2.1 Hvordan vurdere klima- og miljøtema

Planprogrammet skal beskrive de temaene og problemstillingene som er viktige for miljø og samfunn i den konkrete saken, og som dermed skal konsekvensutredes. For å finne ut om et tema skal konsekvensutredes må du:

• finne eksisterende kunnskap: Sjekk tilgjengelige databaser og kartløsninger for å få informasjon om planområdet 
• vurdere beslutningsrelevans: Kan temaet få vesentlige virkninger og være beslutningsrelevante for den aktuelle planen?
• vurdere behov for ny kunnskap: Er kunnskapsgrunnlaget godt nok? 

Under gir vi generell informasjon om eksisterende kunnskap, vurdering av beslutningsrelevans og behov for kunnskap. I kapittel 2.2 til 2.11 gis spesifikk informasjon per fagtema.

Finn eksisterende kunnskap

For å finne informasjon om planområdet finnes det mange tilgjengelige databaser. I de neste kapitlene får du en tematisk oversikt over tilgjengelige databaser for klima- og miljøtemaene. Listene over databaser er ikke uttømmende, men gir hjelp til å finne fram i innsynsløsninger med kjente offentlige kilder.

I tillegg til databasene vil det også være relevant å snakke med kommunen, samt lokale lag og foreninger.

Kommunene kan ha egne kart og temaplaner med informasjon om blant annet kulturminner, naturmangfold, miljøplaner og friluftsliv.

Gjeldende planer, både overordnede og detaljplaner, med eventuelt tilhørende konsekvensutredninger kan også gi informasjon.

Sjekk kommunalt planarkiv for å finne planbeskrivelser og utredninger fra andre planer.

Be eventuelt kommunen finne tidligere konsekvensutredninger dersom disse ikke er lagt inn i kommunens planinnsynsløsning.

Lokale lag og foreninger kan ha viktig erfaringsbasert kunnskap om lokale og regionale forhold, og kan ofte sitte på opplysninger som ikke er fanget opp gjennom data registrert i nasjonale databaser. I tillegg kan lokalkunnskap og historikk fra lignende og nærliggende reguleringsplaner gi nyttig bakgrunnsinformasjon.

Vurdere beslutningsrelevans

Konsekvensutredningen er en sentral del av beslutningsgrunnlaget for en planbehandling. Hvilke tema som er beslutningsrelevante, vil variere fra plan til plan. I de neste kapitlene får du en tematisk gjennomgang av når klima- og miljøtemaene kan være beslutningsrelevante og derfor skal konsekvensutredes.

Det er ikke nødvendig å utrede tema som ikke blir vesentlig påvirket. Virkningene av temaene skal likevel beskrives i planbeskrivelsen, men en slik vurdering er mindre omfattende enn tema som konsekvensutredes. Planprogrammet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor et tema anses som beslutningsrelevant eller ikke.

Hvilke fagtema som skal konsekvensutredes bør være et diskusjonspunkt i et oppstartsmøte med den aktuelle kommunen. Forslagsstiller får da et innblikk i kommunens forventinger, og arbeidet med tema til planprogrammet forenkles.

Klima- og miljødepartementets rundskriv T-2/16 kan også brukes til å avgjøres om et tema er beslutningsrelevant. Rundskrivet gir en oversikt over nasjonale og regionale verdier som kan gi grunnlag for innsigelse. Sjekk kapittel 3 i rundskrivet for å få en oversikt over tema som er spesielt aktuelle å konsekvensutrede.  

Behov for ny kunnskap

Planprogrammet skal beskrive om utredningene skal ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap eller om det skal innhentes ny kunnskap. Det må gjøres en konkret vurdering av om eksisterende kunnskapsgrunnlag er godt nok. Forhold som kan påvirke kvaliteten på eksisterende kunnskap er:

• årstall for siste kartlegging
• kilden til kunnskapen/registreringene
• hvis det er grunn til å tro at viktig forhold har endret seg

Dersom det er usikkerhet knyttet til disse punktene, og det er uklart om kunnskapen er god nok, bør en fagkyndig for hvert tema vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap. 

Manglende registreringer i tilgjengelige databaser skyldes mest sannsynlig at området ikke tidligere er kartlagt. Manglende funn i databasene er derfor ikke en god nok begrunnelse for å si at et tema ikke trenger å konsekvensutredes.

Dersom det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, eller dersom det er usikkerhet knyttet til kunnskapen, må det innhentes ny kunnskap. Dette fremgår av forskriftens § 17, 2. ledd. Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse, dette står i forskriftens § 17, 3. ledd.

For klima- og miljøtema er anerkjent metodikk angitt i veileder M-1941. Veilederen setter også krav til hva som er relevant faglig kompetanse for de ulike fagtemaene.