6.1 Innledning til konsekvensutredningen

Før en konsekvensutredning settes i gang, vil det for de fleste planer og tiltak foreligge et planprogram eller melding med utredningsprogram.

Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram setter krav til metodikk og innhold i konsekvensutredningen. Det er viktig at utreder setter seg inn i planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram, slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

6.1.1 Fagkompetanse og metodikk 

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.  

Saksbehandler må selv vurdere kompleksiteten til planområdet, og om det er behov for mer detaljerte spredningsberegninger enn det som finnes av eksisterende informasjon i lufttjenestene.  

Dersom det er behov for nye spredningsberegninger skal disse beregningene gjøres av fagkyndige som har kjennskap til beregningsmetodene. Innledningsvis i konsekvensutredningen skal det beskrives hvem som har utført vurderingene og/eller de nye stedsspesifikke luftkvalitetsberegningene, hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt.  

6.1.2 Nullalternativet

Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av den nåværende miljøstanden og en oversikt over hvordan planområdet antas å utvikles seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennomføres. Dette kalles nullalternativet og skal være definert i planprogrammet. For planer og tiltak uten planprogram må nullalternativet defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 (link) for mer informasjon om hvordan nullalternativet vurderes.  

Nullalternativet brukes som sammenlikningsgrunnlag når du vurderer hvilken påvirkning en plan eller et tiltak vil ha. Nullalternativet er likt for alle fagtema, men hvert fagtema må vurdere hva dette betyr for sitt fagfelt. For luftforurensning omfatter dette en vurdering av dagens luftkvalitetssituasjon for de vedtatte tiltakene og planene som er definert som en del av nullalternativet. 

6.1.3 Alternativer som skal utredes 

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer. Relevante og realistiske alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2.X (link) for mer informasjon om hvordan alternativer vurderes. 

Alle alternativer som er beskrevet i planprogrammet eller melding med utredningsprogram skal utredes. Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på luftforurensning, skal dette begrunnes.   

6.1.4 Influensområdet 

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.  

Influensområdet er:  

• eksisterende luftforurensning som kan påvirke den aktuelle planen. Det vil si områder utenfor utredningsområdet som i dag har aktivitet som kan ha konsekvenser for planen eller tiltaket, for eksempel der det er forurensende virksomheter eller samferdselsanlegg  
• luftforurensning fra den aktuelle planen. Det vil si områder som kan bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel dersom endring av trafikkmønsteret fører til at tilgrensende veger får økt trafikk, og dermed økt luftforurensning 

Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes. 

6.1.5 Avgrensning mot andre fagtema  

Luftforurensning i denne sammenhengen omfatter vurdering av hvordan luftkvaliteten påvirker, og har konsekvens for menneskers helse, og er avgrenset til vurdering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder. Med bebyggelse med slikt bruksformål menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur (som definert i T-1520).  

Luftforurensningens påvirkning på og konsekvens for natur- og friluftslivsverdier vurderes under temaene naturmangfold og friluftsliv. Fagpersoner som utreder disse to temaene må få tilgang til beregninger og kart som viser luftkvalitetssonene i natur- og friluftslivsområder, slik at dette kan vurderes som påvirkning på naturmangfold- og friluftslivsverdier.  

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for plage og negative helsekonsekvenser. Dersom området har støynivåer som overstiger de anbefalte grenseverdiene i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442), skal dette beskrives i utredningen.