3.4 Sette verdi

Det skal settes verdi på både områdetypene/delområdene og ferdselsårene.

Verdien på områdetypene/delområdene settes i utgangspunktet på områdetypen i sin helhet, men befaring og detaljert registrering kan medføre at delområder får ulik verdi. Det viktige er at utreder får fram verdiene og sammenhengene som kan skille alternativer fra hverandre, og gi grunnlag for beslutninger. 

Oversikten under viser prosessen for å verdsette områdetyper/delområder og ferdselsårer:

Dersom områdene er verdsatt tidligere (etter M-98) er det i utgangspunktet ikke nødvendig å verdsette på nytt. Det bør imidlertid vurderes om det er behov for å justere avgrensning eller verdi. Se punkt 1.5.1 for mer veiledning.

Dersom området ikke er verdisatt tidligere skal det verdsettes som en del av konsekvensutredningen. Bruk tabellen i punkt 1.5.3 for å vurdere kvalitetene innenfor hvert delområde. Bruk deretter tabellen i punkt 1.5.4 for å sette verdi på delområdene.

3.4.1 Områder som allerede er registrert og verdsatt etter M-98

Områder som allerede er registrert og verdsatt av kommunene ved bruk av metodikken i M98 skal ha denne verdien som utgangspunkt.

Det er ulik detaljeringsgrad på kommunale friluftslivskart som er laget etter metodikken i M-98. Noen kommuner har kartlagt svært detaljert og har verdisatt små områder og differensiert innenfor større områder. Andre kommuner har gjort en veldig grov kartlegging, og har registrert svært store arealer i de enkelte registreringskategoriene.

Befar området, og gjør en vurdering av om verdien fra M-98 kartleggingen gir et riktig bilde av friluftslivsverdiene i området: 

  • Dersom det kartlagte området er avgrenset og detaljert beskrevet, skal eksisterende verdisetting ikke endres.
  • Dersom ny vurdering av området viser at den overordnede kartleggingen er for grovmasket eller lite detaljert kan det være grunn til å gjøre ny områdeavgrensning og eventuell verdisetting. Dersom man gjennom konsekvensutredningen setter en annen vurdering av verdi skal dette begrunnes godt, se punkt om justering under.
  • Dersom et kartlagt område er satt av som markaområde i kommuneplanen (for eksempel avgrenset med rød strek), og eksisterende kartlegging og verdisetting gjenspeiler dette kan ikke verdien endres. I slike tilfeller er det marka som helhet som er verdien. Et slikt bymarkområde skal ikke deles opp og verdsettes del for del.

Justering av verdi fra friluftskartlegging etter M98

En konsekvensutredning for en reguleringsplan eller et tiltak kan gjøre en mer detaljert vurdering av et friluftsområde enn det som er gjort i en kommunalt heldekkende vurdering. Disse vurderingene er hovedsakelig gjort som skrivebordsarbeid ved hjelp av kart og eksisterende kunnskap. En konsekvensutredning kan derfor gi ny kunnskap som gjør at avgrensning og i noen tilfeller av verdi bør justeres.

I eksemplet nedenfor er et steinbrudd inkludert i et friluftslivsområde som er registrert som et svært viktig friluftsområde. Hele området, inkludert steinbruddet er dermed registrert som stor eller svært stor verdi.

<bilde>

I et slikt tilfelle kan avgrensningen av det eksisterende friluftslivsområdet justeres. Selve steinbruddet kan i konsekvensutredningen settes til ubetydelig. Justering av avgrensning og verdi må begrunnes.

Randsoner og midlertidige anlegg som er innenfor et kartlagt friluftsområde kan framstå som ubetydelige. Disse kan imidlertid ha en funksjon og potensiale for friluftsområdet og skal derfor ikke nedjusteres. Et område som framstår lite attraktivt, kan ha en avgjørende funksjon for at området kan brukes. Eksempel på dette kan være parkeringsplasser, eller oppstillingsplasser for løypemaskiner, som fremstår som lite attraktive i seg selv, men som er viktige for bruken av friluftsområdet.  Et annet eksempel kan være et område som er midlertidig tatt i bruk som lager eller deponi. Slike områder skal ikke automatisk vurderes som ubetydelige eller tas ut av avgrensningen av friluftsområdet.

Utreder må også se på potensialet i et område. Et steinbrudd kan ha en tilbakeføringsplan som gjør at området kan bli en mer attraktiv del av friluftsområdet på sikt. Ta kontakt med kommunen for å avklare fremtidig bruk av området.

Dersom verdi skal justeres, bruk tabellene i punkt 1.5.3 og 1.5.4 for å sette verdi på delområdene.  Justering av verdi og avgrensning i konsekvensutredningen endrer ikke verdisettingen i kommunens friluftslivskartlegging.

1.1.1      Verdsettingskriterier for delområder  og ferdselsårer

Bruk kriteriene i tabell 3 for å sette verdi på delområdene og ferdselsårene. Bruk kriteriene så langt de er relevante. Det er ikke alle kriteriene som passer i alle saker, se i så fall bort fra kriterier som ikke er aktuelle å bruke. Gi score til de aktuelle kriteriene basert på beskrivelsen i tabellen og veiledning under tabellen.

Kriteriene viser alle verdiene som kan finnes innenfor et friluftsområde, og skal fange opp både bruksfrekvens, kvalitet og funksjon i et område. Kriteriene skal utdype og forsterke hverandre. Dersom ett kriterium har score 4-5 skal det være utslagsgivende for total score. Dette betyr at kriteriene kun kan forsterke hverandre, men at kriterier med lav score ikke kan trekke ned høy score. For eksempel vil et friluftsområde med stor bruksfrekvens (score 5), få en total score på 5, selv om det ikke er god tilrettelegging i området (score 2). En score på 5 kan altså ikke trekkes ned. Den kan kun forsterkes av de andre kriteriene.

Noen av kriteriene kan tilsynelatende "slå ut" hverandre. Eksempelvis vil et område som får høy score på grunn av få inngrep, naturlig nok få lav score på grunn av lite tilrettelegging. Dette gir imidlertid ikke noen utslag på den totale scoren, i og med at kriteriene ikke kan trekke ned hverandre.

<tabell>

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid