Behandling av planforslaget

Høring og behandling av planforslag med konsekvensutredning framgår av kapittel 6 i KU-forskriften og plan- og bygningslovens regler. Se KDDs veileder om konsekvensutredninger for nærmere vurdering av bestemmelsene i forskriften:

Ved behandling av planforslaget skal ansvarlig myndighet:

1.5.1 Vurderinger for å sikre klima- og miljøhensyn

Når ansvarlig myndighet skal vurdere konsekvensutredningen, bør følgende punkter sjekkes ut for å sikre at klima- og miljøtemaene er tilstrekkelig ivaretatt:

  • kontroller om utredningene til planer med planprogram er gjort i henhold til det fastsatte planprogrammet, og i henhold til anerkjent metodikk
  • se på oppstartsmøtereferat og oppstartsvarselet dersom planen ikke har planprogram, og sjekk om avtalte tema er utredet i henhold til anerkjent metodikk
  • kontroller om det er gjennomført feltundersøkelser, kartlegging eller befaring der det er nødvendig, og/eller hvor det er satt krav om dette i planprogrammet. Se kapittel 3 for krav til kartleggingsmetodikk
  • kontroller om utredningen er gjennomført av personer med relevant fagkompetanse. Se kapittel 3 for krav til fagkompetanse for det enkelte fagtema.
  • vurder om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Dette vil også bli vurdert av høringspartene og en eventuell beslutning om å pålegge tilleggsutredninger kan avventes til etter høringsrunden
  • sjekk hvilke avbøtende tiltak som er foreslått i fagutredningene. Det skal fremgå av konsekvensutredningen hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er eventuelt er forutsatt gjennomført. Se veiledning om dette i kapittel 3, punkt x. På bakgrunn av vurderingen i fagutredningen må kommunen avgjøre hvilke av disse tiltakene som må gjennomføres. Se punkt 1.5.2 om å sette krav om avbøtende tiltak i bestemmelsene
  • sjekk om det er foreslått overvåkningsordninger i fagutredningen. Vurder om det bør settes krav til overvåkningsordninger i bestemmelsene. Se punkt 1.5.2 om å sette krav om overvåkningsordninger i bestemmelsene

1.5.2 Bestemmelser med krav til avbøtende tiltak og overvåkingsordninger

Ansvarlig myndighet skal stille vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det står i KU-forskriften § 29.

I § 29 står det også at ansvarlig myndighet skal der det er nødvendig stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn. Når det stilles krav om overvåkning skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåte, varighet og omfang av overvåkingen.

Dersom kommunen vurderer at det bør gjøres avbøtende tiltak eller at virkninger av planen bør overvåkes, må kommunen ta inn bestemmelser i planen som sikrer at nødvendige forebyggende, avbøtende eller kompenserende tiltak blir gjennomført (plan- og bygningsloven § 12-7). Dersom tiltakene ikke sikres i bestemmelsene, er det ikke juridisk sikret at tiltakene blir gjennomført.

Følgende forhold bør være sikret gjennom planbestemmelsene:

  • hvilke grenseverdier eller andre miljøkvaliteter som skal tilfredsstilles
  • hvilke forebyggende, avbøtende og kompenserende tiltak som skal gjennomføres
  • tidspunkt for når tiltakene skal være gjennomført (rekkefølgebestemmelser)
  • fremgangsmåte, varighet og omfang av en eventuell miljøovervåking

Dette følger av plan- og bygningsloven § 12-7.

Ansvarlig myndighet skal påse at forslagsstiller overholder bestemmelsene. Bestemmelsene må derfor være formulert slik at de gir mulighet for oppfølging og kontroll.

1.5.3 Høringsparter: Vurdere klima- og miljøtema er tilstrekkelig ivaretatt

Det skal settes en frist på minst seks uker, jf. § 25 1.ledd, for å gi uttalelse til planforslaget og konsekvensutredningen.

Miljømyndighetene har et spesielt ansvar for å påse at konsekvensene for klima- og miljø er tilstrekkelig utredet. Med miljømyndighetene menes Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget.

  • Statsforvalteren og fylkeskommunen er høringsparter i alle plansaker.
  • Sametinget er høringspart i saker som berører samiske interesser.
  • Miljødirektoratet og Riksantikvaren er høringsparter i saker hvor miljømyndigheten ikke er delegert til Statsforvalter og fylkeskommunen.

Ved gjennomgang av planforslag og konsekvensutredning, bør følgende punkter sjekkes ut for å sikre at klima- og miljøtemaene er tilstrekkelig ivaretatt:

  • Er utredningene for planer med planprogram, må det kontrolleres om utredningene er gjort i henhold til det fastsatte planprogrammet, og i henhold til anerkjent metodikk.
  • For planer uten planprogram må oppstartsmøtereferat kontrolleres for å sjekke om avtalte tema er utredet i henhold til anerkjent metodikk.
  • Kontroller om det er gjennomført feltundersøkelser, kartlegging eller befaring der det er nødvendig, og/eller hvor det er satt krav om dette i planprogrammet. Se kapittel 3 for krav til kartleggingsmetodikk.
  • Kontroller om utredningen er gjennomført av personer med relevant fagkompetanse. Se kapittel 3 for krav til fagkompetanse for det enkelte fagtema.

Miljømyndighetene skal også gjøre en faglig vurdering av konsekvensutredningene for klima- og miljøtemaene, og vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, samt om planen vil medføre vesentlige konsekvenser for klima- og miljøtemaene.

Dersom planforslaget kan gi vesentlige negative konsekvenser for klima- og miljøtema av nasjonal eller vesentlig regional betydning, kan miljømyndighetene fremme innsigelse til planen. Se rundskriv T-2/16 om Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis.

Lenke til T-2/16

Miljømyndighetene skal også påse at det er tatt inn bestemmelser i planen som sikrer at nødvendige forebyggende, avbøtende eller kompenserende tiltak blir gjennomført. For å sikre at nødvendige tiltak blir gjennomført må det settes krav i bestemmelsene om at tiltakene skal gjennomføres. Manglende bestemmelser i planen kan også gi grunnlag for innsigelse (jf. T-2/16).

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid