M-1941 | Konsekvensutredning av kulturmiljø
10.4 Sette verdi
Verditabellen for kulturmiljø hjelper deg å angi verdier for delområdene ut fra deres egenskaper.
10.4.1 Hvordan sette verdi?
Når delområdenes kvaliteter skal vurderes må det gjøres på en helhetlig måte ved bruk av vurderingskategorier.
- Hvilke kategorier er mest relevante for hvert enkelt delområde?
- Skal verdivurderingen gjøres på bakgrunn av en eller flere kategorier?
- Finn fram til hvilke verdier vi tillegger kulturmiljøene vi har registrert og avgrenset.
- Ranger disse verdiene.
- Finn allerede gjennomførte verdivurderinger:
- for eksempel for bygninger som er fredet ved eget vedtak
- kulturmiljøer som er oppført i Riksantikvarens NB!-register over kulturmiljøer i by av nasjonal interesse
- Finn fylkeskommunale oversikter og kommunale kulturminneplaner
- Mange kulturminner er ikke verdivurdert, og da må dette gjøres som en del av konsekvensutredningen.
I verdivurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn.
Det er vanlig å organisere verdiene i tre hovedgrupper:
Hvilke kunnskaper kan kulturmiljøet gi oss?
Kulturminnene og kulturmiljøene har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortida.
Dette kan gjelde ulike forhold som kulturminnene og kulturmiljøenes opprinnelse, bruken og betydningen av dem, menneskers liv, tro og samfunnsforhold generelt og interaksjonen mellom menneske og natur.
Hvilke opplevelser kan kulturmiljøet gi oss?
Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og kan slik sett sies å ha en mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene.
Kulturminner kan gi opplevelser knyttet til for eksempel lokal byggeskikk, arkitektonisk uttrykk, at de inneholder eller har kunstnerisk verdi.
De kan for eksempel gi opplevelser knyttet til hva slags levekår menneskene før oss hadde, vitnesbyrd om hardt arbeid og slit, og undring over ulike livsbetingelser til ulike tider.
Sammen kan kulturminner og kulturmiljøer være med på å gi byer og steder sitt lokale særpreg og skape en følelse av tilhørighet.
Hva kan vi bruke kulturmiljøet til?
Bruksverdiene er en verdikategori som har fått økt oppmerksomhet. Verdiskaping knyttes både til det økonomiske så vel som det kulturelle, sosiale og miljømessige.
Kulturminnenes eller kulturmiljøenes verdi kan ivaretas og økes gjennom ny og/eller endret bruk, men de kan også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.
Når kulturminner og kulturmiljøer vurderes som bruksressurs, vektlegger vi for eksempel økonomien i å bruke eksisterende bygningsmiljøer og anlegg framfor å bygge nytt. I tillegg til vurdering av lønnsomhet, bør en vurdere miljøulemper og klimabelastning ved riving og nybygging.
10.4.2 Veiledning til verdisetting
De ulike kategoriene for å sette verdi kalles vurderingskategorier. Målet med å bruke vurderingskategoriene er å finne fram til hvilke verdier vi gir et kulturmiljø. Disse verdiene er noe som ulike aktører setter på ulike kulturminner eller kulturmiljøer.
I tabellen for verdisetting og verdirangering står de forskjellige verdiene i den loddrette kolonnen helt til venstre. I tabellen kalles de vurderingskategorier.
Du finner en tabell for verdisetting og -rangering nedenfor.
Alle vurderingskategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen for verdirangering, skal brukes på alle typer kulturmiljøer fra alle tidsperioder.
Trykk på overskriftene for å lese mer om vurderingskategoriene:
10.4.3 Verditabell
Bruk verditabellen for å sette verdi.
10.4.4 Verdikart
Lag verdikart som viser verdiene i de ulike delområdene. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.
Verdikartet skal vise verdiene på delområdene og skal dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. Alle arealene innenfor planområdet skal vurderes, og skal fargelegges i henhold til tabellen som viser anbefalt fargebruk på verdikart:
- Avgrensning av området: Markeres med sort, stiplet linje.
- Uten betydning: Grå. R: 217, G: 217, B: 217
- Noe verdi: Gul. R: 255, G: 254, B: 55
- Middels verdi: Lys oransje. R: 254, G: 192, B: 45
- Stor verdi: Oransje. R: 253, G: 112, B: 50
- Svært stor verdi: Rød. R: 175, G: 15, B: 15
Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.
Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi.
10.4.5 Hvordan rangere verdi?
Ranger verdiene eller vurderingskategoriene knyttet til kulturmiljø.
Trekk en konklusjon om hvor store verdiene er ut fra arbeidet med rangering og verdsetting.
- Hvor mye betyr kulturmiljøene for oss?
- Identifiser verdiene knyttet til dem
- Vurder betydningen av disse verdiene
- Prioriter deres verdi for oss
Når vi rangerer verdiene brukes et felles kriteriesett. Det finner du som hjelpetekster i tabellen for verdivurdering.
Vurder om et kulturmiljø oppfyller en eller flere av de ulike verdiene eller vurderingskategoriene i venstre kolonne, og på hvilket nivå. Rangeringen avgjør hvor på skalaen du plasserer verdiene du har tilskrevet kulturmiljøene. Skalaen går fra lav til høy verdi, altså fra uten betydning til svært stor verdi. Merk at du i tillegg skal vurdere plassering innenfor trinnene i skalaen. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta.
Et kulturmiljø representerer en eller flere av de verdiene eller vurderingskategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen. Det er ikke nødvendigvis slik at et kulturmiljø som representerer mange av vurderingskategoriene automatisk rangeres med svært stor verdi. Det kan også finnes kulturmiljøer som i hovedsak omfattes av en av vurderingskategoriene, men der denne rangeres med svært stor verdi.
Verdikategoriene i verdisettingsskjemaet er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Rekkefølgen er derimot plassert ut fra de tre overordnede verdiene kunnskap, opplevelse og bruk, med kunnskapsverdiene øverst.
Vurder hvilke egenskaper som kjennetegner kulturmiljøet. Egenskapene representerer mer allmenne forhold som kan knyttes til alle typer kulturmiljøer.
Alder, tidsdybde og kontinuitet
- Hvor gammelt er kulturminnet eller kulturmiljøet?
- Viser det utvikling gjennom flere epoker og historiske sammenhenger?
- Et kulturminne eller kulturmiljø kan være verdifullt både fordi det er svært gammelt, fordi det viser tidsdybde (bruk over en lang tidsperiode) eller kontinuitet gjennom en bestemt form for bruk.
- Tidsdybde kan også brukes om en langsiktig utvikling som resulterer i mangfold av form og uttrykk, for eksempel i byer og tettsteder.
Autentisitet og opprinnelighet
Autentisitet betyr grad av ekthet eller opprinnelighet. Begrepet må alltid relateres til noe, som materialbruk, stilart, byggemåte eller tid.
- Er det opprinnelige eller nye materialer?
- Er det brukt gamle håndverksteknikker?
Mangfold og variasjon
Representerer kulturminnet eller kulturmiljøet
- ulike former og funksjoner?
- ulike epoker?
- et mangfold av historier?
Sammenheng og helhet
- Hvilke sammenhenger og helheter inngår kulturminnet i?
- Rommer kulturmiljøet ulike sammenhenger knyttet til tema som tid, etnisitet eller funksjonelle systemer?
- Er det klare strukturelle eller visuelle sammenhenger innad i kulturmiljøet
Dynamikk og endring
Er kulturminnet eller kulturmiljøet preget av:
- ulike typer dynamikk?
- løpende endringer?
- sterke endringskrefter?
Lesbarhet og tydelighet
Representerer kulturminnet eller kulturmiljøet historie
- på en særlig tydelig og pedagogisk måte?
- gjennom særlig store og intense opplevelser?
Verdier som kan gi grunnlag for innsigelse jf T-2/16 inngår i kategoriene Stor eller Svært stor i verditabellen under.
Verdivurderinger i lovverk og offentlige vedtak
For mange av de kulturmiljøene som avgrenses og vurderes i en konsekvensutredning, foreligger det ikke noen verdivurdering på forhånd. Hvis verdivurdering ikke er gjort, skal det gjennomføres som en del av konsekvensutredningen.
For noen kulturminner og kulturmiljøer er det allerede gjort vurderinger.
Automatisk freda kulturminner
Automatisk freda kulturminner er gitt et særskilt vern som grupper, men det skal gjennomføres konkrete verdivurderinger som del av konsekvensutredningen.
Automatisk freda kulturminner er:
- alle kulturminner eldre enn år 1537
- stående bygninger erklært eldre enn år 1650, inkludert kirker, samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
- skipsfunn eldre enn 100 år
For vedtaksfreda og forskriftsfreda bygninger og anlegg er det gjennom fredningsvedtaket gjort en vurdering av at disse er av nasjonal verdi, og dermed hører med til landets viktigste kulturminner. Denne vurderingen skal følges i alle konsekvensutredninger. Les om ulike typer fredning av kulturmiljøer på nettsidene til Riksantikvaren: Fredningsstatus - Riksantikvaren.
Listeførte og andre verdifulle kirker
Vi har rundt 300 kirker bygget i perioden 1650–1850. Disse har en særlig verneverdi som kulturminner.
Ta kontakt med kulturminneforvaltningen for å ivareta antikvariske interesser.
En del kirker bygget etter 1850 har spesiell verneverdi, og er valgt ut og listeført som særlig verdifulle av Riksantikvaren. Disse skal forvaltes på samme måte som kirkene bygget i perioden 1650-1850.
Du kan lese mer om temaet i rundskriv om forvaltning a kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø:
Registre over områder av nasjonal interesse
Riksantikvaren har et register over områder i by og landskap som er av nasjonal interesse. Disse skal ivaretas i konsekvensutredningen.
Verneplaner
Verdivurderinger kan finnes i:
- Nasjonale verneplaner
- Regionale planer for kulturminner og andre regionale planer
- Rapporter fra:
- Samla plan for vassdrag
- Kulturmiljøanalyser
- Kulturhistoriske stedsanalyser
- Kommunedelplaner for kulturminner og andre kommunale planer, inkludert reguleringsplaner
SEFRAK-registeret
Dette registeret inneholder alle bygninger eldre enn år 1900.
Noen fylker har i tillegg verdivurdert de husene som er registrert i SEFRAK-registeret. De er ikke freda, men delt inn i forskjellige verdiklasser.
Hvis kulturminnene er vurdert her, så skal det synliggjøres i konsekvensutredningen.
Merk at kun et lite utvalg eldre bygninger er vedtaksfreda. Det kan derfor forekomme bygninger i SEFRAK-registeret med svært høy verdi.
