I Norge har vi et omsetningskrav som sier at en viss andel av alt drivstoff som selges til veitrafikk skal være biodrivstoff. Fra 2020 stilles det også krav i luftfart.

De som omsetter biodrivstoff må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet, og at dette oppfyller et sett med bærekraftskriterier.

Miljødirektoratet følger opp arbeid med utvikling og implementering av bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler. Miljødirektoratet har også ansvar for å vurdere hvorvidt råstoff klassifiserer til dobbelttelling i henhold til EU-regelverket.

Miljødirektoratet har også mulighet til å føre tilsyn i forbindelse med innrapporteringen.

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse.

Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode.

I norsk regelverk bruker vi begrepene konvensjonelt og avansert biodrivstoff basert på hvilket råstoff biodrivstoffet er fremstilt av. 

Konvensjonelle biodrivstoff fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster). Dette kalles av noen også 1. generasjons biodrivstoff.

Avanserte biodrivstoff framstilles i hovedsak av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefôr. Dette kalles av andre også 2. generasjons biodrivstoff. (Se også Norske krav.)

Det finnes mange ulike typer biodrivstoff som kan blandes inn i eller erstatte fossilt drivstoff.

Bioetanol, bio-nafta og andre biokomponenter kan blandes inn i bensin. Biodiesel som FAME eller HVO kan blandes inn i diesel. Biogass kan erstatte naturgass. Bioparafin kan blandes inn i jetdrivstoff, og det er også mulig å blande inn biodiesel i marin gassolje.

Norske krav

Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff (omsettere) må sørge for at 20 prosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2020 er biodrivstoff. Kun flytende biodrivstoff kan benyttes for å oppfylle kravet, det vil si at biogass ikke teller med.

Omsetningskravet og bærekraftskriteriene er gitt i produktforskriften, kapittel 3.

Det er i tillegg et delkrav at minimum 4 prosent av alt drivstoff skal være avansert biodrivstoff (§ 3-4). Dette er biodrivstoff som i hovedsak er fremstilt av avfall og rester, definert i listen i vedlegg V til produktforskriftens kapittel 3.

Avansert biodrivstoff teller også dobbelt i omsetningskravet til veitrafikk. Dobbelttelling innebærer at en liter avansert biodrivstoff teller som to liter konvensjonelt biodrivstoff. Det vil si at et krav om 20 prosent biodrivstoff kan nås med 10 prosent avansert biodrivstoff.

Fra 2020 er det også et omsetningskrav i luftfart. Kravet er at 0,5 prosent av alt drivstoff som selges til luftfart i Norge skal være avansert biodrivstoff.

Siden det kun er avansert biodrivstoff som kan brukes til å oppfylle kravet, telles det ikke dobbelt her.

Alt biodrivstoff som benyttes for å oppfylle omsetningskravene må tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.

Hvem må rapportere på omsetningskravet?

I produktforskriftens er det oppgitt at omsetningskravet gjelder for de som omsetter drivstoff. Begrepet omsetter er definert som den som er ansvarlig for innbetaling av særavgift knyttet til drivstoffet, også dersom drivstoffet er unntatt for særavgifter. Definisjonen for hvem som er ansvarlig for innbetaling av særavgifter er angitt i særavgiftsforskriften (§ 5-1 og § 5-2, jf. § 2-1).

Miljødirektoratet publiserer en veileder for de som skal rapportere på bærekraftskriteriene som oppdateres årlig. Veilederen og annen informasjon som er relevant for rapporteringen finnes her:

Bærekraftskriterier

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler. Kravene er like i hele EU/EØS.

Bærekraftskriteriene består av to deler:

1) Krav om reduksjon av klimagassutslipp: 
Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med livsløpsutslippene fra fossil bensin og diesel. 

Nye produksjonsanlegg for biodrivstoff må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene.

2) Arealkrav: 
Arealkravene sikrer at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Man må kunne dokumentere at man ikke har hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp.

Norsk statistikk

Bruken av flytende biodrivstoff i Norge varierer betydelig fra år til år. Omsetningskravet sikrer at en viss andel av alt drivstoff som selges skal være biodrivstoff, men det kan også selges mer enn kravet.

Hvert år sammenstiller Miljødirektoratet informasjonen om biodrivstoff som brukes til veitrafikk, basert på det som blir rapportert inn. I 2019 var raps det mest brukte råstoffet, etterfulgt av slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr og dernest palmeolje.

Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge er importert fra andre land. Tall fra 2019 viser at 27 prosent kommer fra  USA, 11 prosent fra Indonesia, 9 prosent fra Frankrike og 7 prosent fra Ukraina. Det ble også brukt 5,9 millioner liter biodrivstoff basert på norsk råstoff i 2019, noe som tilsvarer 1 prosent av alt biodrivstoff. Mesteparten av dette er skogsavfall.

Klima- og miljødepartementet ønsker at norske forbrukere får mer informasjon om innholdet i biodrivstoffet de kjøper. Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag å publisere informasjon om råstoff for biodrivstoffet hver omsetter selger.

Oversikten viser at for alle de sju selskapene som rapporterte til Miljødirektoratet i 2019 representerer vegetabilske oljer og avansert råstoff fra del B mesteparten av det som ble importert. Avansert del B er brukt frityrolje og slakteavfall som ikke er egnet til dyrefôr. Vegetabilske oljer er i hovedsak raps, palme og soya. Det var kun St1 som solgte biodrivstoff laget av palmeolje i 2019.

Listen under viser de tre mest brukte råstoffene per omsetter, i synkende rekkefølge. Det var kun St1 som brukte palmeolje i 2019. Oversikten viser at alle omsetterne har slakteavfall som ikke er egnet til dyrefôr eller brukt frityrolje som ett av de tre mest anvendte råstoffene til biodrivstoff.

  • Circle K: Raps, slakteavfall, brukt frityrolje
  • Esso: Brukt frityrolje, raps, animalske biprodukter
  • St1: Palmeolje, raps, slakteavfall
  • Uno-X/YX: Raps, slakteavfall, brukt frityrolje
  • Preem: Raps, slakteavfall, tallolje
  • MHSERVICE: Slakteavfall, mais
  • Bunker Oil: Brukt frityrolje, slakteavfall, soya

Klimaeffekt

Det er flere måter å vurdere klimaeffekten av biodrivstoff på, avhengig av om man vurderer direkte utslipp fra bruk av biodrivstoff i et nasjonalt klimagassregnskap eller livsløpsutslippet til biodrivstoffet i et globalt perspektiv.

I nasjonale klimaregnskap er det utfordrende å synliggjøre hele klimaeffekten av bioenergi over livsløpet, fordi utslippene rapporteres i ulike sektorer. Det vil si at utslipp fra dyrking av råstoff og produksjon av biodrivstoffet skal føres i den sektoren og i det landet hvor utslippene skjer.

I de nasjonale klimaregnskapene blir forbrenning av biomasse behandlet som CO2-nøytralt, og skal derfor ikke regnes med i henhold til FNs klimakonvensjon. Det er fordi forbrenningen ikke bidrar til mer tilførsel av CO2 til det naturlige karbonkretsløpet, så lenge det plantes på nytt etter avvirkning (ikke avskoging). Disse endringene skal føres i andre sektorer. I henhold til disse reglene regnes derfor CO2 fra forbrenning av biodrivstoff som null i de nasjonale klimagassregnskapene.

Bruk av biodrivstoff medfører likevel klimagassutslipp før det forbrennes: utslipp fra dyrking av råstoff, produksjon av drivstoffet og transport av drivstoffet. Utslippene som oppstår helt fra bondens åker til biodrivstoffet er ferdig produsert må inkluderes dersom man skal beregne utslippseffekten av biodrivstoffet over livsløpet.

Mesteparten av biodrivstoffet som omsettes i Norge importeres fra utlandet, og utslipp fra dyrking og produksjon føres derfor på klimagassregnskapet i det landet der dette skjer.

Livsløputslipp fra biodrivstoff kan variere betydelig. Hvor store utslippene fra produksjon av biodrivstoff er avhenger av blant annet av hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av og hvilken produksjonsmetode som benyttes. Biodrivstoff fra avansert råstoff har ofte lavere livsløpsutslipp enn biodrivstoff fra konvensjonelle råstoff. Dette skyldes i hovedsak at man ikke inkluderer utslippene før avfallet samles inn.

Produksjon av biodrivstoff kan også ha andre effekter, som blant annet beslaglegging av arealer som ellers ville blitt brukt til matproduksjon og effekter på biologisk mangfold. Biodrivstoff har som fossilt drivstoff også utslipp av lokal luftforurensning ved forbrenning. Alt biodrivstoff som benyttes for å oppfylle omsetningskravene i Norge må tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. 

Indirekte arealbruksendringer

Indirekte arealbruksendringer (Indirect land use change, ILUC) innebærer at det blir produsert råstoff til biodrivstoff på arealer hvor det tidligere ble produsert mat. Dette medfører at matproduksjonen må flyttes, og dermed må nye jordbruksarealer utvikles.

Dersom denne arealbruksendringen fører til avskoging eller drenering av myr vil dette medføre utslipp av klimagasser. Risikoen for indirekte arealbruksendringer er først og fremst knyttet til biodrivstoff fremstilt av konvensjonelle råstoff (dvs. råstoff som også kan brukes til mat og fôr).

Spesielt biodrivstoff produsert fra palmeolje og andre oljeholdige vekster har høy risiko for ILUC-utslipp. Sukker- og stivelsesholdige vekster har generelt lavere risiko for ILUC-utslipp enn oljevekster, selv om det også er forskjeller mellom vekster, land og produksjonsmetoder.