M-1941 | Konsekvensutredning av kulturmiljø

10.3 Del inn i delområder

Utredningsområdet deles opp for å analysere hvor planen eller tiltaket får størst konsekvenser for kulturmiljø.

Start med et kart der utredningsområdet for kulturmiljøer er tegnet inn. Med utredningsområdet mener vi planområdet og influensområdet. Delområdene innenfor utredningsområdet for dette temaet, kalles kulturmiljøer. Sett deg inn i neste steg i metoden, om å sette verdi, før du starter på dette steget i veilederen. Det er spesielt relevant hvis du skal slå sammen delområder.

10.3.1 Kulturmiljøer

Å avgrense kulturmiljøer er en metode for å vise hvilke områder som er så viktige at en enten bør unngå inngrep, eller la verdiene i miljøet være styrende for utformingen av prosjektet. Kulturmiljøene som du identifiserer og avgrenser, bør inneholde kulturminneverdier som kan være sårbare for tiltaket eller planen.

Når utreder vurderer behovet for å identifisere og avgrense kulturmiljøer, tar du utgangspunkt i de kulturhistoriske verdiene i området, tiltakets art og hvordan det vil virke inn på miljøet. Det innebærer også at tidligere avgrensete verneverdige områder i noen tilfeller kan få en endret avgrensing i denne sammenhengen.

Avgrensingen av et kulturmiljø bør omfatte de viktige kulturhistoriske sammenhengene og helhetene som miljøet inneholder. Utreder kan bruke kulturmiljø som en analyseenhet, der kulturminner som har en innbyrdes kulturhistorisk sammenheng defineres som kulturmiljøer. Der kulturminner utgjør deler av en større sammenheng, er det viktig å sikre denne sammenhengen. Enkeltvis kan de vurderes å ha lav kulturhistorisk verdi, men samlet sett, som kulturmiljø, ha høy kulturhistorisk verdi.

Kulturminner og kulturmiljøer har tilknytning til landskapet gjennom sammenhenger som speiler ressursutnytting, viktige landskapstrekk eller andre stedlige sammenhenger. De fleste kulturminner er knyttet til andre kulturminner og inngår i et kulturmiljø og landskap. Ofte er kulturminner bevisst plassert i landskapet, enten nær bestemte ressurser, for eksempel dyrkbar jord eller vann, eller i forhold til viktige landskapstrekk som høyder og utsiktspunkter.

Utgangspunktet for å identifisere og avgrense et kulturmiljø er å definere den kulturhistoriske sammenhengen som gjør at et kulturmiljø oppfattes som en enhet eller helhet. Utstrekningen av kulturmiljøet avhenger av når denne sammenhengen brytes eller går over i noe annet. Eksempel: Et jordbruksområde omfatter gjerne bebyggelse, dyrka mark, utmark og infrastruktur som samlet gjør dette til et kulturmiljø. I urban sammenheng kan dette dreie seg om en hel bykjerne.

10.3.2  Tiltak og kulturmiljøer

Hvilke typer tiltak og inngrep som blir planlagt kan virke inn på hvordan kulturmiljøer bør avgrenses.

Eksempler:

  • En ny trasé for veg eller jernbane gjennom et åpent landskap kan gripe inn i de store landskapstrekkene og dermed endre hvordan landskapet oppfattes. Den kan også bryte vesentlige kulturhistoriske sammenhenger. Her er det viktig å vise sammenhenger mellom flere kulturmiljøer, og hvordan disse ligger i forhold til det planlagte samferdselsanlegget.
  • Et vindkraftanlegg som er synlig over et stort område, kan endre forståelsen og opplevelsen av et landskap som har få tekniske inngrep fra før.
  • Ta stilling til hvordan tiltaket forholder seg til bylandskapet. Tenkt på hvordan tiltaket påvirker den kulturhistoriske sammenhengen mellom kulturmiljøet og det omkringliggende bylandskapet, som for eksempel kan bestå av karakteristiske bystrukturer, grønnstruktur, enkeltbygg, freda og verneverdige bygninger.
  • Innenfor selve kulturmiljøet er det viktig å tenke på hvordan det nye tiltaket kan bygge videre på kulturmiljøverdiene i byrommene, hvordan skala, form, materialbruk, farge på nye tiltak forholder seg til det øvrige kulturmiljøet og bylandskapet.

10.3.3  Prosessen fram til å avgrense et kulturmiljø

Prosessen består av disse stegene:

  1. Identifisere, beskrive og definere type kulturmiljø
  2. Velge og definere skala
  3. Definere ett sett med kriterier for å avgrense
  4. Visualisere og kartfeste avgrensningen

Identifiser og definer type kulturmiljø

Type kulturmiljø har betydning for hvordan kulturmiljøer skal avgrenses. De vanligste typene kulturmiljøer, med eksempler, finner du i denne oversikten. Listen er ikke uttømmende:

Definer skala

Skalaer kan beskrives på ulike nivåer, og her ser du eksempler på ulike skalaer:

En geografisk skala eller flyhøyde kan brukes for å avgrense et kulturmiljø romlig fra overordnet landskapsnivå til ønsket detaljnivå. Fordeler med å bruke geografisk skala er at avgrensingen kan kartfestes. Den gir dermed et anvendbart analyseverktøy for å vurdere og sette verdi.

En tematisk skala kan brukes for å avgrense en funksjonell sammenheng som er viktig for hvordan en forstår kulturmiljøet.

  • Et jernbanespor eller et veisystem er primært en funksjonell sammenheng som forbinder steder snarere enn hvordan traseen er plassert geografisk.
  • Et industrianlegg kan forstås ut fra hvordan produksjonslinjen har fungert og hvordan verdikjeden er bygd opp (råvare, transport, kraft, foredling, distribusjon).

En tematisk skala kan være anvendbar for å forstå slike sammenhenger og for å holde ulike typer kulturmiljøer fra hverandre der flere typer kulturmiljøer er samlokalisert (jordbruksmiljø, industrisamfunn, arkeologi).

Geografisk skala i byer og tettsteder

En by eller et tettsted inneholder ofte mange verdifulle bygningsmiljøer og enkeltbygninger. Det kan være utfordrende å identifisere og avgrense kulturmiljøer. I noen tilfeller trenger man å vurdere byen eller tettstedet som bylandskap på landskapsnivå, for å få med seg verdifulle kulturhistoriske sammenhenger.

Utreder må redegjøre for, og begrunne, valget av skala og nivåene i skalaen som grunnlag for hvordan kulturmiljøet beskrives og verdivurderes.

Del inn utredningsområdet i fire romlige nivåer. Bruk dem etter behov:

Landskapsnivå

På landskapsnivå vurderes verdien av det overordnede bylandskapet som kulturmiljø og påvirkning av tiltaket på dette overordnede nivået.

Dette gjøres som en tverrfaglig analyse av et team som har både kulturminnekompetanse og landskapskompetanse.

Kulturmiljønivå

Et kulturmiljø i by kan være strukturer som gater, byrom og bebyggelse. Bebyggelse kan igjen være inndelt i kvartaler og gårder. Vi har også uteoppholdsarealer, mangfoldige offentlig rom og urbane bomiljøer.

Vi må ta hensyn til miljø og landskap for steds- eller byutvikling, og se sammenhengen mellom disse, og bebyggelse med kulturminneinteresse.

Bygnings- eller objektnivå

På bygningsnivå eller objektnivå vurderes verdier knyttet til bebyggelsen som enkeltbygg og som bygningsmiljøer, for eksempel et 1800-talls murgårdskvartal, og påvirkningen som tiltaket har på disse bygningsmiljøene.

Bebyggelsen består av bygninger som kan framstå som typer av ulik størrelse, form, høyde, modellering og detaljering. Objekter kan også omfatte andre type kulturhistoriske objekter som grøntanlegg, parker, hager, torg og arkeologiske kulturminner.

Elementnivå

  • På elementnivå vurderes verdier knyttet til elementer som møbleringen i byrommene, og påvirkning av tiltaket på disse elementene.
  • Møbleringen i byrommene er for eksempel gatebelegg, fastmonterte større elementer og installasjoner som industrikraner. Mindre elementer kan være skilt, fontener, trær, lykter og skulpturer. Dette nivået kan også omfatte mobile elementer.
  • Avhengig av tiltakets art og virkning er kulturmiljøene som identifiseres og avgrenses i hovedsak på et mer overordnet eller detaljert nivå.

Dette setter de registrerte kulturminneverdiene inn i en kontekst som ivaretar både bylandskapet, som for eksempel overordnede bystrukturer, detaljer på bygningsnivå og i byrommene.

Velg kriterier for å avgrense kulturmiljøer

Kriteriene for å avgrense et kulturmiljø varierer etter hva som kjennetegner kulturmiljøet. Dersom kulturminner eller kulturmiljøer allerede er freda eller verna, er dette et naturlig utgangspunkt for avgrensing. Det fins også kulturmiljøer som er regulert til spesialområde bevaring eller gitt hensynssone med formål vern.

  • Redegjør for hvilke kriterier som har ligget til grunn for å identifisere og avgrense kulturmiljøer i metodedelen i en konsekvensutredning.
  • Synliggjør hvilke kriterier som vektlegges i beskrivelsen av hvert kulturmiljø.
  • Begrunn hvilke kriterier som har fått større betydning enn andre.

I flere byer og tettsteder har Riksantikvaren, i samråd med fylkeskommuner og kommuner, identifisert kulturmiljøer av nasjonal interesse som du bør tas utgangspunkt i, Riksantikvarens NB!-register. Utreder bør også se om kulturmiljøer og kulturminner er blitt identifiserte og avgrenset i fylkeskommunenes regionale kulturminneplaner og kommunenes kulturminneplaner. Et lite antall kulturmiljøer er freda med hjemmel i kulturminneloven § 20.

Avgrensingen kan i mange tilfeller gjøres med utgangspunkt i spor fra den eldste historien, i form av:

  • kjente automatisk freda kulturminner
  • arkeologiske gjenstandsfunn
  • en vurdering av potensialet for ytterligere funn av automatisk freda kulturminner

Dette kan enten være hovedinnholdet i kulturmiljøet eller delinnhold sammen med spor fra nyere tid.

Historiske forhold som danner utgangspunktet for en avgrensing kan noen ganger avdekkes ved å studere historiske kart og bilder. Det kan bidra til å avdekke sammenhenger, kunnskap og spor som ikke er synlige i dag. Dette er nyttig i byer og tettsteder med lengre utviklingshistorie. I en by kan det også være nyttig å studere eldre byplaner. Dette gir en god oversikt over strukturer som har vært styrende for byens utvikling. Eldre kart kan klargjøre strukturer i landskapet som eiendomsgrenser, veglinjer, utmarksgjerder og geiler, og være nyttige hjelpemidler ved identifisering, registreringer og avgrensinger av kulturmiljøer.

Konkrete fysiske strukturer i landskapet, både menneskeskapte og naturlige, kan ofte brukes for å avgrense kulturmiljøer. For flere av kulturmiljøene vil miljøsammenheng, det at samme type ressurser er i bruk i flere tidsperioder, være viktig.

Avgrensing og identifisering av kulturmiljøer er alltid avhengig av den enkelte fagpersons skjønn og kompetanse. I de fleste tilfeller fins flere mulige alternativer for å avgrense et kulturmiljø. Valg som tas må begrunnes. Redegjør for de prinsippene som har vært viktig i avgrensingsprosessen. Innhent lokalkunnskap for eksempel hos by- eller kommuneantikvarer, museer, frivillige organisasjoner og historielag, og inviter til diskusjon.

Relevante spørsmål når du skal avgrense et kulturmiljø:

  • Har jeg oversikt over kulturminnene som befinner seg i utredningsområdet?
  • Hvilke typer kulturminner fins innenfor plan- og influensområdet?
  • Hvor er det tett med kulturminner?
  • Hvor er de viktige kulturminnene i kommunen?
  • Hvor er de viktige kulturminnene i plan- eller tiltaksområdet og i influensområdet?
  • Hvilke kulturminner har en visuell relasjon og historisk tilknytning til hverandre? Eksempler: Gammel industribygning og arbeiderbolig
  • Har tidligere tiders mennesker plassert sine spor og anlegg bevisst i landskapet? Eksempel: Fangstgroper i tilknytning til elgtrekket, eller bygdeborger på høyder med vidt utsyn.
  • Hva oppfattes som kulturmiljøets lokale særpreg? Hvilke elementer er viktige for å opprettholde det lokale særpreget?
  • Utgangspunktet for en avgrensing kan være der et konkret område tydelig viser:
    • stor tidsdybde; kulturhistorisk kontinuitet i bosetning og/eller annen virksomhet
    • en bestemt tidsepoke som har gitt området et særlig preg, kulturmiljøet viser kronologisk sammenheng
    • landskapstyper som har gitt grunnlag for ei spesiell utvikling
    • at topografien avspeiler naturlige grenser i landskapet
    • ulike typer grenser som forteller om ressurstilgang, økonomiske forhold, administrative forhold og økonomiske sammenhenger i området
    • driftssystem og eiendomsforhold som omgir og viser bakgrunnen for bosetning, økonomiske og andre forhold. Dette kalles funksjonelle sammenhenger.
    • variasjon
    • kulturhistorisk sammenheng
    • sammenheng mellom kulturminner, kulturmiljø og landskap
    • vegetasjon
    • geografisk nærhet
    • bevaringstilstand

Både kriteriene knyttet til tidsdybde og kronologisk sammenheng handler om tid. De skiller seg fra hverandre ved at tidsdybde legger vekt på at et kulturmiljø avgrenses slik at det rommer kulturminner fra en rekke tidsperioder, mens kronologisk sammenheng legger vekt på at alle kulturminnene stammer fra samme tidsepoken.

Visualiser og kartfest avgrensningen

I arbeidet med å utrede er det viktig å avklare hvilke prinsipper som skal brukes til å visualisere og kartfeste kulturmiljøet. Avgrensningen må være lesbar, tydelig, og avspeile faglige valg.

Sjekkliste for å avgrense kulturmiljøer

Å avgrense kulturmiljø er en kompleks prosess. Det er viktig å vise den analytiske prosessen som ligger til grunn for resultatet. På den måten blir resultatet etterprøvbart og logikken synlig.

Dette kan gjøres i sjekklisten under.

Last ned redigerbar sjekkliste i word-fil her:

10.3.4  Beskriv kulturmiljøene som er avgrenset

Når et kulturmiljø er identifisert og avgrenset, må du beskrive kulturmiljøene som er avgrenset.

  • Beskriv dagens situasjon og tolk kulturhistoriske sammenhenger innenfor utredningsområdet. Beskriv kulturhistoriske hovedtrekk innledningsvis, og deretter områdevis de ulike kulturmiljøene som utgjør del av utredningsområdet.
  • Gi en kort, overordnet beskrivelse av kulturhistorien i utredningsområdet, hvor de viktigste kulturminnene og -miljøene trekkes fram.
  • Framstill kulturhistoriske hovedtrekk som setter de sporene som finnes i dag inn i sin historiske sammenheng. Legg vekt på perioder som har satt sitt preg på utredningsområdet slik det framstår i dag. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kan gi et godt grunnlag for en slik beskrivelse. Ved konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel gis en slik overordnet beskrivelse for hele kommunen.

Bruk gjerne følgende komponenter for å tolke, beskrive og vurdere kulturmiljøene som er avgrenset:

  • topografi og landskapsform
  • romlig-estetiske forhold
  • de eldste landskapselementene
  • menneskeskapte strukturer og linjeelementer i landskapet, inkludert bylandskapet
  • bebyggelsesstruktur

For å skildre det historiske bylandskapet, bør du også vurdere:

  • byromsstruktur
  • tomte eller eiendomsstruktur
  • bebyggelsesmønster
  • gate- og plasstruktur
  • grønnstruktur
  • bygningstypologier
  • volum og formspråk
  • farge og materialbruk
  • detaljering

De eldste sporene fra menneskers bruk

De eldste sporene fra menneskers bruk skal beskrive spor etter bruk av utredningsområdet i forhistorien og middelalderen. For eksempel bosettings- og dyrkingsspor, hulveier, gravminner, ruiner, kirker, bygninger eller gatestrukturer fra middelalderen.

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer skal beskrive eiendomsstruktur og -grenser. Eksempler: gjerder, ferdselsårer, jernbanelinjer eller fløtingsrenner langs vassdrag.

Bebyggelsesstruktur

Bebyggelsesstruktur beskriver de geometriske ordningsprinsippene for bebyggelsens plassering i terrenget. Homogen bebyggelsesstruktur: Karré-, lamell-, lineær, punkt eller småhusstruktur. Hetrogen bebyggelsesstruktur er sammensatt av ulike strukturer.

Bebyggelsesstrukturen avspeiler historiske endringer og brudd. Overgangssoner og retningsendringer mellom ulike strukturer kan være viktige å beskrive. Bebyggelsesstruktur kan for eksempel være kvartalsstruktur og gårdstruktur, et boligområde eller et bygningsmiljø.

Byromsstruktur

Byromsstruktur, eller byromsnettverk, omfatter rommet mellom bygningene. Det utgjør både private og offentlige soner. Denne infrastrukturen består blant annet av gater, plasser, parker, blågrønne områder og fortauer.

10.3.5 Beskriv kulturhistorien og kulturmiljøer i by

Kunnskapsgrunnlaget etableres ved å beskrive og forstå hvordan natur- og kulturbetingede forutsetninger har formet dagens omgivelser i en by. På grunnlag av utredningsområdets karakter gjennomgås hovedtrekkene i historien med utgangspunkt i geografiske nivåer, tidsperioder og valg av tema. Den historiske gjennomgangen er et kunnskapsgrunnlag for å synliggjøre hvordan et bylandskap har utviklet seg fram til i dag, og hvilke historiske spor som gjør seg gjeldende i bybildet.

Bruk en tid-rom-matrise til å sortere, lagre og formidle informasjon om utredningsområdets historiske innhold og sammenhenger på ulike geografiske nivå. Se skjemaet nedenfor. De tre sentrale parameterne i matrisen er tema, tid og rom. Disse kan organiseres på forskjellig måte ut fra kunnskapsbehovet.

  • Tema er for eksempel utviklingsmessige perioder, viktige fortellinger, næringsgrunnlag, prosesser og hendelser som har formet omgivelsene.
  • Tidsinndelingen bør omfatte utviklingshistoriens hovedpunkter, milepæler og spesifikke inndelinger av stedets historiske utvikling i kronologisk rekkefølge. Langs matrisens horisontale akse beskrives utviklingen ut fra ulike undersøkelsesnivå, rom eller flyhøyder.

En tid-rom-matrise brukes til å beskrive den historiske utviklingen i en by, som ofte er kompleks. Matrisen under kan brukes for å sortere den historiske utviklingen i en by:

Last ned redigerbar matrise i word-fil her:

Beskrivelsen av dagens situasjon er en tolkning av hvordan byens historiske utvikling har hatt betydning for byens stedsidentitet og lesbarhet. Den viser hvilke kulturmiljøer og kulturhistoriske karaktertrekk som er sentrale for å forstå og oppleve bylandskapet i dag.

Analyseverktøyet DIVE kan også brukes til å gjøre en slik stedsanalyse. DIVE er et analyse- og prosessverktøy for bruk i blant annet arealplanlegging og konsekvensutredninger.

Riksantikvaren har laget en veileder for bruk av DIVE:

Pil til venstre - gå til forrige steg Forrige Neste Pil til høyre - gå til neste steg

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid