Mer fornybar kraft er en forutsetning for å nå klimamålene, også i Norge. Vindkraft på land er blant de mest aktuelle energikildene.
Samtidig krever dette en type utbygging som kan gi store arealinngrep og tap av verdifull natur. Det kan i tillegg gi ulemper for naboer og andre brukere av områdene.
Vindkraft til havs har også konsekvenser for viktige natur- og miljøverdier.
Forvaltning av vindkraft
Det er energimyndighetene som har hovedansvaret for forvaltningen av vindkraft.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt ansvar inkluderer tillatelser, konsesjoner og detaljplaner, inkludert Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). NVEs miljøtilsyn for energianlegg har ansvar for å følge opp vindkraft som er under utbygging eller som er i drift. Den praktiske oppfølgingen av havvind er delt mellom Olje- og energidepartementet og NVE.
Miljødirektoratet følger opp vindkraft på et overordnet nivå, og skal sikre et solid kunnskapsgrunnlag, bidra til å utvikle regelverk for konsekvensutredning, konsesjonsregelverk og forvaltningsløsninger for vindkraft til lands og til havs.
På land er miljøforvaltningen direkte involvert i enkeltsaker gjennom statsforvalterne i det enkelte fylke, og kommunene lokalt.
For vindkraft på land er det krav om kommunalt samtykke gjennom en områderegulering etter plan- og bygningsloven.
For havvind utenfor grunnlinjen vil Miljødirektoratet ha en mer direkte rolle også i enkeltsaker.
Vindkraft på land
NVE og Miljødirektoratet har sammen med en rekke andre fagmyndigheter utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag for vindkraft på land. Kunnskapsgrunnlaget er en oppfølging av ambisjonen i stortingsmeldingen om vindkraft på land fra 2019 (Meld. St. 28 (2019-2020) og den etterfølgende Stortingsbehandlingen.
Det felles kunnskapsgrunnlaget finner du på NVEs nettsted:
Havvind
Identifisering av nye områder for havvind
Olje- og energidepartementet ga i 2022 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Oppdraget skulle gjennomføres i samråd med andre direktorater, inklusive Miljødirektoratet. Arbeidet ble sluttført 25. april 2023.
Oppdraget gikk ut på:
- Vurdere om noen av de 13 områdene til havs fra 2012 som ble konsekvensutredet, men ikke åpnet, skal konsekvensutredes på nytt.
- Vurdere om nye områder skal åpnes for energiproduksjon til havs.
- Vurdere om arealutnytting på de to områdene som er åpnet, kan økes.
- Identifiseres areal tilsvarende minimum 30 GW havvind innen 2040.
- Lage en tidsplan som muliggjør for første tildeling av areal for havvind i 2025.
Resultat: 20 mulige områder for havvind
Det ble identifisert 20 mulige områder for havvind spredt langs hele kysten, som foreslås utredet videre. Direktoratsgruppa er enige i videre utredning for 19 av disse 20 områdene.
Miljødirektoratets rolle med havvind
Miljødirektoratets rolle i arbeidet har vært å ivareta miljøverdier i analysen av mulige områder for havvind. Vi har levert kartdata på sjøfugl, sårbare naturtyper, marine verneområder og viktige friluftslivsområder. Sjøfugldata er levert i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (Nina).
Miljødirektoratet mener kunnskap om sjøfuglenes bruk av norske kyst- og havområder har bidratt til at de foreslåtte havvindområdene ligger langt fra kysten, og dermed i god avstand til viktige sjøfuglkolonier.
Det er behov for betydelig økt produksjon av fornybar energi for å nå klimamålene. Derfor er det viktig med god langsiktig miljøovervåking så hensynet til miljø kan ivaretas i videre utvikling av havvind og andre marine næringer.
For området Sønnavind A har Miljødirektoratet tatt dissens
Miljødirektoratet er uenig i at Sønnavind A foreslås som område for havvind. Dette på grunn av konflikter med fugl. Området har middels verdi på sårbarhetsindeks for sjøfugl, men det er i tillegg et svært viktig område for trekkende fugl. Disse trekkende artene er ikke inkludert i sårbarhetsindeksen.
Data fra, og kart over trekkfugl i Norge, er ikke sammenstilt på en måte for sjøfugl at det har kunnet inngå i direktoratgruppas arbeid.
Det er imidlertid hevet over enhver tvil at dette området mellom fastlandet i Norge og Danmark, krysses vår og høst av en stor mengde trekkfugl. Det benyttes også til periodiske trekk av et stort antall gås gjennom hele året utenom hekketiden.
Samlet belastning og internasjonalt arbeid
Det marine økosystemet påvirkes av ulike faktorer. Etablering av vindkraftverk til havs vil introdusere en ny næring i norske havområder. Slik aktivitet må ses i sammenheng med eksisterende interesser og næring, slik som olje- og gassutvinning, fiskeri og havbruk, skipsfart og turisme.
Påvirkninger fra ulike næringer kan ha negative effekter på de samme biologiske komponentene. I tillegg har klimaendringene en påvirkning på økosystemene slik de er i dag. Klimastresset natur vil kunne være mer sårbar for ytterligere menneskeskapt påvirkning.
Totaliteten av dette er kompleks å måle. Vi har behov for mer kunnskap for å studere den samlede belastningen.
Havvind i norske havområder må også ses i sammenheng med eksisterende og planlagt aktivitet i nærliggende havområder, som for eksempel andre lands planer om havvindutbygging i Nordsjøen.
Myndigheter på havvind
Havvindanlegg reguleres etter energiloven eller havenergiloven, der Olje- og energidepartementet (OED) er myndighet.
I lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) § 3-4 punkt 5 er det fastsatt at vilkår om tiltak for å unngå eller avgrense skade eller ulempe for miljø og naturmangfold kan stilles.
Miljødirektoratet har myndighet etter forurensningsloven. Vi kan stille ytterligere krav etter forurensningsloven om vi anser det hensiktsmessig.
Tidligere arbeid med havvind i Norge
Den overordnede politikken for havvind er oppsummert i denne stortingsmeldingen:
Det miljøfaglige grunnlaget for stortingsmeldingen er denne publikasjonen:
Havvind ble først nevnt i stortingsmelding om norsk klimapolitikk i 2006-2007:
I juni 2020 ble to områder åpnet for at det kan søkes konsesjon for vindkraftverk til havs, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II: