M-1941 | Konsekvensutredning av friluftsliv

3.4 Sett verdi

Bruk verditabellen og verdikriteriene til å sette verdi på delområdene. Både områdetypene og ferdselsårene skal verdsettes. Begrunn verdivurderingen.

Bruk verditabellen og verdikriteriene til å sette verdi på delområdene. Verdien på delområdene settes i utgangspunktet på områdetypene i sin helhet.  Det er viktig at utreder viser til hvilke verdikriterier fra verditabellen som er lagt til grunn for verdivurderingen.

Det er de kun opplistede verdikriteriene som kan brukes for å vurdere verdi. Forhold som omhandler verdi utover disse kriteriene skal ikke verdsettes i fagutredning for friluftsliv. Disse forholdene verdsettes i andre fagutredninger. Se kapittel 3.1.5 for mer informasjon om avgrensning mellom fagtema.

I tillegg til verdikriteriene viser tabellen noen områder som allerede er verdsatt i kraft av sin betydning eller som en del av en kommunal friluftslivskartlegging:

  • bymarker
  • allerede registrerte områder

Disse områdene skal i utgangspunktet ikke verdsettes på nytt gjennom konsekvensutredningen. Se kapittel 3.2.3 for mer informasjon om vurdering av områder som allerede er registrert og verdsatt.

Verditabellen viser tre verdikriterier som brukes for å sette verdi. Trykk på de ulike kriteriene for å lese mer:

Brukerfrekvens er knyttet til antall brukere i området.

Verdikriteriene er ikke eksakte, og i de færreste området finnes det heller ikke eksakte tall på bruk. Det er likevel ikke nødvendig med tellinger av brukere. Kommunen, turistforeninger, lokale informanter, turpostkasser etc. kan bidra til å gi en pekepinn på hvor mange som bruker et område.

Bruksfrekvens vurderes både i en nasjonal skala, og ut fra en lokal/regional skala.

De friluftslivsområdene som har svært mange brukere og tilreisende brukere fra hele landet har svært stor verdi. Dette kan for eksempel være områder som Galdhøpiggen, Besseggen eller Lofoten.

Områder som har mange brukere, og også flere tilreisende regionale brukere, har stor verdi.

Et nærfriluftslivsområde som er svært viktig for befolkningen på stedet kan ha middels verdi. Det er viktig å vurdere bruken av disse områdene i lokal/regional skala. Det vil si at et nærfriluftslivsområde som brukes av en stor andel av befolkningen i et mindre tettsted kan få middels verdi, selv om det har færre brukere enn et mindre viktig område ved en større by hvor det bor flere folk. Det er derfor viktig å ikke bare se på antall brukere, men også andel brukere, og hvordan bruksfrekvensen i området er relativt sett, målt mot andre områder lokalt/i regionen.

Kvaliteten på et område er knyttet til flere forhold. Trykk på de ulike overskriftene for å lese mer:

Betydning er knyttet til om området har symbolverdi eller verdi for læring og undervisning.

Symbolverdi er knyttet til folks stedstilhørighet. Forskning viser at symbolverdien av områder er verdifull for friluftslivsbrukere. For eksempel kan et område ha lange tradisjoner som turmål. Et slikt område blir mer verdifullt enn et funksjonelt tilsvarende område uten denne symbolverdien.

Galdhøpiggen er et eksempel på et område med svært stor/nasjonal symbolverdi, både som turmål og som scene for historien om Peer Gynt. Dovre er et annet eksempel på et annet område med svært stor/nasjonal symbolverdi, både som turmål og som symbol på Norges Grunnlov. Regionale/nasjonale brukere gir en indikasjon på hvor stor betydning området har.

Kunnskapsverdier er knyttet til undervisning og læring. Dersom området er egnet i undervisningssammenheng, eller har spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter kan området få høy score. Det er derfor viktig å undersøke om skoler/ barnehager bruker området i dag.

3.4.1 Verditabell friluftsliv

Bruk kriteriene i verditabellen for å sette verdi på delområdene. Bruk kriteriene så langt de er relevante. Tabellen skal fylles ut for hvert delområde. Bruk veiledningen under tabellen for å sikre rett forståelse av innholdet i hvert kriterium.

Tabellen lister opp kriteriene viser verdiene som kan finnes innenfor et delområde, og skal fange opp verdien i friluftsområdet som helhet. Kriteriene skal utdype og forsterke hverandre. Dersom ett verdikriterium får stor eller svært stor verdi, skal det være utslagsgivende for total score.

Dette betyr at de tre kriteriene kun kan forsterke hverandre, men at ett verdikriterium med lav verdi ikke kan trekke ned høy verdi. For eksempel vil et friluftsområde med høy brukerfrekvens få en total verdi på svært stor, selv om området ikke har en spesiell symbolverdi eller er viktig for læring og undervisning. Stor verdi kan altså ikke trekkes ned i verdi. Den kan kun forsterkes av de andre kriteriene.

Trykk på bildet for å gjøre verditabellen større:

Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen.

Vurder også om delområdet ligger i øvre eller nedre del avverdiskalaen. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdiskalaen.

Last ned bildet uten pil for bruk i konsekvensutredning her:

Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Vurder også den potensielle verdien av friluftsområdet.

Potensiell bruk handler om hvordan et område kan bli brukt hvis det gjøres enkle tiltak for å gjøre området mer kjent, bedre tilrettelagt eller mer tilgjengelig. Potensiell bruk er ikke et eget verdikriterium, men kan likevel være viktig å synliggjøre i utredningen.

Vær realistisk, og forutsett kun enkle tilretteleggingstiltak ved vurdering av potensiell bruk, som for eksempel å lage enkle passasjer eller adkomstmuligheter til et friluftsområde som i dag er lite tilgjengelig.

Bruk kommunens planer for å vurdere potensiell bruk. Dersom det er lagt inn tiltak i en kommunal plan for å oppgradere eller tilrettelegge et område kan dette legges til grunn for vurderingen. I kommuner med stort utbyggingspress bør det vurderes om området i fremtiden vil bli mer attraktivt som følge av befolkningsvekst og behov for flere og større friluftslivsområder.

3.4.2 Verdikart

Verdsett alle delområder og vis dem på et verdikart ved bruk av fargene vist i tabellen under.

Verdikartet skal vise verdiene på delområdene og skal dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. Alle arealene innenfor planområdet skal vurderes, og skal fargelegges i henhold til tabellen som viser anbefalt fargebruk på verdikart.  

  • Avgrensning av området: Markeres med sort, stiplet linje.
  • Uten betydning: Grå. R: 217, G: 217, B: 217
  • Noe verdi: Gul. R: 255, G: 254, B: 55
  • Middels verdi: Lys oransje. R: 254, G: 192, B: 45
  • Stor verdi: Oransje. R: 253, G: 112, B: 50
  • Svært stor verdi: Rød. R: 175, G: 15, B: 15

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha ved utarbeidelse av verdikart.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid