Metoder for å innhente ny kunnskap

Veilederen svarer på spørsmål om arbeidet med kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks og angir hvilke naturtyper som skal kartlegges etter føringer i:

• stortingsmelding 14 (2015-2016): Natur i livet
• en metode for å fastsette økologisk kvalitet i naturtypelokaliteter

Her vil du også finne detaljert og oppdatert informasjon om når en skal basere seg på DN-håndbok 13-data og hvordan en skal forholde seg til overlappende datasett.

Kriteriene for utvalg og verdisetting av naturtyper bygger på forvaltningsmålet for naturtyper og økosystem i naturmangfoldloven § 4.

Veileder til kartlegging av biologisk mangfold. Inneholder relevant informasjon om både kartleggingsmetode og prioriterte ferskvannslokaliteter. Supplerer DN-håndbok 13. 

Metode for å kartlegge og verdsette spesielle marine naturtyper, og noen nøkkelområder for arter og bestander. Her finnes også naturtyper som er aktuelle for arealforvaltning i strandsonen, for eksempel undervannsenger og bløtbunnsområder i strandsone og poller.

Arter

Feltmetoden for kartlegging av arter går i hovedsak ut på å:

• registrere artene med artsbestemmelse
• stedfeste dem geografisk med koordinater
• registrere andre nøkkeldata som tidspunkt, funksjon, aktivitet og antall

Veileder i arbeidet med å avgrense, kartlegge og verdsette friluftslivsområder i kommunene.

For å innhente ny kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer, er det som regel nødvendig med befaringer for å registrere kulturminner eller kulturmiljøer.

Registrering for bygninger innebærer å se på bygningene utenfra, og registrere deres eksteriør gjennom beskrivelser og foto. I noen tilfeller er det aktuelt å registrere bygninger innvendig.

• Eksempel: Hvis det er avgjørende å få fastslått en bygningsalder, og denne ikke er dokumentert i eksisterende registre.
• Eksempel: Hageanlegg, bebyggelsesstruktur eller tunstruktur er aktuelle å registrere.

Andre typer kulturminner enn bygninger er aktuelle å registrere, der planområdet omfattes av områder som ikke er bebygd, som landbruksområder eller utmark.

En konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljøer angir om det er potensial for funn av slike kulturminner. Men det kan også være aktuelt å gjøre konkrete registreringer. Ofte er gjennomgang av høydemodeller bygd på eventuelle prosjektspesifikke LIDAR-data, en viktig del av forarbeidet. Da er det viktig å vise hvor i utredningsområdet  uregistrerte kulturminner kan finnes. Fagutreder bør undersøke det aktuelle området, og beskrive, kartfeste og fotografere eventuelle ukjente kulturminner.

En fagutreder for en konsekvensutredning kan ikke bruke metoder som kan medføre inngrep i automatisk freda kulturminner. Det er ikke tillatt å registrere for eksempel steinalderboplasser ved å grave prøvestikk, fjerne matjord med gravemaskin i åker, eller stikke i kullgroper eller ildsteder. Hvis det er behov for å registrere med slike metoder, må fylkeskommunen eller Sametinget kontaktes.

Det foreligger ingen standardisert metode for innhenting av ny kunnskap om landskap.

Støyberegninger skal gjøres med de metoder som er angitt i veileder M-2061 (veileder til støyretningslinje T-1442).

Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere elle av firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt.

Veg: Nord2000, Nordisk beregningsmetode 1996, CNOSSOS-EU

Bane: Nord2000, Nordisk beregningsmetode 1996, CNOSSOS-EU

Fly: Til enhver tid siste oppdaterte versjon av et beregningsverktøy i NORTIM-familien, enten NORTIM, REGTIM eller RADTIM og CNOSSOS-EU

Industri: Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993), CNOSSOS-EU

Motorsport: Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993)

Skytebaner: Nordtest (NT ACOU 099). Eventuelt Nord2000 og CNOSSOS-EU

Vindkraft: Nord2000

CNOSSOS-EU er en ny metode utviklet av EU og skal brukes i strategiske støykartlegginger i henhold til forurensingsforskriften. Arbeidet med å tilpasse metoden til norske forhold er ennå ikke ferdigstilt, men metoden kan brukes i tidlig planfase og ved overordnet kartlegging.

Det foreligger i dag ingen standardisert metode for beregning av luftkvalitet. Miljødirektoratet jobber med en standardisering av beregningsmetodikker i forbindelse med revisjon av retningslinje T-1520.

Miljøtekniske grunnundersøkelser brukes for å kartlegge forurensning i grunnen. De skal gjennomføres etter veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og NS-ISO 10381-5 «Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelser av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter». Veiledningen gir føringer for hvordan prøvetakingen skal gjennomføres, og hva som regnes som akseptabel eller uakseptabel forurensning ved ulik arealbruk.

NB: Veilederen (Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn) er beregnet på byggesakstrinnet, og beskriver undersøkelser som er nødvendige for å utarbeide en tiltaksplan for forurenset grunn iht. forurensningsforskriften kap. 2. Tiltaksplanen må være godkjent av kommunen før terrenginngrepene kan starte.