1.6 Sett konsekvens

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta (figur 1-15) i kapittel 1.6.1. 

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 1-16) i kapittel 1.6.3. Inkluder vurdering av samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort. 

1.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder 

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensvifta i figur 1-5.  

Konsekvensgrad for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte: 

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.  

De mest positive konsekvensene, stor (3+) eller svært stor (4+) positiv konsekvens, brukes i hovedsak for områder eller delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand. 

Konsekvensen bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta ihht. tabell 1-14 i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. 

Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta. 

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, ev. framstilles i tabell.  

1.6.2 Vurder samlet belastning 

Samlet belastning handler om summen av konsekvensene fra alle delområdene.

Selv om konsekvensen innenfor det enkelte delområdet er moderat, kan summen av de enkelte konsekvensene, og virkningen fra andre påvirkningsfaktorer, gjøre at den samlede belastningen for naturmangfoldet blir omfattende. 

Vurder samlet belastning innenfor influensområdet. Vurder hvordan summen av konsekvensen fra alle delområder virker sammen med virkninger fra andre påvirkningsfaktorer innenfor influensområdet. Kravet om å vurdere samlet belastning ligger i naturmangfoldloven § 10.  

Ta utgangspunkt i konsekvensen for de enkelte delområdene. Vurder hvordan den samlede konsekvensen for influensområdet blir.

Bruk i tillegg informasjonen om andre inngrep innenfor influensområdet, og vurder hvordan planen/tiltaket og andre planer og tiltak innenfor influensområdet samlet sett påvirker naturmangfoldet innenfor influensområdet.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning. 

Vurder også om andre faktorer, som klimaendringer, vil bidra til en ytterligere samlet belastning for naturmangfoldet.  

En vurdering av samlet belastning skal omfatte både tiltakets effekt på de enkelte miljøverdier, og en vurdering av hvordan dette påvirker økosystemet de er en del av.  

Vurder og beskriv: 

• konsekvenser for de enkelte arter og/eller naturtyper innenfor influensområdet 
• konsekvenser for nøkkelarter. Med nøkkelarter menes arter som har en viktig funksjon for økosystemets funksjon, struktur og sammensetning  
• konsekvenser for naturtyper som har en sentral funksjon i økosystemet (for eksempel fordi de er leveområder for truede og nær truede arter), eller som representerer helt spesielle betingelser for enkeltarter 
• hvordan endring av tilstand for disse artene og/eller naturtypene vil påvirke økosystemet de er en del av og dets funksjoner 

En vurdering av konsekvenser for nøkkelarter må redegjøre for hvordan tap av en nøkkelart art kan påvirke økosystemet. For eksempel hvordan tap av en rovfugl som hubro kan påvirke bestanden av byttedyrene.

Her kan det også finnes lokale ressurspersoner som har kunnskap om, og erfaringer med hvilke effekter tidligere inngrep eller tap av arter påvirker økosystemet.

Et annet eksempel kan være hvordan tap av en forekomst av elvemusling påvirker økosystemet i vassdraget. 

Bruk lokalitetsbeskrivelsen i faktaarket til den aktuelle naturtypen i Naturbase for å finne informasjon om naturtypens økosystemfunksjon. I faktaarket finnes informasjon om blant annet økosystemets artsmangfold, tilstand og sammenhenger mellom påvirkning og tilstand.  

Bruk kunnskapen om økosystemfunksjon og vurderingene av økosystemtjenester fra kapittel 1.2.8 og vurder også hvordan den samlede belastningen på naturmangfoldet vil påvirke økosystemets evne til å levere økosystemtjenester.

En slik vurdering skal sikre at vurderingen av samlet belastning ikke bare inkluderer enkelte arter eller naturtyper, men også hvordan økosystemet belastes.  

Dersom vurderingen viser at planen eller tiltaket fører til en økt samlet belastning på naturmangfoldet, skal dette gå frem ved av den samlede konsekvensgraden for planen eller tiltaket. 

1.6.3 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet 

Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til tabell 1-16 basert på konsekvensgrad for delområdene og helhetsvurderingen av samlet belastning.  

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer. 

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.  

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av samlet belastning. Ved å gjøre vurderingen av samlet belastning før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at planen eller tiltaket fører til økt samlet belastning for naturmangfoldet. 

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens. 

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens.  

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med større negativ konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre negativ konsekvens. 

For å vurdere samlet konsekvens for naturmangfold skal følgende kriterier benyttes: 

Ved middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.  

Veiledning til sammenstilling 

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.  

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema naturmangfold. Den samlede konsekvensen og rangeringen for fagtema naturmangfold er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av alle utredningstema (kapittel 11).   

Rangering av alternativer 

Ranger alternativene på bakgrunn av samlet konsekvens. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for naturmangfold sammenlignet med de andre alternativene.  

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene er lik rangering riktig.

Rangering og konsekvens for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag. 

Mal for å sammenstille konsekvens for fagtema

Tabell 1-18 er mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for naturmangfold. 

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele utredningsområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens og rangering av alternativer. 

Last ned redigerbar tabell i word-fil her:

Fagutreders vurdering  

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.

Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvens må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvens.  

1.6.4 Vurdering av naturmangfoldloven

Vurder prinsippene i §§ 8-12 i naturmangfoldloven. 

Formålet med konsekvensutredning av naturmangfold er å sikre at virkningene for naturmangfold blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. I naturmangfoldloven er det forvaltningsmål for arter og naturtyper. Dette går frem av §§ 4 og 5. Målsettingen er at mangfoldet av naturtyper og artene med deres genetiske mangfold ivaretas.   

Naturmangfoldloven kapittel II inneholder også miljørettslige prinsipper som skal sikre at naturmangfold blir vurdert når det fattes beslutninger som berører natur. De miljørettslige prinsippene omfatter:  

• § 8 Kunnskapsgrunnlaget 
• § 9 Føre-var-prinsippet 
• § 10 samla belastning 
• § 11 Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver 
• § 12 Miljøforsvarlige teknikker  

Disse prinsippene skal legges til grunn før det fattes en beslutning. Det innebærer at ansvarlig myndighet må gjøre en konkret vurdering av disse prinsippene før det gjøres vedtak i en sak.  

Det er imidlertid utreder som har best forutsetning for å vurdere flere av prinsippene, og spesielt vurdering av kunnskapsgrunnlaget og beskrivelse av miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder, teknikk og lokalisering.

Dette er vurderinger som også er omfattet av KU-forskriften og som naturlig inngår i en konsekvensutredning. 

Se Veileder til naturmangfoldloven kapittel II for en grundigere veiledning.  

1.6.5 Indirekte virkninger 

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.  

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger. 

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.  

Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte. Indirekte virkninger skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.  

1.6.6 Vurder usikkerhet i konsekvensutredningen 

Gjør en helhetlig vurdering av usikkerhet ved konsekvensutredningen.  

Bruk vurderingen av usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget (kapittel 1.210) og vurdering av usikkerhet ved gjennomføring av avbøtende tiltak (kapittel 1.5.3). Vurder også om det er usikkerhet ved vurderingene av verdi, påvirkning, samlet belastning eller konsekvens.  

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22 og naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.