3.6 Vurdere konsekvens

Sett konsekvens for hvert delområde. Bruk konsekvensvifta til å vise konsekvens.

Konsekvensgraden kommer fram ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3 pluss) eller svært stor (4 pluss) miljøforbedring, brukes i hovedsak for områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

 Fargene i konsekvensvifta er beskrevet i figuren under.

<tabell>

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, evt. framstilles i tabell.

3.6.1 Sammenstille konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ.

Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, og avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig.

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig miljøskade, mens de øvrige delområdene "bare" har noe miljøskade. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig miljøskade ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig miljøskader.

For å vurdere samlet vurdering for friluftsliv skal følgende kriterier benyttes:

Konsekvensgrad

Kriterier for samlet vurdering

Kritisk negativ konsekvens

Tiltaket medfører kritisk skade på friluftslivet innenfor influensområdet. Brukes kun for områder med registreringskategorier som er gitt stor eller svært stor verdi.

Overvekt av delområder med konsekvensgrad svært alvorlig konsekvens (4 minus)

Svært stor negativ konsekvens

Konsekvensgrad svært stor negativ betyr at gjennomføring av alternativet medfører forringelse eller ødeleggelse av nasjonalt viktig friluftsliv. Brukes kun for områder med registreringskategorier som er gitt stor eller svært stor verdi.

Overvekt av delområder med konsekvensgrad alvorlig konsekvens (3 minus).

Flere delområder har konsekvensgrad svært alvorlig (4 minus)

Stor negativ konsekvens

Tiltaket medfører stor konsekvens for friluftslivet innenfor influensområdet.

Overvekt av delområder med konsekvensgrad betydelig (2 minus)

Flere delområder med konsekvensgrad alvorlig (3 minus)

Ett delområde kan ha konsekvensgrad svært alvorlig

Middels negativ konsekvens

Tiltaket medfører betydelig konsekvens for friluftslivet innenfor influensområdet

Overvekt av delområder har konsekvensgrad noe konsekvens (1 minus).

Flere delområder har konsekvensgrad betydelig (2 minus)

Ett delområde kan ha konsekvensgrad alvorlig (3 minus)

Ingen delområder er gitt svært alvorlig konsekvensgrad.

Noe negativ konsekvens

Tiltaket medfører noe konsekvens for friluftslivet innenfor influensområdet. Lite konflikt med friluftsliv innenfor influensområdet.

Delområder har lave konsekvensgrader

Overvekt av konsekvensgrad noe konsekvens (1 minus) og ubetydelig konsekvens (0).

Maks ett delområde kan ha konsekvensgrad betydelig (2 minus)

Ingen delområder er gitt konsekvensgrad svært alvorlig (4 minus) eller alvorlig (3 minus).

Ubetydelig konsekvens

Tiltaket/alternativet vil ikke medføre vesentlige endringer for friluftslivet i 0-alternativet.

Overvekt av ubetydelig konsekvens (0)

Ett delområder kan inneholde konsekvensgrad noe konsekvens (1 minus)

Ingen delområder er gitt svært alvorlig (4 minus), alvorlig (3 minus) eller betydelig (2 minus) konsekvensgrad.

Positiv konsekvens

Benyttes i områder som er gitt ubetydelig eller noe verdi som får noe eller betydelig verdiøkning som følge av tiltaket. Tiltaket/alternativet er en forbedring for friluftslivet i forhold til 0-alternativet.

Overvekt av delområder med positiv konsekvensgrad (1 eller 2 pluss)

Kan kun inneholde delområder med noe negativ konsekvensgrad

Delområder med noe negativ konsekvensgrad (1 minus) oppveies klart av områdene med positiv konsekvensgrad.

Stor positiv konsekvens

Benyttes i områder som er gitt ubetydelig eller noe verdi som får en svært stor verdiøkning som følge av tiltaket. Stor forbedring for friluftslivet i forhold til 0-alternativet.

Overvekt av delområde med svært stor miljøforbedring (4 pluss). Overvekt av delområder med svært positiv konsekvensgrad. Kan kun inneholde delområder med lav negativ konsekvensgrad, delområder med negative konsekvensgrad oppveies klart av områdene med positiv konsekvensgrad.

 

Veiledning til sammenstilling

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema friluftsliv. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema friluftsliv er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema.  

Trykk på boksene for å lese mer:

Mal for å sammenstille konsekvens

Bruk tabellen under som en mal for å sammenstille konsekvens for alle alternativer.

Bruk kriteriene i tabell 6 over, for å finne samlet konsekvens.

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele utredningsområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte friluftsliv og rangering.

<bilde>

3.6.2 Rangering av alternativer

Ranger alternativene basert på samlet konsekvens. Begrunn rangering av alternativer.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for friluftsliv sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

I henhold til Tabell 6 (Kriterier for vurdering av samlet konsekvens for friluftsliv) vil et delområde med svært høye verdi gi et alternativ en samlet høy konsekvens, selv om de andre delområdene har lave verdier. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet høy konsekvens på grunn av flere ulike delområders jevnt over høye verdier. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med høy verdi.

Et eksempel kan være et delområde som inngår som en del av marka, og som i henhold til verdisettingen i denne håndboka skal ha svært høy verdi, men som er svært forringet i dag. En slik situasjon kan fagutreder vurdere at dette delområdet ikke bør være utslagsgivende for rangering av alternativ.

3.6.3 Vurdere usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.

List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.

Utreder skal vurdere om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser. Usikkerhet kan for eksempel skyldes manglende kunnskap om antall brukere som benytter området, for eksempel hvor ofte området blir brukt av de som bor i nærheten. Det kan også skyldes manglende kunnskap om hvordan det aktuelle tiltaket vil påvirke disse naturverdiene og/eller manglende kunnskap om den samlede belastningen på naturverdiene.

3.6.4 Vurdere samlet belastning

Vurder samlet belastning for friluftsområdene i regionen.

Summen av mange små inngrep kan medføre at den samlede belastningen for friluftslivsområdene blir for stor.

Bruk eksisterende kunnskap om andre planer og tiltak i regionen til å vurdere den samlede belastningen for friluftsområdene i kommunen eller regionen. Snakk med kommunen, fylkeskommunen, skoler/barnehager, for å få informasjon om det finnes andre tilsvarende områder i nærheten som kan erstatte friluftsområdet og bruken av dette. Se oversikt i punkt 3.2.1 for kilder til informasjon om friluftsliv.

Dersom området ikke kan erstattes av tilsvarende friluftsområder i nærheten, og det også er andre planer eller tiltak som fører til tap av eller redusert tilgjengelighet til friluftsområder må dette gå frem av utredningen. Jo dårligere dekningsgraden på tilsvarende friluftslivsområder er, jo større er de negative konsekvensene ved å forringe friluftsområdet.

3.6.5 Indirekte virkninger

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.

Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives som en tilleggsvurdering. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid