Presentere resultater fra konsekvensutredningen

Hva skal synliggjøres for beslutningstaker?

• Egenskapene ved planen eller tiltaket og hvilke vesentlige virkninger planen eller tiltaket vil medføre for miljø og samfunn, skal beskrives i saksframlegget eller innstillingen til vedtak. Det skal også fremgå hvordan høringsuttalelsene er vurdert og hvilken vekt de er tillagt. Se forskrift om konsekvensutredning § 29.

Hvordan skal beslutningstaker behandle saken?

• Ansvarlig myndighet skal forvisse seg om at oppdatert kunnskap legges til grunn for sluttbehandling av saken. Det gjelder også hvis det går lang tid fra gjennomført høring av konsekvensutredningen til tidspunkt for endelig vedtak. Se § 28.
• Ansvarlig myndighet skal ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser ved behandling av planen eller tiltaket.
• Det skal stilles vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn, dersom det er hjemmel for det i sektorloven, dersom det er hjemmel til det etter sektorloven. Se § 29.
• Ansvarlig myndighet skal stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn, der det er nødvendig. Når det stilles krav om overvåking skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåten og varigheten om omfanget av overvåkingen. Se § 29.
• Vedtaket skal gjøres kjent for offentligheten og berørte myndigheter. Dokumentene skal være elektronisk tilgjengelige på nett, så langt noe annet ikke følger av eller i medhold av lov. Planvedtak skal kunngjøres i samsvar med plan- og bygningsloven §§ 8-4, 11-15 og 12-12. Se forskrift om konsekvensutredning § 30.

Råd om god praksis

• Presentasjonen av konsekvenser bør presenteres som en egen del eller et eget kapittel i saksframlegget eller innstillingen. Fullstendig konsekvensutredning skal legges ved eller gjøres lett tilgjengelig for beslutningstaker.

Konsekvensene bør presenteres for seg i saksframlegget eller innstillingen, for eksempel som en egen del eller et eget kapittel.

Legg ved den fullstendige konsekvensutredningen, eller gjør den tilgjengelig for beslutningstaker digitalt.

Informere tydelig om konsekvensene

De viktigste konsekvensene av en plan eller tiltak må komme tydelig fram. Alternativer til planen eller tiltaket synliggjøres. Negative konsekvenser som kan skape tvil om planen eller tiltaket bør gjennomføres, må ikke underkommuniseres. Konsekvenser som ikke har så stor betydning for beslutningen, kan eventuelt oppsummeres kort.

Presentasjonen av hva som er de mest sentrale konsekvensene for klima- og miljøtemaene skal bygge på vurderingene i de to siste stegene av utredningene for hvert tema. Se metodedelen av denne veilederen: Vurdere miljøkonsekvensene av planen eller tiltaket:

1. Vurdere konsekvensgrad for hvert tema
2. Vurderinger ved sammenstilling av konsekvenser for alle miljøtema.

Tabellen som er foreslått for å sammenstille konsekvenser for alle miljøtema kan være et godt utgangspunkt for presentasjonen, men må suppleres med andre relevante utredningstema som ikke er dekket i denne veilederen for å dekke alle virkninger.  Tabellen viser ikke-prissatte virkninger angitt ved konsekvensgrader og vurderinger. Prissatte virkninger for planen eller tiltaket, for eksempel investeringskostnader, kostnader til avbøtende tiltak, og elementer fra tabellen over som man har valgt å prissette, presenteres i en egen oversikt. Slik at beslutningstaker kan avveie ikke-prissatte mot prissatte kostnader.

Vurderingene av hvert miljøtema viser hva som er de mest sentrale konsekvensene, og hvor store og kritiske miljøkonsekvensene er for de ulike alternativene. Som en del av dette er det særlig viktig å ta hensyn til samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet.

Dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå nasjonale miljømål, eller forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5, bør dette presenteres på en tydelig måte. Andre hensyn som er relevante for beslutningstaker, men som ikke inngår i angitt konsekvensgrad, er omtalt i utredningene for hvert enkelt tema. Trekk frem de vurderingene som er sentrale for beslutningstaker.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å vise konsekvensene gjennom å visualisere konflikter, for eksempel gjennom konfliktkart.

Synliggjør de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Der det foreligger et godt ikke-teknisk sammendrag, kan teksten fra dette brukes som del av saksframlegget eller innstillingen. Se § 17.

Stille krav om overvåking

Ansvarlig myndighet skal der det er nødvendig stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger. Ansvarlig myndighet skal fastsette framgangsmåten, varigheten og omfanget av overvåkingen.

• Vilkår må komme tydelig fram i saksframstilling eller innstilling, og begrunnes.
• De skal si noe om hvordan overvåkingen skal gjennomføres, hvor lenge, eventuelt med hvilken frekvens og omfang overvåkingen skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre den.
• Det bør gå fram av vedtaket hvordan man sikrer at overvåkingskravene blir fulgt opp.

Skille konsekvenser fra avveininger

Saksframlegg eller innstilling bør skille tydelig på hva som er konsekvensene av den aktuelle planen eller tiltaket, og hvilke avveininger man deretter gjør mellom planen eller tiltakets nytte og politiske prioriteringer opp mot konsekvensene.

Sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag

• Hvis det har gått lang tid fra konsekvensutredningen er utarbeidet til vedtak skal fattes, skal ansvarlig myndighet kontrollere at den kunnskapen fremdeles er gyldig. Dette kan for eksempel gjøres ved å sjekke databasene eller andre kilder som data er hentet fra.
• Har deler av planområdet eller områder innenfor influensområdet fått endret status, for eksempel ved vern eller sikring til friluftslivsformål, kan dette endre grunnlaget for konsekvensvurderingen. Dersom en art eller en naturtype har endret status på rødlisten til mer eller mindre truet, kan dette også endre konsekvensvurderingen.
• Ansvarlig myndighet må sjekke at vurderingen av konsekvensene av planen eller tiltaket blir justert i henhold til oppdatert kunnskapsgrunnlag, før saken legges fram for beslutning.

Kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget

• Ansvarlig myndighet skal gjøre en selvstendig vurdering av konsekvensene av planen eller tiltaket.
• Det er ikke tilstrekkelig å kun basere seg på utredning levert av forslagsstiller.

Vurdere høringsinnspill

• Ta hensyn til innkomne høringsinnspill når vedtak skal fattes.
• Saksframlegget eller innstillingen til vedtak skal gjøre for 
  • hvordan innspillene er tatt hensyn til
  • hvilken vekt de er tillagt
• Hvis ansvarlig myndighet ikke er enig i argumentene som framføres, bør det begrunnes.
• Hvis det ikke tas hensyn til argumentene i vedtaket, bør det begrunnes.
• Redegjør for argumenter som ikke tas hensyn til i vedtaket. 

Begrunne beslutningen

• Forskrift om konsekvensutredninger sier ikke noe om hvordan avveininger skal gjøres eller hvilket resultat man skal komme fram til. Det er imidlertid viktig at avveininger begrunnes, slik at det i ettertid ikke finnes noen tvil om hvorfor en beslutning ble som den ble.
• Dersom man vedtar en plan eller et tiltak på tross av store negative konsekvenser, bør det komme tydelig fram hvordan man mener at samfunnsnytten av tiltaket likevel er større. Dette kan også bidra til en ryddigere diskusjon i etterkant, dersom saken er konfliktfylt.

Ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen

• Det skal tas tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsinnspill. Se § 29. Dette betyr at saksgrunnlag eller innstilling må beskrive egenskapene ved planen eller tiltaket og vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og legges til grunn for vedtaket.
• Det betyr også at det skal legges tilbørlig vekt på konsekvensene i avveiningen om planen eller tiltaket skal vedtas eller ikke.
• I enkelte tilfeller er det nødvendig å gjennomføre en planlagt utbygging på tross av betydelige negative miljøkonsekvenser. Dette krever en ryddig begrunnelse, der man ikke underkommuniserer konsekvensene.
• Resultatene av konsekvensutredningen skal også brukes til å planlegge miljøtilpasninger og avbøtende tiltak.