Bruk eksisterende kunnskap
Hva finnes av kunnskap om de ulike miljøfaglige temaene i utredningsområdet?
Ta for deg utredningsområdet til planen eller tiltaket du jobber med:
- Er kunnskapen du har funnet tilstrekkelig til å vurdere virkninger av planen eller tiltaket?
Følg kravene til kunnskapsgrunnlaget i forskrift om konsekvensutredning:
Kilder til miljøinformasjon om naturmangfold
De tre viktigste kildene til informasjon om friluftsliv er:
Begge disse datasettene finnes tilgjengelige i ulike offentlige kartløsninger. I Naturbase er det mulig å filtrere visningen og gjøre søk i data. I tillegg ligger det mye informasjon om naturmangfold som kan være relevant for å vurdere opplevelseskvaliteter.
Mange databaser gir tilleggsinformasjon:
De viktigste kildene til kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er de to nasjonale registrene SEFRAK og Askeladden.
Du finner en oversikt over verktøy fra Riksantikvaren på denne nettsiden:
Informasjon om miljøtilstanden til vannforekomster, om miljømål og planlagte tiltak
Informasjon fra tidligere utredninger
Gjenbruk av miljøinformasjon fra tidligere utredninger kan være nyttig. Ta kontakt med:
Er kunnskapen oppdatert?
Det er viktig at kunnskapsgrunnlaget ikke er for gammelt. Eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale:
- Årstall for siste kartlegging
- Kilden til registreringene
Du har ansvar for å vurdere kvaliteten på dataene du bruker i konsekvensutredningen. Bruk rådene nedenfor når du vurderer dette:
Hvis kunnskapsgrunnlaget er utdatert, må ny kunnskap innhentes.
- Vurder om viktige forhold i området har endret seg siden dataene ble innhentet. Hvis det er tilfellet, skal ny kartlegging eller måling gjennomføres.
- Noen ganger kan tilsynelatende gamle data, fortsatt brukes. I andre tilfeller kan data som er relativt nye være utdaterte, fordi det har skjedd endringer i viktige forhold i området. Dette gjelder også andre typer undersøkelser, for eksempel brukerundersøkelser for friluftsliv.
- Ansvarlig myndighet skal forvisse seg om at oppdatert kunnskap legges til grunn i sluttbehandlingen av en sak. Dette gjelder også hvis det går lang tid fra høring av en plan eller søknad med konsekvensutredning, til tidspunkt for endelig vedtak.
