Miljødirektoratet har fått i oppgave av Klima- og miljødepartementet (KLD) å veilede om og legge til rette for bruk av kommunale naturregnskap.  

Innholdet på denne siden er ikke en veileder. Innholdet på temasiden vil bli oppdatert i perioden fram til det publiseres en veileder om kommunale naturregnskap. 

Hva er et kommunalt naturregnskap?

Et kommunalt naturregnskap gir oversikt over naturen i din kommune, og hvor den kartlagte, særlig viktige naturen finnes. Regnskapet skal også vise hvor mye og hvilke naturarealer som er bygd ned og hvordan dette naturtapet utvikler seg over tid.  

Et naturregnskap skal gi oss en oversikt over utbredelsen av ulike typer natur (økosystemer), hvilken tilstand naturen er i og hvilke tjenester vi får fra naturen. I dag har vi mest data om utbredelse av natur, og lite data om naturtilstand og økosystemtjenester på kommunenivå. Vi arbeider med å skaffe data som kan si noe om tilstanden i naturen og hvilke tjenester naturen gir til innbyggerne.

Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å bruke naturregnskapet i sin planlegging. Regjeringen har i naturmeldingen oppfordret kommunene til å utarbeide areal- og naturregnskap.

  • Økosystem: Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet (Kilde: Naturmeldingen).
  • Økosystemtjenester (naturgoder): Goder og tjenester som vi får fra naturen. Det er fire hovedkategorier av økosystemtjenester. Vi skiller mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester (Kilde: Naturmeldingen).
  • Naturregnskap: Systematisk og regelmessig oppdatert informasjon om utbredelse av de ulike økosystemene, hvilken tilstand økosystemene er i, hvilke økosystemtjenester naturen gir oss, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
  • Utbredelse av økosystemer: En oversikt over hvor store arealer vi har av ulike typer natur. Det finnes flere måter å dele inn økosystemer på. I dag bruker vi inndelingen i nasjonalt grunnkart for arealanalyse.
  • Tilstand: Økologisk tilstand kan sees på som helsen til et økosystem. Et velfungerende økosystem må ha intakt struktur og funksjon. Når arter forsvinner eller leveområder ødelegges, svekkes økosystemenes evne til å fungere, og dermed også naturens evne til å levere goder og tjenester som mennesker er avhengige av.
  • Nasjonalt naturregnskap: Naturregnskap for hele Norge, publisert som offisiell statistikk av Statistisk sentralbyrå, fra 2026.
  • Offisiell statistikk: Statistikk (tallfestede opplysninger) som omfattes av et nasjonalt statistikkprogram. Offisiell statistikk skal ha allmenn interesse, dekke brede brukerbehov og bidra til allmenn folkeopplysning (Kilde: SSB).
  • Kommunale naturregnskap: En jevnlig oppdatert oversikt over naturen i en kommune og hvordan den endrer seg over tid. Naturregnskapet viser hvilke typer natur kommunen har, og på sikt også hvilken tilstand naturen er i og hvilke goder og tjenester naturen innbyggerne får fra den.
  • Prosjektbaserte naturregnskap: Lages av virksomheter og gir en oversikt over hvordan utbyggingsprosjekter påvirker naturen i prosjektområdene. 
  • Arealregnskap (i kommuneplan): Oversikt over kommunens arealer, i form av faktisk arealbruk og/eller planlagt arealbruk. Arealregnskap kan gi oversikt over utbyggingspotensialet i eksisterende planer og beregninger av behov.
  • Nasjonalt grunnkart for arealanalyse: Et nasjonalt samarbeid om et felles kart som kan brukes som grunnlag inn i ulike arealanalyser, og som også har økosystemtyper som en egenskap i kartet.

Hva inneholder første versjon av kommunale naturregnskap?

Miljødirektoratet vil tilby en felles digital løsning for alle kommuner i Norge. Her kan du søke opp en utvalgt kommune og se naturregnskapet til kommunen i statistikk og kart.

Naturregnskapet skal gi kommunen en oversikt over naturen i kommunen, hvor den kartlagte, særlig viktige naturen finnes, og hvor mye natur som er bygget ned. Vi jobber mot å lansere første versjon av kommunale naturregnskap tidlig i 2027. I den første versjonen av kommunale naturregnskap, vil det ikke være mulig å se hvor naturen kommunen har mistet er på kart. Dette vil bli tilgjengelig i naturregnskapet i løpet av 2027.

For å lage et naturregnskap etter samme mal for alle kommuner i Norge, er vi avhengig av å bruke et felles kartgrunnlag. Kommunale naturregnskap bygger på nasjonalt grunnkart for arealanalyse (grunnkartet) og økosysteminndelingen som er brukt der. Denne inndelingen gir en oversikt på et overordnet nivå, og viser hvor du finner ulike typer natur i din kommune. Den første versjonen av kommunale naturregnskap inkluderer landareal og ferskvann i kommunen, og sjøarealer klassifisert som hav. Bruk av grunnkartet som et felles kartgrunnlag gjør at vi kan sammenligne ulike kommuner.

I tillegg til grunnkartet, vil naturdata, som kan si noe om den viktigste naturen i en kommune, bli inkludert. Dette er: Verdsatte naturtyper, Verneområder, Inngrepsfri natur og Villreinområder. Vi jobber med å inkludere flere relevante datasett frem mot lansering.

Miljødirektoratet skal også lage en veileder om hvordan kommunene kan bruke naturregnskapet i sin overordnede planlegging, blant annet i arbeidet med kommuneplanens arealdel.

Hvordan kan jeg bruke et kommunalt naturregnskap?

Et kommunalt naturregnskap skal gi informasjon som er nyttig for arealplanlegging og naturforvaltning. Et slikt regnskap skal hjelpe kommunene til å ta informerte beslutninger om hvordan de kan bruke arealene i kommunen på en bærekraftig måte som gir minst mulig skade på naturen.

Kommunale naturregnskap gir deg en overordnet oversikt over naturen i din kommune og hvor mye natur som er bygd ned. Et slikt kunnskapsgrunnlag er relevant i flere kommunale planprosesser, blant annet:

  • i arbeidet med arealstrategi og kommuneplanens samfunnsdel.
  • ved oppstarten av arbeidet med kommuneplanens arealdel.
  • arbeid med kommunedelplaner for naturmangfold
  • ved formidling til politikere

Hvordan jobber Miljødirektoratet med kommunale naturregnskap?

Miljødirektoratet har laget en testversjon av kommunale naturregnskap. Siden høsten 2025 har Miljødirektoratet hatt dialog med en referansegruppe, bestående av et utvalg kommuner og fylkeskommuner, som bidrar til utviklingen av det kommunale naturregnskapet. Etter tilbakemeldinger fra referansegruppen, arbeider vi kontinuerlig med å videreutvikle testversjonen.

Den første versjonen av kommunale naturregnskap vil i hovedsak bygge på heldekkende data om areal og økosystemutbredelse. Statistikk for utbredelse av natur og hvor mye natur kommunene har bygd ned, vil bli hentet fra SSB. Etter at den første versjon av kommunale naturregnskap er lansert, vil vi fortsette arbeidet med å videreutvikle naturregnskapene for kommunene. Både tilbakemeldinger fra kommunene og nye datagrunnlag som blir tilgjengelig, vil være viktig i den videre utviklingen av kommunale naturregnskap. Informasjon om tilstand og økosystemtjenester vil bli tilgjengelig etter hvert som datagrunnlaget blir bedre.

Miljødirektoratet skal også utvikle et enkelt analyseverktøy for å vurdere konsekvenser for natur ved planrevisjoner og ved foreslått utbygging av enkeltområder.

Naturkart

Vi jobber også for å skaffe nye naturdata til bruk i naturregnskap. Satellittdata og maskinlæring brukes nå for å produsere et nytt kart som viser fordeling av naturtyper for hele landet på et mer detaljert nivå enn det grunnkartet gir. Dette kartet heter Naturkart, og målet er at kartet skal være klart til bruk i 2027. Naturkart vil inngå som en del av datagrunnlaget i naturregnskapet. Det er også satt i gang flere andre prosjekter som skal gi nye data til kommunale naturregnskap.

Hvilke naturdata kan ikke inngå i et kommunalt naturregnskap? 

Ikke alle naturdata kan inngå i et naturregnskap. Det er noen typer naturdata som det ikke er mulig å føre regnskap på over tid, for eksempel tilfeldige observasjoner av fugler og pattedyr. Det kan også være naturdata som samles inn bare en gang, til et bestemt formål, og som ikke blir vedlikeholdt over tid.

Kunnskap om arter og lokale naturverdier vil være nyttig kommunenes arealplanlegging og naturforvaltning, men vil ikke vises i naturregnskapet. Slik naturinformasjon må kommunen finne i andre kartløsninger som Naturbase eller egne forvaltningsverktøy. 

Bruken av arealregnskap og naturregnskap i planlegging 

Arealregnskap og naturregnskap skal hjelpe kommunene i sin arealplanlegging. Det er viktig at disse to typene regnskap sees i sammenheng på kommunalt nivå.  

Bruken av arealregnskap og naturregnskap i planlegging kan illustreres slik:  

Både arealregnskap og naturregnskap inneholder informasjon som kommunene kan bruke i sin planlegging.  

Arealregnskapet gir en oversikt over hvor store arealer som allerede er satt av til utbygging, hva som fortsatt ikke er utnyttet, hva framtidig behov for arealer er og hvordan dette bør dekkes.   

Naturregnskapet skal gi kunnskap om hvilken natur som finnes i kommunen, hvor mye natur vi har bygd ned og hva som er status i dag. Informasjon fra naturregnskapet skal sammen med andre naturdata gi et overordnet kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan mulige utbyggingstiltak vil påvirke naturen.  

Samarbeid med kommunesektoren og KS  

I 2023 startet KS et forskning- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) om areal- og naturregnskap i kommuner og fylkeskommuner. Gjennom FoU-prosjektet arrangerer KS digitale plenumssamlinger om aktiviteter og resultater fra prosjektet gjennom hele prosjektperioden, som varer ut 2026. Kommunene og fylkeskommunene er sentrale målgrupper for disse samlingene.

Miljødirektoratet deltar i styringsgruppen for prosjektet sammen med KS, Kommunal- og distriksdepartementet og tre fylkeskommuner (Agder, Akershus og Innlandet). For Miljødirektoratet er deltagelse i prosjektet viktig for å få bedre kunnskap om kommunenes behov, få innsikt i erfaringer med bruk av areal- og naturregnskap i kommunene og for å samordne innsats.