M-1941 | Konsekvensutredning av kulturmiljø

10.6 Vurdere konsekvens

10.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Konsekvensvifta brukes til å finne planen eller tiltakets konsekvens for hvert enkelt delområde, basert på vurderinger av verdi og påvirkning.

Konsekvensgraden for kulturmiljø skal først bestemmes for hvert delområde. Det gjøres ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning for hvert kulturmiljø, og plasser disse i konsekvensvifta.

Konsekvensgraden for hvert enkelt delområde eller kulturmiljø skal begrunnes av den som gjennomfører vurderingen. Dette danner grunnlaget for en konsekvensvurdering av samlet konsekvens for kulturmiljø for hvert alternativ som konsekvensutredes.

Denne tabellen viser konsekvensgradene som følger av ulike kombinasjoner av verdi og påvirkning.

  • Svært stor konsekvens (----): R: 0, G: 32, B:96
  • Stor konsekvens (---): R: 0, G: 112, B: 192
  • Betydelig konsekvens (--): R: 0, G: 176, B: 240
  • Noe konsekvens (-): R: 212, G: 255, B: 254
  • Ubetydelig konsekvens (0): R: 251, G: 255, B: 255
  • Noe/betydelig positiv konsekvens (+/++): R: 146, G: 208, B: 80
  • Stor/svært stor positiv konsekvens (+++/++++): R: 0, G: 176, B: 80

Konsekvensvifta er bygd opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan gis mest negativ konsekvensgrad. De kan få svært alvorlig miljøskade.

De mest positive konsekvensgradene, stor eller svært stor miljøforbedring, er forbeholdt områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

  • Fagutreder begrunner konsekvensgraden for hvert delområde.
  • Hvis det er usikkerhet knyttet til vurderingen som er relevant, skal det gjøres rede for den.

Ved en vurdering av konsekvens for kulturmiljøer i by bør du i begrunnelsen av konsekvensvurderingen for det enkelte kulturmiljø også beskrive hvordan konsekvensen av planen eller tiltaket er for disse fire nivåene: Landskap, kulturmiljø, bygning og element.

Vurderingene av både verdi og påvirkning legger nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene beskriver endringer sammenliknet med nullalternativet. Det gjelder både miljøskader og miljøforbedringer. Noen ganger vil det bare være ett alternativ som vurderes mot nullalternativet.

10.6.2 Sammenstill konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet vurdering for kulturmiljø skal følgende kriterier benyttes:

Konsekvensgrad

RGB-farge

Kritisk negativ konsekvens

255, 0, 0

Svært stor negativ konsekvens

192, 0, 0

Stor negativ konsekvens

198, 89, 17

Betydelig negativ konsekvens

255, 192, 0

Noe negativ konsekvens

255, 255, 0

Ubetydelig konsekvens

217, 217, 217

Positiv konsekvens

169, 208, 142

Stor positiv konsekvens

84, 130, 53

10.6.3 Ranger alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for kulturmiljø sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

For eksempel kan et delområde med svært høye verdi gi et alternativ en samlet høy konsekvens, selv om de andre delområdene har lave verdier. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet høy konsekvens på grunn av flere ulike delområders jevnt over høye verdier. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med høy verdi.

10.6.4 Vurder usikkerhet

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Alle kilder til usikkerhet skal synliggjøres og vurderes.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.

List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.

10.6.5  Indirekte virkninger

Virkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.

Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives i en kort tekst. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid