å prioritere tiltak som gir størst mulig klimagassreduksjon og best mulig omstilling til lavutslippssamfunnet, samtidig som de er økonomisk bærekraftige.

Utredning kan være nyttig

Effektiv ressursbruk handler både om kostnadseffektivitet (å gjøre tingene til lavest mulig kostnad), å gjøre de riktige tingene (formålseffektivitet) og å prioritere de tiltakene som gir størst nytte for samfunnet (prioriteringseffektivitet). Et godt beslutningsgrunnlag skal sørge for alle tre. Videre er det viktig å prioritere mellom ulike mål, formål eller politikkområder, slik at man samlet sett sikrer høyest mulig måloppnåelse.

Fylkeskommunens og kommunens rolle som samfunnsutvikler er sentral i norsk forvaltning. Det er mange ulike samfunnshensyn og gode formål kommunene skal legge til rette for. Et av disse er kommunens nøkkelrolle i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Samtidig er ressursene til å utføre disse oppgavene knappe, og uavhengig av om det er snakk om ressurser i form av kompetanse, areal, penger eller andre ting, vil prioritering av et formål kunne gå på bekostning av andre formål. I andre tilfeller vil et tiltak kunne bidra til samtidig oppnåelse av flere mål. Det må derfor gjøres gjennomtenkte prioriteringer for å få mest igjen for de ressursene som brukes.

Utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske analyser er hjelpemidler for å identifisere og synliggjøre alle vesentlige virkninger av klima- og energitiltak.

For å kunne ta gode beslutninger for samfunnet er det viktig å identifisere og belyse relevante tiltak for å løse de store utfordringene med klimagassutslipp og energibruk. Dette gjøres ved å finne de relevante tiltakene for den enkelte kommune og utrede hvilke konsekvenser tiltakene vil ha for samfunnet som helhet, også utover virkningene på klima og energi. For eksempel kan et tiltak som er kostnadseffektivt og gir god klimaeffekt på kort sikt, samtidig ha store negative konsekvenser på natur eller ha uheldige fordelingseffekter for en gruppe i befolkningen eller lignende. 

Utredninger må tilpasses størrelsen på tiltaket

Et viktig prinsipp er at jo større tiltakets virkninger er, desto grundigere bør de seks spørsmålene besvares. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn større tiltak.

Klima- og energitiltak i en kommune kan ha virkninger både innenfor og utenfor kommunen og fylket. For et tiltak som stort sett har lokale virkninger og for eksempel bare berører kommunen eller kommunens virksomhet, er det tilstrekkelig med en enklere analyse enn om tiltaket berører en større region.

Dersom en ser at virkningene kan ha stor regional eller nasjonal betydning, bør en vurdere behovet for en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med veilederen for
samfunnsøkonomiske analyser fra DFØ. For eksempel er det et krav i Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 om tilrettelegging av grønne industrinæringer at de skal være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

Seks gode spørsmål i utredningsinstruksen

Her gis en beskrivelse av hva som inngår i de seks spørsmålene i utredningsinstruksen.

Problembeskrivelse

En fallgruve i utredninger er å gå direkte til løsningen på et problem. Dette kan føre til at en velger tiltak som enten bare løser det faktiske problemet delvis, eller ikke i det hele tatt. Prioritering av tid på å få en god problemforståelse, vil lønne seg på sikt og gi et bedre beslutningsgrunnlag
Det første steget er å identifisere hvilke(t) problem(er) som skal løses i denne perioden, handlingsplanen, områdereguleringen mv., hvor det offentlig bør iverksette tiltak. Her er det nyttig å beskrive og gjøre noen anslag på sentrale forhold. Dette kan si noe om hvor stort problemet er, hvor alvorlig det er og hvem som blir berørt.

Dagens situasjon/nullalternativet

Informasjon fra problembeskrivelsen vil også kunne bidra inn i nullalternativet. Dette er en beskrivelse av dagens situasjon og forventet utvikling uten nye tiltak. Dette er alternativet som vil være sammenligningsgrunnlaget for å vurdere virkningene av de foreslåtte tiltakene.
Innholdet i nullalternativet er en realistisk presentasjon av hva som vil skje om man ikke iverksetter nye tiltak. Det som skal inngå her er relevante drifts- og vedlikeholdskostnader og eventuelle tiltak som allerede er satt i gang eller har fått tillatelse/finansering.

Sette mål

Hvilken fremtidig tilstand ønsker man å oppnå? For å sette mål tar man utgangspunkt i problemene man ønsker å løse med et eventuelt tiltak. Avhengig av prosess og størrelsen på problemet, så kan man også velge å formulere mål for kommunen eller fylket som helhet og/eller for en eller flere målgrupper. I denne sammenheng vil det ofte være mål om klimagassreduksjon og/eller energieffektivisering.

Her er det viktig å tenke "utenfor boksen". Det tiltaket en har tenkt seg ut, trenger ikke å være det beste. Det kan være andre tiltak eller kombinasjoner av tiltak som gir større verdi for samfunnet til en lavere kostnad.
Det er viktig å tenke bredt i starten, der en kan vurdere ulike typer og kombinasjoner av tiltak. De må også være innenfor det handlingsrommet og budsjettrammene en har innenfor sin virksomhet.

Under dette spørsmålet skal vi vurdere om tiltakene som vurderes vil kunne reise noen prinsipielle spørsmål. Er det noen viktige, grunnleggende prinsipper eller verdier vi som samfunn ønsker å overholde og leve opp til? Dette kan være forhold som kan påvirke valg av tiltak, enten ved å gjøre de uaktuelle eller endre forutsetningene for et tiltak. Det kan for eksempel være personvern og integritet, rettsikkerhet, tiltak som særskilt berører urfolk, barn og lignende. Dette må vurderes og fremkomme i utredningen dersom det er slike forhold til stede

I denne delen av utredningen skal man beskrive de forventede virkningene av tiltakene, både positive og negative, for alle de berørte grupper av samfunnet.

Start med å identifisere hvem som blir berørt av tiltak(ene). Det kan for eksempel være personer eller grupper innad i kommunen, andre offentlige virksomheter, næringsliv, organisasjoner, kommunens befolkning og/eller hele regionen eller landets befolkning. Spesielt virkninger på klima og miljø vil typisk kunne påvirke hele samfunnet. Dersom det er naturverdier av regional og nasjonal verdi vil det være henholdsvis den regionale og nasjonale befolkningen som blir berørt, enten positivt eller negativt, av tiltaket.

Alle relevante virkninger av tiltaket skal beskrives, både ønskede virkninger og andre virkninger (eventuelle ulemper). Hvor grundig en her går til verks i beskrivelse av virkningene avhenger av både hvor store virkningene er forventet å være, jf. omtale om prinsipp om forholdsmessighet over (se mer i kap. 2.2 i Utredningsinstruksen).

Start med å bruke tilgjengelig kunnskap og så langt det er mulig prøv å pris- eller tallfeste virkningen. Tallfestede virkninger bør oppgis i årlige størrelser for den perioden man forventer at de skal inntreffe (nåverdiberegning, DFØ, 2024). Det er også her mulig å bruke grove estimater eller intervaller. Det må klart og tydelig fremkomme hvilke forutsetninger anslagene er basert på og hvilke usikkerheter disse anslagene har. Virkningene som ikke kan pris- eller tallfestes skal beskrives kvalitativt. Beskriv også hvordan man forventer at konsekvensene kan utvikle seg over tid. Virkningene av tiltakene er enten positive (nyttevirkninger) eller negative (kostnadsvirkninger). 

Her skal en komme til en konklusjon om hvilke tiltak man anbefaler å gjennomføre, ev. hvilke man ikke anbefaler. Det anbefalte tiltaket bør være det som gir størst samlede positive virkninger i forhold til samlede negative virkninger for samfunnet. I anbefalingen skal avveiningen mellom de ulike virkningen for tiltakene fremkomme, samt hvilken grad av måloppnåelse de ulike tiltakene er forventet å få.

Graden av måloppnåelse kan variere mellom tiltakene, og det kan være målkonflikter, for eksempel mellom klima og naturhensyn. Slike målkonflikter bør beskrives for beslutningstakerne.

Fordelingsvirkninger og prinsipielle hensyn skal ikke påvirke rangeringen av tiltak. De kan likevel ha stor betydning og få betydning for hvilket tiltak som anbefales til slutt. Det viktige er at alle forutsetninger og avveininger som utredningen bygger på kommer frem i anbefalingen.

Utredningen har bygget på flere forutsetninger for å lykkes med tiltaket. Det kan blant annet være forhold knyttet til styring, organisering, ansvarsforhold, finansiering mv.

Det kan være nødvendig å synliggjøre nødvendig kapasitet, tidsrom og ressurser for å kunne gjennomføre selve tiltaket. For kommuner og fylkeskommuner, som er presset både på ansatte og økonomiske ressurser, vil et tiltak ta ressurser fra andre deler av virksomheten. Det er derfor viktig å være så tydelig som mulig om hva et tiltak vil kreve for å kunne gjennomføres. Dersom tiltaket også krever en spesiell kompetanse, bør dette også fremkomme.

Under finner du også en tabell som viser hvordan de seks spørsmålene i utredningsinstruksen kan besvares i praksis:

Veiledningen over er bygget på Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin mer utdypende veiledning om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske utredninger:

f. til i. Fylkeskommunens klima- og energiplanlegging

SPR gjelder også for fylkeskommunens planlegging etter plan- og bygningsloven, men føringene om fylkeskommunal klima- og energiplanlegging skiller seg noe fra føringene rettet mot til kommunene. Dette følger av SPR kapittel 4.2 punkt f. til i. 

f. Fylkeskommunen skal sette klima- og energimål 

Fylkeskommunen skal sette klima- og energimål i sin regionale planstrategi, og utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Dersom klima- og energimål allerede er forankret i en vedtatt regional plan, er dette tilstrekkelig.

Særlig relevante planer for å innarbeide klima- og energimål kan være regionale planer for klimagassreduksjon, energiplaner, areal- og mobilitetsplaner, planer for massehåndtering, innovasjons- og næringsplaner. 

Ressurs

g. Fylkeskommunen skal innhente innspill fra kommunene

Fylkeskommunen skal i sin regionale planlegging sørge for at kommunene kan gi innspill, jamfør bokstav g. I tillegg gjelder plan- og bygningslovens krav til samarbeid i regional planstrategi, jamfør plan- og bygningsloven § 7-1.

h. Fylkeskommunen bør også sette mål, tiltak og virkemidler for klima og energi i egen virksomhet

Som ansvarlig for kollektivtransport, eier og drifter av fylkesveier og videregående skole med mer, kan fylkeskommunen som virksomhet, bidra til klima- og energiarbeidet. Fylkeskommunene bør derfor utarbeide mål, tiltak og virkemidler for klima og energi i egen virksomhet. Dette er imidlertid ikke en plikt fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven, siden de ikke er pålagt å lage en samfunnsplan.

Dersom fylkeskommunen velger å utarbeide mål og tiltak for egen virksomhet, bør det gjøres på samme måte som for kommunene.

I mange av punktene i statlige planretningslinjer for klima og energi, gis det ulike retningslinjer til kommuner og fylkeskommuner. Bakgrunnen for at det gjøres forskjell, er hjemmelsgrunnlaget i plan- og bygningsloven. 

Statlige planretningslinjer for klima og energi gir både retningslinjer om planlegging etter plan- og bygningsloven, og retningslinjer for klima- og energiarbeid utover det som direkte handler om planlegging etter loven. For planlegging etter plan- og bygningsloven, gis det retningslinjer for både kommuner, fylkeskommuner og øvrige myndigheter. Hjemmelen til at staten kan gi slike retningslinjer, finner vi i plan- og bygningsloven § 6-2, som sier at staten kan gi statlige planretningslinjer som skal legges til grunn ved planlegging og enkeltvedtak. 

I plan- og bygningsloven er det ulike kapitler som gir nærmere bestemmelser om hva som er pålagte planoppgaver for de ulike forvaltningsnivåene. Plan- og bygningsloven andre del, kapittel III gir bestemmelser om regional planlegging, og andre del, kapittel IV gir bestemmelser om kommunal planlegging. Av disse kapitlene framgår det at den eneste planoppgaven fylkeskommunen er pålagt, er å utarbeide en regional planstrategi, jamfør § 7-1. Fylkeskommunen er ikke pålagt å utarbeide andre planer, men skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien, jamfør  § 8-1. 

Kommunen skal på sin side både lage planstrategi og en kommuneplan med en samfunnsdel med handlingsdel, og en arealdel, jamfør plan- og bygningsloven § 11-1. I  § 11-2 er det nærmere beskrivelse av hva kommuneplanens samfunnsdel skal inneholde: den «skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon». Videre står det at «Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private».

Det er med bakgrunn i § 11-1 og § 11-2, og bestemmelsene om at samfunnsdelen også skal ta for seg kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet som helhet, at staten kan gi retningslinjer til kommunene om klima- og energiarbeid utover det som direkte handler om planlegging etter plan- og bygningsloven. 

Ettersom det ikke er tilsvarende bestemmelse for fylkeskommunen, er det ikke hjemmel til å gi de samme retningslinjene om fylkeskommunens klima- og energiplanlegging i egen virksomhet.

i. Evaluere, offentliggjøre og revidere

Føringene om evaluering, offentliggjøring og revidering er de samme for fylkeskommunen som for kommunene, se steg 6.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid